Et nytt håp for behandling av depresjon med intravenøs terapi

Depresjon er en alvorlig og utbredt sykdom som rammer rundt 6 % av befolkningen til enhver tid , og er en ledende risikofaktor for selvmord. Tradisjonelle antidepressiva har begrensninger: de tar ofte flere uker før man merker effekt, og så mange som en tredel av pasientene opplever ingen bedring av slike medisiner. Faktisk fortsetter opptil 50 % av deprimerte å ha symptomer til tross for behandling med ett eller flere legemidler . Behovet for nye behandlingsmetoder er derfor stort.

Nå gir en ny behandlingsform håp til dem som sliter: intravenøs behandling med et velkjent legemiddel i lave doser. Denne metoden representerer et paradigmeskifte i depresjonsbehandling  – forskning viser at den kan lindre depressive symptomer i løpet av et døgn eller to. I det følgende presenterer vi de viktigste grunnene til at denne infusjonsbehandlingen anses som et gjennombrudd, med fokus på effekt, sikkerhet og pasientkomfort.

Rask lindring av symptomer

En av de største fordelene med denne intravenøse behandlingen er hvor raskt den virker. Mens tradisjonelle SSRI-antidepressiva ofte trenger uker på å gi merkbar effekt, kan mange pasienter oppleve forbedring i løpet av få timer etter en infusjon. Ofte sees maksimal effekt innen 24–48 timer – en dramatisk forskjell fra konvensjonelle medisiner. Dette betyr at selv pasienter med dyp depresjon og sterke selvmordstanker kan få akutt lindring. I en studie med alvorlig deprimerte pasienter (hvor over 80 % hadde hyppige selvmordstanker) oppnådde 52 % symptomfrihet (remisjon) etter bare tre infusjoner over 11 dager. Halvparten av pasientene som slet med gjentatte selvmordstanker, opplevde også en markant reduksjon i disse impulsene. Så rask effekt er ikke bare mulig – den kan være livreddende for dem som trenger det mest. Pasienter og behandlere beskriver ofte hvordan “tåken letter” kort tid etter behandling, noe som gir et vindu av mulighet til å begynne veien mot bedring.

Hjelper der annet har feilet

Intravenøs infusjonsbehandling av depresjon gir nytt håp for pasienter som ikke har hatt nytte av tradisjonell behandling. Omtrent 30 % av deprimerte oppnår ikke tilstrekkelig effekt av vanlige antidepressiva og terapi – dette kalles behandlingsresistent depresjon (TRD). For denne gruppen har infusjonsbehandlingen vist særlig lovende resultater. Både forskning og klinisk erfaring indikerer at rundt halvparten av pasientene med behandlingsresistent depresjon opplever betydelig symptomreduksjon med denne metoden. Ved Sykehuset Østfold, som var tidlig ute med å tilby infusjonsbehandling, har over halvparten av cirka 300 behandlede TRD-pasienter fått markant symptomforbedring og økt livskvalitet. Tilsvarende internasjonale studier viser at om lag 70 % av pasienter som tidligere ikke har hatt effekt av noe annet, responderer positivt på infusjonsbehandlingen – spesielt når den kombineres med psykoterapi. Dette står i kontrast til det begrensede utbyttet mange hadde av sine tidligere behandlinger, og understreker hvor kraftfullt dette nye tilbudet kan være for dem som ellers sto uten gode alternativer.

Langvarig bedring med vedlikeholdsbehandling

Ikke bare virker infusjonsbehandlingen raskt; den kan også gi relativt langvarig bedring. En enkelt infusjon kan ofte gi effekt som varer utover selve medikamentets tilstedeværelse i kroppen – i enkelte tilfeller i flere uker. For å oppnå varig resultat planlegges gjerne et kortvarig behandlingsforløp: Typisk starter man med om lag seks infusjoner fordelt over 2–3 uker. Mange opplever at depressive symptomer da løsner taket i betydelig grad. Deretter går man over i en vedlikeholdsfase, med oppfølgende “boostere” ved behov – ofte med flere ukers eller måneders mellomrom. Denne strukturerte tilnærmingen, kombinert med tett oppfølging, gjør at en god første respons kan forlenges og stabiliseres over tid. Et nøye planlagt opplegg med gradvis glesing av infusjoner har som mål å hindre tilbakefall og konsolidere bedringen man har oppnådd. I tillegg anbefales det ofte at pasienten får psykososial støtte i perioden etter infusjonene, for eksempel samtaler med psykolog. Slik kan de positive endringene integreres i hverdagen og vare lenger. For mange innebærer dette at de kan gjenoppta arbeid, studier eller sosiale aktiviteter og oppleve en betydelig forbedret livskvalitet på sikt.

Solid forskningsgrunnlag og internasjonal anerkjennelse

Til tross for at metoden er relativt ny innen psykiatrien, står den på et solid fundament av forskning. Per i dag foreligger det over 50 randomiserte kontrollerte studier med til sammen mer enn 3000 pasienter som har undersøkt denne behandlingen mot depresjon. Resultatene er gjennomgående positive: Meta-analyser viser at effekten – målt i symptomreduksjon og andel som responderer – klart overgår effekten av tradisjonelle antidepressiva. Faktisk er behandlingseffekten sammenlignbar med elektrokonvulsiv behandling (ECT, også kjent som elektrosjokk), men infusjonsbehandlingen har en mildere bivirkningsprofil. Denne dokumentasjonen har ført til at anerkjente fagmiljøer omfavner behandlingen. Amerikanske psykiateres forening (APA) har utarbeidet egne retningslinjer for bruk av denne typen infusjonsbehandling , publisert i det ledende tidsskriftet JAMA. Norske klinikere støtter seg også på disse retningslinjene i sine prosedyrer. I USA har bruken økt kraftig de siste årene, og også i Norge blir metoden nå gradvis innført under kontrollerte former innen spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum for nye metoder gjennomgikk nylig all tilgjengelig evidens, og konkluderte med at behandlingen kan tilbys pasienter som har uttømt andre alternativer, parallelt med at man samler mer kunnskap. At metoden både er godt dokumentert og faglig anbefalt internasjonalt, bør gi pasienter trygghet om at de ikke er forsøkskaniner – tvert imot bygger behandlingen på årtiers erfaring fra anestesifeltet og et omfattende forskningsarbeid.

Skånsom og godt tolerert behandling

Mange forbinder behandling av alvorlig depresjon med enten tunge medikamentkurer med daglige bivirkninger, eller invasive tiltak som ECT som krever narkose og kan gi hukommelsesproblemer. Infusjonsbehandlingen skiller seg positivt ut ved å være relativt skånsom for pasienten. Selve infusjonen varer ofte bare rundt 40 minutter og gis i en avslappet poliklinisk setting – det er ingen omfattende inngrep eller narkose. Pasienten er våken underveis, men kan oppleve en mild, drømmeliknende tilstand som går raskt over. Bivirkningene som oppstår akutt under eller rett etter infusjon, er som regel milde og kortvarige. Det er vanligst med forbigående fenomener som lett kvalme, svimmelhet, økt puls eller blodtrykk og eventuelt endret synsopplevelse. Noen kan kjenne på kortvarig forvirring eller urolig følelse mens medikamentet virker, men dette gir seg som oftest i løpet av minutter til timer. Viktigst av alt: I motsetning til mange tradisjonelle antidepressiva, som kan gi langvarige bivirkninger (f.eks. vektøkning eller emosjonell avflatning ), så er bivirkningene her selvbegrensende – de går over av seg selv kort tid etter behandlingen  uten å etterlate plagsomme symptomer i hverdagen. Pasienter trenger dermed ikke bekymre seg for daglig ubehag; de fleste merker lite annet enn kanskje trøtthet samme dag som infusjonen gis. Samlet sett gjør dette at behandlingen oppleves som relativt lett å gjennomføre, selv for sårbare pasienter.

Individuelt tilpasset og helhetlig oppfølging

En annen styrke ved denne behandlingen er måten den integreres i et helhetlig behandlingsforløp. Infusjonene gis under tett medisinsk oppsyn, og doseringen skreddersys den enkelte pasient for optimal effekt og minimal ulempe. Før oppstart gjennomføres en grundig medisinsk vurdering for å sikre at pasienten egner seg og for å tilpasse dosen til vekt, almenntilstand og eventuelle andre sykdommer. Under selve behandlingen legger klinikkene stor vekt på pasientens komfort og trygghet: Man sitter gjerne i en god lenestol eller seng, kan ha på en øyemaske og lytte til beroligende musikk, mens medisinsk personell overvåker puls og blodtrykk. Dette reduserer stress og angst under infusjonen og bidrar til en positiv opplevelse. Etter hver infusjon blir pasienten fulgt opp av teamet – man evaluerer effekten og fanger opp eventuelle bivirkninger eller reaksjoner. For å legge til rette for langvarig bedring, kombineres medikamentell behandling ofte med psykoterapeutisk støtte. Mange klinikker tilbyr psykologsamtaler eller gruppeterapi parallelt med infusjonsforløpet. Slik hjelp til å bearbeide tanker og følelser underveis kan forsterke og forlenge den antidepressive effekten. Behandlingen blir altså ikke gitt i et vakuum; den inngår som del av en helhetlig plan der pasientens fysiske og mentale velvære ivaretas før, under og etter infusjonene . For pasienten betyr dette at man ikke står alene om prosessen – et kompetent tverrfaglig team er der hele veien, noe som skaper trygghet og øker sjansen for et godt resultat.

Trygghet i fokus: skånsom behandling uten avhengighet

For oss har sikkerhet og komfort høyeste prioritet. Behandlingen utføres med et velprøvd legemiddel i nøye tilpassede doser, og forskning viser at den ikke er vanedannende når den gis under medisinsk tilsyn. Dette legemiddelet har vært brukt i medisin siden 1970-tallet, så vi kjenner dets egenskaper svært godt – behandlingen regnes da heller ikke som noe eksperiment; tvert imot er det et velkjent og gjennomtestet legemiddel som brukes på en ny måte. Brukt i en kontrollert, klinisk setting er risikoen minimal. Forskere og avhengighetseksperter påpeker at det blir feil å sammenligne denne type sporadiske, lave dose-behandlinger med f.eks. daglig bruk av vanedannende opioider eller angstdempende midler – farmakologisk og empirisk støtter ikke data en slik sammenligning. Tvert imot tyder både teori og kliniske studier på svært lav risiko for avhengighet ved medisinsk bruk på denne måten. De fleste opplever kun milde, forbigående bivirkninger – for eksempel lett kvalme eller svimmelhet – om de i det hele tatt merker noe . Under hele behandlingen er du omgitt av kvalifisert helsepersonell som passer på deg, og du kan føle deg trygg på at du er i gode hender gjennom hele forløpet. Kort sagt vektlegges sikkerhet fra start til slutt: fra grundig screening i forkant, via overvåking under infusjonen, til nøye oppfølging i etterkant. Målet er at du som pasient alltid skal føle deg ivaretatt, og at behandlingen skal oppleves så trygg og skånsom som mulig – uten fare for å skape nye problemer.

Kilder

• Lowan H. Stewart m.fl., Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon, Tidsskr Nor Legeforen (2025).

• Ketamin.no (EmmaSofia), Ofte stilte spørsmål om ketaminbehandling.

• Andreas W. Blomkvist, Forsiktig innføring – ikke et uansvarlig eksperiment, Dagens Medisin (19.09.2025).

• Siw Ellen Jakobsen, Nå er ketamin godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge, forskning.no (17.01.2020).

• Michigan Medicine, Ketamine’s promise for severe depression grows… (Feb 2024)  .

• Ketamin.no, Ofte stilte spørsmål, “Hvor raskt virker ketamin?”, “Hvor mange behandlinger trengs?”, “Hvor effektivt er ketamin mot depresjon?”, “Trenger man annen behandling?”.

• Tidsskr Nor Legeforen, Ketaminbehandling ved TRD – begrensninger ved antidepressiva , behandlingsopplegg og miljø.