Depresjonsbehandling med rask effekt

For mange kan ventetiden på tradisjonelle antidepressiva kjennes uutholdelig. Infusjonsterapi mot depresjon virker derimot mye raskere – mange merker bedring av humøret i løpet av timer eller få dager, ikke uker. Den hurtige effekten kan bety at du får livsgnisten tilbake langt tidligere enn du trodde var mulig.

Lang ventetid med tradisjonelle metoder

De vanligste behandlingene for depresjon i dag er samtaleterapi og antidepressiva i pilleform. Begge deler krever som regel lang tids behandling før man merker bedring. Det kan ta flere uker og av og til måneder før legemidler som SSRI-antidepressiva begynner å virke ordentlig. For psykoterapi kan det ta enda lenger tid før man oppnår tydelig effekt . Denne ventetiden kan oppleves svært tung for en som allerede sliter. I de første ukene av medisinering kommer ofte bivirkningene med en gang, mens den positive effekten lar vente på seg. For en deprimert person – kanskje med søvnvansker, angst og mørke tanker – kan seks uker føles som en evighet.

Enda mer alvorlig er det at omtrent én av tre pasienter ikke får tilstrekkelig hjelp av dagens standardbehandlinger. Det vil si at et stort antall mennesker ikke opplever nevneverdig bedring av hverken vanlige antidepressiva eller terapi. Disse behandlingsresistente tilfellene står igjen med få alternativer. I mellomtiden kan depresjonen forverre livskvaliteten betydelig og i verste fall føre til tap av håp.

Infusjonsterapi – et nytt håp med rask virkning

Infusjonsterapi mot depresjon er en ny behandlingsmetode som skiller seg fra de tradisjonelle antidepressiva. Det innebærer at pasienten får tilført et legemiddel intravenøst (direkte i blodet) under nøye medisinsk oppsyn. Legemidlet som brukes, har i utgangspunktet vært kjent som et bedøvelses- og smertestillende middel innen anestesi. Rundt år 2000 oppdaget forskere nærmest ved en tilfeldighet at en lav dose av dette middelet kunne gi store og raske forbedringer hos deprimerte pasienter. Dosen er såpass lav at pasienten ikke blir søvnig eller bevisstløs, slik man ville blitt ved full narkose . Pasienten er våken under behandlingen, men kan oppleve en mild drømmeliknende tilstand mens infusjonen pågår.

Det unike med infusjonsterapien er hvor hurtigvirkende den er. Mens vanlige antidepressiva som nevnt må akkumuleres i kroppen over tid, påvirker denne infusjonen hjernen på en annen måte. Forskere mener effekten henger sammen med at legemidlet påvirker hjernens glutamatsystem (et annet signalsystem enn serotonin) og kan stimulere dannelsen av nye forbindelser mellom hjernecellene. Med andre ord åpner behandlingen et “vindu” der hjernen lettere kan omstrukturere seg: Negative tankebaner kan brytes, og nye nervebaner kan dannes. Dette kan bidra til å “nullstille” fastlåste negative tankemønstre som ofte vedlikeholder en depresjon.

Allerede etter én enkelt infusjonsbehandling har man sett at mange pasienter får merkbar symptomlette. Studier indikerer at omtrent 50 % reduksjon av depressive symptomer kan inntre hos pasienter kort tid etter behandling. Noen beskriver det som at det tunge “teppet” av depresjon letter fra sinnet. Professor Ole A. Andreassen ved UiO uttaler at det er «fascinerende at du kan gi behandling til folk som har vært deprimert i flere måneder, og så blir de bra i løpet av kort tid». Dette står i skarp kontrast til tradisjonelle medisiner, der man kanskje etter 6–8 uker fortsatt lurer på om pillene i det hele tatt har effekt.

Rask lindring kan redde liv

For personer med dype depresjoner og spesielt de med selvmordstanker, kan tiden være en kritisk faktor. Dagens antidepressiva tar som nevnt ofte mange uker før de hjelper, og i denne perioden kan pasienten være i akutt fare for å skade seg selv. En raskvirkende behandling kan derfor være livreddende. En studie ved Columbia University viste at infusjonsbehandlingen ga en klinisk signifikant reduksjon i selvmordstanker i løpet av 24 timer hos deprimerte pasienter, noe som var en betydelig bedre effekt enn hos kontrollgruppen som fikk et vanlig beroligende middel. Forskerne bak studien påpeker at «det finnes et kritisk vindu der suicidale, deprimerte pasienter trenger rask lindring», og at tradisjonelle medisiner rett og slett ikke fyller dette vinduet. Infusjonsterapien ser derimot ut til å kunne gi nødvendig akutt hjelp når det virkelig gjelder.

Pasienthistorier og kliniske erfaringer bekrefter også potensialet. Ved Sykehuset Østfold, som var først ute i Norge med å prøve ut infusjonsbehandlingen, har de behandlet nærmere 400 pasienter siden 2020. Avdelingssjef Ingmar Clausen forteller at «med denne behandlingen klarer vi å få mennesker ut av det mørke hullet», selv hos svært alvorlig deprimerte. Slik rask bedring gir ikke bare bedre livskvalitet tidligere, men kan også forhindre tragiske utfall. Pasienter som kanskje hadde mistet håpet, kan plutselig oppleve at tunge tanker slipper taket etter bare en dag eller to. Dette gir dem overskudd og mulighet til å ta tak i livet igjen lenge før en tradisjonell kur ville begynt å virke.

Hvordan foregår behandlingen i praksis?

Selve gjennomføringen av infusjonsbehandling mot depresjon skjer under trygge, kontrollerte former på klinikk eller sykehus. Forløpet kan typisk se slik ut:

• Grundig vurdering: Først vil en lege eller psykiater vurdere om infusjonsbehandling er egnet for deg. Behandlingen tilbys gjerne til de med moderat til alvorlig depresjon, spesielt dersom andre tiltak ikke har gitt effekt. Man må også gjennom en helsesjekk for å utelukke kontraindikasjoner (for eksempel alvorlige hjerteproblemer, ukontrollert høyt blodtrykk o.l.).

• Infusjonen gis: Behandlingen foregår i et rolig rom. Et lite kateter settes inn i armen, og legemiddelet tilføres sakte intravenøst. En typisk økt varer rundt 2 timer totalt, hvorav selve infusjonen varer ca. 40 minutter. Underveis ligger du i en seng eller behagelig stol. Du er våken og ved bevissthet hele tiden, men kan oppleve endret bevissthetstilstand – mange beskriver det som drømmelignende eller “utenfor seg selv” følelser. Dette er forbigående og nøye overvåket av helsepersonell.

• Overvåkning og støtte: Sykepleier og lege følger med på vitale tegn (puls, blodtrykk, oksygen) mens infusjonen pågår, for å sikre at alt går bra. Noen kan kjenne mild angst eller ubehag i løpet av økten. Personalet kan da gi beroligelse og veiledning. Ofte sitter en terapeut eller erfaren behandler sammen med pasienten under infusjonen for å skape trygghet.

• Etter infusjonen: Når dryppet er ferdig kobles det fra, og du hviler en stund til observasjon. Bivirkningene som kan oppstå – for eksempel litt svimmelhet, “rare” sanseinntrykk eller økt blodtrykk – går som regel over i løpet av minutter eller timer. Før du reiser hjem forsikrer man seg om at du føler deg klar. Fordi reaksjonsevnen kan være nedsatt samme dag, anbefales det ikke å kjøre bil rett etterpå.

• Integrering av opplevelsen: Flere behandlere kombinerer infusjonen med samtaleterapi – enten i forkant, under eller like etter behandlingen. Tanken er at den mentale “åpenheten” infusjonen skaper, kan utnyttes terapeutisk. Etter økten vil man ofte diskutere opplevelsene og følelsene som dukket opp, for å forsterke de positive endringene i tankemønstre.

Effektens varighet og behandlingsforløp

Mange opplever altså en akutt bedring i dagene rett etter infusjonsbehandling. Men varer effekten? Erfaringen så langt tyder på at virkningen kan være kortvarig dersom man kun tar én dose. Depresjonen kan gradvis komme tilbake i løpet av uker dersom man ikke følger opp. Derfor gjennomføres infusjonsbehandling som oftest som en serie av behandlinger over en periode, for å konsolidere effekten. For eksempel har Sykehuset Østfold rapportert at noen pasienter trenger 4–6 infusjoner over 2–3 uker for å oppnå full effekt. Etter en slik initial serie kan det bli aktuelt med vedlikeholdsbehandling – det vil si periodiske booster-infusjoner (kanskje én hver måned eller etter behov) for å opprettholde resultatet. Hvilket opplegg som velges varierer individuelt, basert på hvor vedvarende forbedring man får og om symptomene blusser opp igjen.

Kliniske studier tyder på at mange pasienter har god nytte av gjentatte behandlinger: I en undersøkelse forble forbedringen hos en del av pasientene i flere uker etter kun én infusjon. Andre kan trenge regelmessigere påfyll. Det pågår nå forskning for å fastslå optimal behandlingsfrekvens og hvor lenge effekten typisk varer ved vedlikehold. Selv om infusjonsbehandling ikke er en “quick fix” som kurerer depresjon permanent for alle, kan den gi et verdifullt pusterom. Dette “lysløftet” kan brukes som en gyllen mulighet til å komme i gang med andre tiltak – som terapi, fysisk aktivitet og sosiale initiativ – mens depresjonen er brutt. Slik kan infusjonsbehandlingen fungere som en katalysator som hjelper andre behandlinger til å virke bedre.

Det er verdt å nevne at en studie fra USA fant at infusjonsbehandlingen til og med kunne overgå elektrosjokkbehandling (ECT) i effekt hos noen pasienter. ECT er kjent for å ha relativt rask virkning ved svært tunge depresjoner, men i denne studien hadde 55 % av pasientene som fikk infusjoner tydelig bedring etter tre uker, mot 41 % av dem som fikk ECT. Dette tyder på at infusjonsterapi kan bli et reelt alternativ eller supplement til ECT i fremtiden – potensielt med færre bivirkninger og uten behov for narkose og strømstøt.

Er det trygt? – Bivirkninger og sikkerhet

Når man hører at et medikament egentlig brukes som anestesi, er det naturlig å spørre om det er trygt å bruke mot depresjon. Heldigvis viser all erfaring så langt at infusjonsbehandling er trygg når den gis i kontrollerte former av helsepersonell. Legemidlet det er snakk om, har vært brukt i medisinen siden 1970-tallet og er velkjent for legene. “Dette er ikke et farlig medikament,” understreker professor Andreassen – “det brukes i tusenvis av operasjoner hver dag”. Dosene som benyttes for antidepressiv effekt er betydelig lavere enn ved anestesi, så pasienten forblir våken og pustende på egen hånd.

De bivirkningene som kan oppstå under infusjonen, er som regel forbigående og milde til moderate. Vanligst er en følelse av dissosiasjon eller “utrømmelighet” – pasienten kan føle seg litt frakoblet fra seg selv eller omgivelsene mens medikamentet virker. Noen får også kortvarig blodtrykksstigning eller økt puls under behandlingen. Derfor passer man alltid nøye på hjertefunksjon under infusjonen. Enkelte kan kjenne kvalme eller ha svimmelhet etterpå, men dette går som oftest over i løpet av minutter eller få timer. I motsetning til tradisjonelle antidepressiva, som kan gi bivirkninger daglig over lang tid, er altså bivirkningene her primært knyttet til selve behandlingsøyeblikket.

Et annet spørsmål som gjerne dukker opp, er fare for avhengighet. Det aktuelle legemidlet er kjent for å kunne misbrukes som rusmiddel i høye doser, og man ønsker selvsagt ikke å gjøre deprimerte pasienter avhengige av noe. Her er det viktig å skille mellom rekreasjonsbruk og kontrollert medisinsk bruk. I studier og klinisk praksis har det ikke blitt rapportert problemer med avhengighet når infusjonene gis i forsvarlige former av helsevesenet. Pasientene får ikke med seg noe medikament hjem – all behandling skjer under oppsyn. Man blir heller ikke “ruset” i klassisk forstand; opplevelsen under infusjon er særpreget, men langt fra euforisk. De aller fleste tåler behandlingen fint. Likevel frarådes den til personer med aktivt rusmisbruk eller visse psykose-lidelser, da nøye seleksjon av pasienter er viktig for sikkerheten.

Tilgjengelighet og veien videre

Infusjonsbehandling mot depresjon representerer et paradigmeskifte innen psykiatrien, ifølge mange eksperter. Etter hvert som de lovende forskningsresultatene har tikket inn, har det blitt økt press for å ta metoden i bruk. I Norge ble første pasient behandlet med infusjoner i offentlig regi allerede i 2020 (ved Sykehuset Østfold DPS i Moss). Dette skjedde den gang som et forskningsinitiativ og “off-label”-bruk (utenfor legemidlets formelle indikasjon) av engasjerte behandlere. Tilbudet viste seg populært – faktisk så populært at det oppsto lange ventelister av pasienter fra hele landet som ønsket å prøve behandlingen.

Offisielt lot en bredere godkjenning imidlertid vente på seg. Helsemyndighetene ønsket mer dokumentasjon på langtidseffekter og sikkerhet før de kunne gå god for metoden i stor skala. Samtidig begynte flere private klinikker å tilby infusjonsbehandling kommersielt i de største byene, om enn til høye kostnader for pasientene. Denne situasjonen – der et nasjonalt helseproblem ble overlatt til en liten klinikk og private aktører – ble etter hvert ansett som uholdbar.

Nå ser ting endelig ut til å løsne. Etter en grundig metodevurdering har Beslutningsforum (som avgjør hvilke behandlinger som tas inn i spesialisthelsetjenesten) bestemt at intravenøs infusjonsbehandling skal innføres som et tilbud for behandlingsresistent depresjon i norske sykehus. Denne beslutningen kom i august 2025 og markerer et veiskille: Det offentlige helsevesenet sier med dette ja til å tilby infusjonsbehandlingen til pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av andre antidepressive tiltak. I praksis betyr det at om du oppfyller kriteriene (alvorlig depresjon og tidligere behandlingsforsøk uten hell), kan din psykiater henvise deg til infusjonsbehandling ved et sykehus eller DPS som har opplegg for dette.

Det er verdt å merke seg at myndighetene inntil videre har satt visse forbehold: Behandlingen skal foregå i sykehus-/DPS-regi og helst innenfor kliniske studier eller kvalitetsregistre, slik at man samler mer kunnskap underveis. Pasientene informeres nøye om at bruken er “off-label” (utenfor godkjent indikasjon) per i dag, og det skal gjøres en ny vurdering av tilbudet innen utgangen av 2028. Dette viser en balansert tilnærming – man åpner opp for å hjelpe de som trenger det nå, samtidig som man forplikter seg til videre forskning.

For den som sliter med dyp depresjon kan disse nyhetene gi grunn til optimisme. Infusjonsterapi med rask effekt er ikke lenger science fiction, men en reell mulighet også her til lands. Allerede tilbyr flere offentlige sykehus behandlingen i kontrollerte former, og private klinikker finnes for dem som ønsker og har mulighet til det. Hvis du selv eller noen du kjenner har en depresjon som ikke har blitt bedre med vanlige medisiner, kan det være aktuelt å diskutere infusjonsbehandling med legen. Ofte vil det da være snakk om en henvisning til en spesialist som kan vurdere indikasjon nærmere.

Et nytt kapittel i depresjonsbehandling

Oppsummert representerer infusjonsbehandling en banebrytende utvikling: Etter tiår med de samme medisinene som tok lang tid å virke, har man nå et alternativ som gir lynrask symptomlette hos mange pasienter. Den kan gi mennesker livsgnisten tilbake i løpet av dager i stedet for måneder. For noen vil dette bety at de unngår unødige lidelser eller i verste fall redder livet deres. For andre kan det rett og slett gi et sårt tiltrengt håp om bedring, selv om alt annet har mislykkes. Samtidig er det ingen mirakelkur; den inngår som del av et helhetlig opplegg, og man må fortsatt jobbe videre med årsakene til depresjonen gjennom terapi, nettverk og egenomsorg.

Ekspertene er likevel entydige på at dette “nye kapittelet” i psykiatrien gir oss en større verktøykasse. «Jeg håper enda flere pasienter kan få hjelp nå,» sier Clausen ved Østfold sykehus. Forskningen fortsetter for å lære mest mulig om hvem som har best nytte av infusjonsbehandling og hvordan den kan forbedres ytterligere. Men allerede nå tyder dokumentasjonen på at dette verktøyet fungerer godt på kort sikt for mange som ellers stod uten effektive alternativer.

Med infusjonsterapi tilgjengelig kan vi møte depresjon på en ny måte: istedenfor å stå maktesløse mens ukene går, kan vi handle raskt og gi hjelp i løpet av timer. For de som befinner seg i depresjonens grep, er det en oppmuntrende tanke. Rask behandling gir raskere vei tilbake til livet – og det er nettopp det infusjonsbehandling med rask effekt handler om.

Kilder

1. Jakobsen, S. E. & Spilde, I. (2023). Hvorfor får ikke alvorlig deprimerte pasienter denne behandlingen som forskning viser at har god effekt? Forskning.no.

2. National Institute of Mental Health (2024). New Hope for Rapid-Acting Depression Treatment (Science Update).

3. Columbia University Department of Psychiatry (2017). Suicidal Thoughts Rapidly Reduced with Ketamine, Finds Study.

4. Sykehusapotek Nord (2024). Depresjon – råd om antidepressiva.

5. Nye Metoder Beslutningsforum (25.08.2025). Kan ta i bruk ketamin som behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon.

6. Sykehuset Østfold HF (2025). Godkjenner ketamin for behandling av depresjon: – Dette var på tide!