Intravenøs behandling – nytt håp for behandlingsresistent depresjon

Depresjon er en av de vanligste og mest belastende psykiske lidelsene vi har. Hvert år rammes mange tusen nordmenn, og rundt en av tre opplever dessverre at tradisjonell behandling med samtaleterapi og antidepressiva ikke fører fram. For disse kan livet bli en krevende kamp preget av vedvarende symptomer, redusert livskvalitet og i verste fall tilbakevendende selvmordstanker. Behovet for nye behandlingsmetoder har derfor økt i takt med erkjennelsen av at dagens tilbud ikke hjelper alle.

I senere år har en innovativ infusjonsbehandling gitt nytt håp til pasienter med behandlingsresistent depresjon. Denne behandlingen skiller seg fra vanlige antidepressiva ved at den virker svært raskt – ofte i løpet av timer eller få dager – og kan hjelpe mange der tidligere metoder har kommet til kort. I denne artikkelen skal vi forklare hva infusjonsbehandlingen går ut på, hvordan den foregår, hvilken effekt og bivirkninger man kan forvente, og ikke minst: Passer denne behandlingen for deg? La oss finne det ut sammen!

Hva gjør intravenøs behandling mot depresjon?

Intravenøs behandling innebærer at man gir et bestemt legemiddel intravenøst (direkte i blodbanen) i kontrollerte former. Medisinen vi bruker er opprinnelig et bedøvelsesmiddel som har vært trygt i bruk under narkose og smertelindring på sykehus siden 1970-tallet . I denne sammenhengen gis det imidlertid i mye lavere doser, slik at pasienten forblir våken. Medikamentet påvirker hjernens signalsystem på en annen måte enn tradisjonelle antidepressiva: Det blokkerer NMDA-reseptorer for signalstoffet glutamat og utløser en kaskade av effekter i hjernen. Resultatet er blant annet økt frigjøring av glutamat og økt nevroplasticitet, altså hjernens evne til å danne nye forbindelser mellom nerveceller (synapser). Man kan si at behandlingen “åpner et vindu” der hjernen midlertidig blir ekstra formbar og i stand til å bryte ut av fastlåste negative tankemønstre. Dette antas å være en sentral grunn til den raske og kraftige antidepressiva effekten mange opplever.

Det er viktig å understreke at intravenøs behandlingen ikke fungerer på samme måte som SSRI-antidepressiva. Vanlige antidepressiver må tas daglig og bruker gjerne flere uker på å gi effekt – om de i det hele tatt virker. Med intravenøs behandling ser man derimot ofte en markant bedring i løpet av 1–2 dager, selv hos pasienter som har vært deprimerte i måneder eller år. Noen pasienter rapporterer positiv effekt allerede samme dag som infusjonen gis. Denne umiddelbare virkningen gjør behandlingen unik og særlig verdifull for dem som sliter med dyp fortvilelse eller akutte selvmordstanker. Forskning har faktisk vist at intravenøs behandling kan redusere selvmordstanker raskt og uavhengig av den generelle antidepressive effekten .

Hvordan foregår behandlingen?

Selve behandlingsforløpet er nøye planlagt for å ivareta trygghet og skreddersøm. Det starter alltid med en grundig vurdering av pasienten:

• Innledende konsultasjon: Før man kommer i gang, gjennomføres en samtale med lege og/eller psykolog. Her kartlegges din sykehistorie, depresjonens alvorlighetsgrad, tidligere behandlinger og eventuelle andre helseproblemer. Du får også informasjon og kan stille spørsmål. Allerede i denne fasen vurderes det om infusjonsbehandlingen er egnet og trygg for deg – for eksempel er aktiv psykose eller ubehandlet høyt blodtrykk kontraindikasjoner, hvilket betyr at man da må velge andre metoder.

• Medisinsk sjekk: Det gjøres en fysisk legeundersøkelse og nødvendige prøver for å forsikre at du er i god nok allmenntilstand. Har du somatisk sykdom, hjerteproblemer eller bruker faste medisiner, tas det hensyn til dette. Hensikten er å utelukke risikofaktorer før oppstart, slik at behandlingen kan gjennomføres forsvarlig.

• Selve infusjonen: Infusjonsbehandlingen foregår i en klinikk eller sykehus under overvåkning av erfarent helsepersonell. Du møter opp til avtalt tid, og før oppstart må du ha fastet et par timer (man skal møte med tom mage). Under behandlingen sitter eller ligger du komfortabelt i en lenestol eller seng, og en intravenøs kanyle legges inn i armen din. Via denne får du legemiddelet langsomt tilført over ca. 40 minutter. Doseringen tilpasses individuelt etter din kroppsvekt og respons; vanlig mengde tilsvarer kun rundt 0,5–1 mg per kg kroppsvekt  – altså en brøkdel av narkosedoser. Under infusjonen vil du være våken og ved bevissthet, men mange opplever en spesiell drømmeliknende tilstand mens medisinen virker. Noen beskriver det som at tankene flyter fritt, at man ser levende indre bilder eller føler seg litt “utenom seg selv”. Dette er forbigående og avtar når infusjonen avsluttes. Helsepersonell er til stede hele tiden og følger med på puls, blodtrykk og oksygen for å ivareta sikkerheten. Dersom du skulle kjenne på angst eller ubehag underveis, vil teamet støtte deg gjennom det – det er helt normalt at enkelte kan føle seg urolige i øyeblikket.

• Rett etterpå: Når infusjonen er ferdig, blir du værende til observasjon en stund. Ofte hviler pasienten i omtrent 30 minutter før en avsluttende prat med behandlende lege. Siden legemidlet kan påvirke balanse og oppmerksomhet kortvarig, får du ikke lov å kjøre bil samme dag – sørg derfor for å ha transport ordnet. Totalt tar et behandlingsbesøk vanligvis rundt 2 timer fra start til slutt.

• Behandlingsserie: Erfaring og studier tilsier at én enkelt infusjon ofte ikke er nok for varig bedring. Symptomlindringen kan avta i løpet av dager til et par uker etter bare én dose. Derfor tilbys gjerne et kur-forløp på typisk 6 infusjoner fordelt over 2–3 uker. Mange opplever at effekten forsterkes etter hver ny infusjon i serien, og sjansen øker for at bedringen vedvarer. Underveis i en slik serie vil du ha jevnlig oppfølging av teamet, og du kan når som helst avbryte hvis du ikke ønsker å fortsette. Noen pasienter tar deretter vedlikeholdsbehandling med lengre mellomrom (f.eks. månedlige infusjoner) dersom det er behov for å opprettholde effekten over tid.

• Samtaleterapi og oppfølging: Et særtrekk ved denne behandlingsmetoden er at man ofte kombinerer infusjonene med psykologsamtaler før, underveis eller i etterkant. Hos oss er det obligatorisk med en samtale i forkant og en evaluering etter endt infusjonsserie, og vi anbefaler også samtaler underveis. Hvorfor det? Fordi medisinen gjør hjernen mer mottakelig for endring, slik at terapeutisk bearbeiding av negative tanker og mønstre kan ha ekstra god effekt i denne perioden. Mange beskriver infusjonen som en katalysator som “løfter dem ut av mørket”, men det er gjennom videre arbeid med seg selv at man befester de positive endringene. Med andre ord: Medisinen i seg selv er ikke en vidunderkur som fikser alt – den gir deg et vindu av muligheter, som du selv må fylle med meningsfull endring og støtte fra terapi. Etter endt infusjonsbehandling vil du derfor ha en evalueringssamtale med psykolog, der vi sammen legger en plan for veien videre. Dette sikrer at du har oppfølging og tiltak på plass for å bygge videre på fremgangen din.

Hvor effektiv er behandlingen?

Allerede de første kliniske studiene for rundt 20 år siden skapte optimisme: Pasienter som hadde vært dypt deprimerte i lang tid, fikk plutselig en markant bedring kort tid etter en lavdose infusjon. Siden den gang er det gjennomført en rekke studier (både i Norge og internasjonalt) som bekrefter at denne infusjonsbehandlingen kan hjelpe mange. Omtrent 50–70 % av pasienter med behandlingsresistent depresjon oppnår klinisk betydelig forbedring i løpet av den første uken med behandling. En del opplever til og med fullstendig remisjon, altså at depresjonssymptomene forsvinner, selv om dette ofte er midlertidig uten videre oppfølging. Viktig å merke seg er at effekten hos noen kan være kortvarig etter én runde – depresjonen kan blusse opp igjen i løpet av noen uker dersom man ikke fortsetter med vedlikehold eller annen behandling. Derfor forskes det nå på hvordan man best kan forlenge varig bedring, for eksempel gjennom booster-infusjoner eller kombinasjon med andre legemidler.

En spesielt lovende effekt av infusjonsbehandlingen er den raske reduksjonen i selvmordstanker og håpløshet. Flere små studier og meta-analyser har vist at pasienter får mindre suicidalitet allerede få timer til dager etter behandling. Dette er svært betydningsfullt, da tradisjonelle antidepressiva ofte ikke kan gi samme akutte lindring. Infusjonsbehandlingen kan derfor fungere som en livredder i kritiske situasjoner, ved å gi pasienten et mentalt pusterom og motivasjon til å leve videre mens øvrige tiltak får tid til å virke.

Hvordan står denne nye metoden seg mot andre tunge behandlinger som elektrosjokk (ECT)? En fersk amerikansk studie fant at en serie infusjoner med dette legemidlet faktisk ga bedre resultat enn ECT hos pasienter med behandlingsresistent depresjon (55 % responsrate vs. 41 % for ECT etter tre ukers behandling). Det betyr ikke at infusjoner uten videre skal erstatte ECT – men det illustrerer potensialet som ligger i den nye behandlingen. Samtidig har infusjonsbehandling fordelen av å ikke kreve narkose eller innleggelse slik ECT gjør, og de kognitive bivirkningene er langt mildere.

Bivirkninger og sikkerhet

Som med alle behandlinger, følger det også med noen bivirkninger og risikoer – men generelt anses infusjonsbehandling ved depresjon som trygt når det gis av kvalifisert helsepersonell. Legemidlet det er snakk om, har vært brukt i medisin i over 50 år og er godt kjent for legene. I sub-anestetiske doser (altså de lave dosene som brukes mot depresjon) er alvorlige komplikasjoner sjeldne. De fleste bivirkninger er forbigående og milde til moderate og oppstår typisk under selve infusjonen eller like etterpå.

Vanlige bivirkninger inkluderer at man kan føle seg svimmel, ør eller “fjern” under infusjonen. Noen får en følelse av dissosiasjon, dvs. at omgivelsene kjennes uvirkelige eller at man er litt utenfor kroppen – dette henger sammen med den nevnte drømmelignende tilstanden. Videre er det normalt at blodtrykk og puls stiger noe mens medisinen gis . Enkelte kan oppleve kvalme, sløret syn, uro eller hodepine en kort stund. Under oppsyn i klinikken vil slike symptomer håndteres fortløpende; for eksempel kan man få noe mot kvalme ved behov, eller beroligende tilstedeværelse hvis angst melder seg. Bivirkningene gir seg som oftest innen et par timer etter behandlingen, og de aller fleste føler seg tilbake til normal form samme kveld eller neste dag.

Alvorlige bivirkninger er svært uvanlige når behandlingen utføres korrekt. Legemidlet kan i høyere doser påvirke pust og hjertefunksjon, men i antidepressiv dose er denne påvirkningen minimal. Man er våken og puster selv gjennom hele prosedyren, og det medisinske teamet overvåker deg nøye nettopp for å fange opp eventuelle tegn til uønskede reaksjoner . Infusjonsbehandling skal uansett ikke gis uten at nødvendige sikkerhetstiltak er på plass – derfor gjør vi som nevnt grundige vurderinger i forkant. Kontraindikasjoner (helseforhold som gjør behandlingen uegnet) er blant annet visse psykiatriske tilstander som psykose eller bipolare maniske episoder, og uforutsigbare hjerte-kar-tilstander som ustabilt høyt blodtrykk eller alvorlig hjertesykdom. Gravide og ammende tilbys som regel ikke denne behandlingen, da man har begrenset kunnskap om effekten på foster/barn.

Et annet ofte stilt spørsmål er risiko for avhengighet. Det er kjent at visse bedøvelsesmidler kan misbrukes som rusmidler, og medisinen som brukes her, har også potensiale for rekreasjonelt misbruk i store doser. I klinisk kontekst følger man imidlertid strenge protokoller: Doser og hyppighet er kontrollert, og pasientene overvåkes nøye. Erfaring så langt – både internasjonalt og her i Norge – tyder på at avhengighet nærmest ikke forekommer når behandlingen gis i kontrollerte former av helsepersonell. Pasientene får heller ikke med seg medikamentet hjem; all behandling skjer på klinikken. Langtidsbivirkninger er et tema det forskes videre på. Per i dag finnes det lite data om effekter ved mange år med sporadiske infusjoner, men det pågår studier for å følge opp pasienter over tid. Foreløpig konklusjon er at behandlingen har lovende resultater på kort sikt, men at man må høste mer kunnskap om varighet av effekt og eventuelle seneffekter før man kan gi endelige anbefalinger. Dette er grunnen til at helsemyndighetene foreløpig har bestemt at behandlingen i det offentlige helsevesenet kun skal tilbys under visse rammer (f.eks. ved sykehus/DPS, som del av studier og med registrering av resultater).

Passer denne behandlingen for deg?

Denne infusjonsbehandlingen er spesielt aktuell for deg som har en moderat til alvorlig depresjon som ikke har blitt bedre av vanlige medisiner eller terapi. Kanskje har du prøvd flere typer antidepressiva uten tilstrekkelig effekt, eller kanskje bivirkningene av medisinene har vært uutholdelige. Noen har gått i langvarig samtaleterapi som heller ikke alene har klart å løfte depresjonen. Hvis dette kjenner deg igjen, kan infusjonsbehandling være et alternativ verdt å vurdere. Målgruppen er nettopp pasienter med behandlingsresistent depresjon, det vil si der to eller flere standard behandlinger har feilet.

Også enkelte med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) eller langvarige angstlidelser kan ha god nytte av infusjonsbehandling. Det pågår forskning hvor infusjoner kombineres med eksponeringsterapi ved PTSD, med lovende resultater så langt. Noen klinikker (blant annet i utlandet) rapporterer også effekt hos pasienter med kronisk angst som ikke har respondert på vanlig behandling. Dette er likevel nyere bruksområder, og depresjon er per i dag den best dokumenterte indikasjonen.

Samtidig er hver pasient unik – og det er helt avgjørende med en individuell vurdering i forkant. Før du eventuelt får tilbud om infusjonsbehandling hos oss, vil vårt team av erfarne leger og psykologer gå grundig gjennom din sykehistorie, nåværende helsetilstand og behandlingsbehov. Vi gjør dette for å sikre at behandlingen er trygg og riktig for akkurat deg. Kanskje finnes det andre tiltak som bør prøves først, eller kanskje infusjonsbehandling bør kombineres med noe annet i ditt tilfelle. Ærlighet om tidligere sykdommer, medisiner og eventuelt rusmiddelbruk er viktig i denne prosessen – alt for din egen sikkerhet. Dersom konklusjonen er at infusjonsbehandling passer for deg, legger vi opp et løp som er skreddersydd dine behov, og følger deg tett hele veien.

Kort oppsummert

Infusjonsbehandling med dette intravenøse legemiddelet representerer et betydelig fremskritt i behandlingen av alvorlig depresjon. Den virker raskere enn noe annet vi har i verktøykassen i dag, og kan hjelpe mange av dem som tidligere sto uten gode alternativer. Samtidig krever behandlingen faglig oppfølging og en motivert pasient som er villig til å jobbe videre med egen psykiske helse. Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene og lurer på om denne behandlingen kan være noe for deg, anbefaler vi å ta en prat med legen din eller kontakte en klinikk som tilbyr infusjonsbehandling for en uforpliktende vurdering. Ny forskning og erfaring dukker opp fortløpende, og vi går en spennende tid i møte – kanskje kan dette være vendepunktet du har ventet på?

Kilder

1. Norsk Helseinformatikk (NHI.no) – NMDA-reseptorblokkere og depresjon: Bekrefter at blokkering av NMDA-reseptorer (som ved infusjonsbehandling) kan gi nevroplastiske endringer og benyttes klinisk ved behandlingsresistent depresjon.

2. Tidsskrift for Den norske legeforening (2021) – Ketamine for depression – evidence and proposals for practice: Oppsummerer forskningen som viser rask effekt (innen 1–2 dager) av intravenøs ketamin med respons hos ~70 % av pasienter innen 24 timer, samt beskriver vanlige bivirkninger som forbigående dissosiasjon, økt puls og blodtrykk.

3. Sykehuset Østfold (2025) – Godkjenner ketamin for behandling av depresjon: Nyhetssak om at Beslutningsforum har godkjent intravenøs ketamin for alvorlig, behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten. Beskriver behandlingsopplegget (kombinasjon av samtaleterapi og infusjoner), mekanisme (nydannelse av nervebaner) og at korttidsresultatene er lovende.

4. Forskning.no (2023) – Hvorfor får ikke alvorlig deprimerte pasienter denne behandlingen…: Artikkel som forklarer bakgrunnen for ketamin som antidepressiv behandling. Slår fast at rundt en av tre deprimerte ikke hjelper av eksisterende behandling , at ketamin kan stoppe negative tankemønstre (ca. 50 % symptomreduksjon i studier) og gir rask bedring. Inneholder ekspertuttalelser om at stoffet ikke er farlig i riktig dose, da det brukes trygt i anestesi daglig.

5. Rus & Samfunn (2025) – Livet var uutholdelig. Så kom vendepunktet.: Reportasje om en pasient med depresjon og PTSD som fikk livet tilbake med infusjonsbehandling. Forklarer at ketamin (i lav dose) nå brukes i behandling av alvorlig depresjon, angst og PTSD , og at infusjonen skaper et “vindu” av økt nevroplastisitet som må utnyttes gjennom terapeutisk arbeid – “ketamin ordner ikke alt, man er nødt til å jobbe med seg selv”.