Intravenøs behandling mot depresjon – 10 ting du bør vite

1. Depresjon er utbredt og behandling kan være utfordrende

Depresjon rammer mange – nye behandlingsmetoder prøves ut for dem som ikke får hjelp av tradisjonell terapi.

Depressive lidelser er blant de vanligste psykiske helseutfordringene. Anslagsvis 5 % av befolkningen opplever en depressiv episode i løpet av et år, og rundt 20 % vil oppleve en depressiv lidelse i løpet av livet. Selv om det finnes flere effektive behandlingsformer (som samtaleterapi og antidepressive legemidler), er alvorlige depresjoner ofte vanskeligere å behandle, og flere opplever lite eller ingen bedring av standard behandling. Faktisk anslås det at mellom 11 000 og 18 000 nordmenn hvert år lider av behandlingsresistent depresjon – altså depresjon som ikke responderer på tradisjonelle antidepressiva eller terapi. Dette tilsvarer opp mot ca. 30 % av de med alvorlig depresjon. Med andre ord: det er et stort behov for nye behandlingsalternativer for dem som ikke får hjelp av dagens metoder.

Dagens antidepressiva kan også ha begrenset effekt og tar lang tid før de virker. Ofte må man vente 2–4 uker før antidepressiva gir effekt, og selv da er effekten gjerne moderat. I tillegg sliter mange med plagsomme bivirkninger av medisinene. Disse faktorene bidrar til at mange pasienter ikke får tilstrekkelig hjelp. Derfor retter forskere og klinikere oppmerksomheten mot nye behandlingsmetoder som kan virke raskere og bedre, spesielt for dem som ikke har nytte av tradisjonell behandling.

2. Et nytt håp: infusjonsbehandling for behandlingsresistent depresjon

For personer med depresjon som ikke blir bedre av vanlige medisiner eller terapi, tilbyr en ny type infusjonsbehandling et lovende håp. Dette innebærer at man får intravenøs behandling (IV) – altså tilførsel av et legemiddel direkte i blodbanen gjennom et drypp. Denne metoden har de siste par tiårene seilt opp som et banebrytende tiltak mot alvorlig depresjon som ikke responderer på annen behandling. Studier og kliniske erfaringer viser at infusjonsbehandlingen kan gi hurtig og markant symptomlindring hos mange pasienter der alt annet har feilet. Pasienter rapporterer for eksempel at selvmordstanker kan avta raskt i intensitet og hyppighet etter infusjonsbehandling  – noe tradisjonelle antidepressiva sjelden oppnår like raskt.

Det aktive legemidlet som brukes i infusjonen, er opprinnelig et anestesimiddel (bedøvelsesmiddel) som har vært i bruk siden 1970-tallet. I lave doser har dette medikamentet vist seg å ha en kraftig antidepressiv effekt. Fordi legemidlet i utgangspunktet er utviklet for anestesi (narkose), gir det en endret bevissthetstilstand under behandlingen – mange pasienter beskriver det som en litt drømmende eller “utenfor seg selv” opplevelse, men på en trygg og kontrollert måte under tilsyn av helsepersonell. Denne effekten er forbigående og avtar kort tid etter infusjonen.

Det er verdt å merke seg at infusjonsbehandling mot depresjon fortsatt er relativt nytt innen psykiatrien, både internasjonalt og i Norge. Interessen er likevel stor blant både pasienter og fagfolk, fordi de kliniske resultatene så langt har vært oppløftende. I Norge har denne behandlingen frem til nylig kun vært tilgjengelig som utprøvende behandling ved et fåtall private klinikker og ved én offentlig avdeling (Sykehuset Østfold). Men i august 2025 besluttet de regionale helsemyndighetene at intravenøs infusjonsbehandling kan tas i bruk i spesialisthelsetjenesten for behandlingsresistent depresjon. Det betyr at behandlingen nå gradvis vil bli mer tilgjengelig under kontrollerte former i helsevesenet. Pasientene må imidlertid ha forsøkt andre godkjente behandlinger uten tilstrekkelig effekt først, og de skal informeres om at denne metoden per i dag brukes utenfor legemidlets opprinnelige indikasjon.

3. Et velkjent legemiddel i ny bruk

Den aktive medisinen som gis i infusjonsbehandlingen, har altså vært kjent i mange år som et trygt anestesilegjemiddel innen kirurgi. Det unike er at i lav dose ser denne medisinen ut til å løfte depressive symptomer dramatisk hos noen pasienter. Forskningen de siste 20 årene oppdaget denne uventede antidepressive effekten da legemidlet ble gitt til pasienter – og siden har interessen økt. I 2019 ble en nesespray basert på en variant av samme medikament godkjent i USA og EU for depresjon, og også i Norge (2020) fikk en slik nesespray formell godkjenning. Norske myndigheter valgte likevel å ikke ta den i bruk i offentlig behandling med det første, blant annet fordi kostnadene var høye og effekten måtte veies opp mot eksisterende behandlinger. I stedet har man i Norge fortsatt med den intravenøse infusjonsmetoden i kontrollerte studier og tilbud ved enkelte klinikker.

At et gammelt anestesimiddel viser seg effektivt mot depresjon, kan virke overraskende. Legemidlet brukes også ulovlig som rusmiddel av noen, nettopp fordi det kan gi euforiske og hallusinatoriske effekter i høye doser. I behandlingsøyemed benyttes imidlertid vesentlig lavere doser enn ved narkose eller rus, og pasienten er ved bevissthet gjennom hele infusjonen. Effekten beskrives mer som en mild dissosiasjon – en følelse av å være litt frakoblet fra omgivelsene og egne tanker, ofte ledsaget av en dyp avslapning. Denne tilstanden antas å være en del av mekanismen som gjør at pasienten kan oppleve nye perspektiver og komme ut av fastlåste tankemønstre under og etter behandlingen. Mange pasienter forteller at de ser problemene sine “utenfra” i løpet av infusjonen, og at de kan få nye innsikter og håp etterpå. Dette legger et grunnlag for videre endringsarbeid sammen med terapeuter i etterkant.

4. Slik virker infusjonsbehandlingen i hjernen

Infusjonsbehandlingens virkningsmekanisme skiller seg fra tradisjonelle antidepressiva (som ofte påvirker serotonin- eller noradrenalinnivåer). Det intravenøse legemidlet virker hovedsakelig ved å blokkere spesifikke reseptorer for signalstoffet glutamat i hjernen. Glutamat er involvert i hjernens signaloverføring, læring og hukommelse. Ved å modulere glutamatsystemet utløser infusjonen en kaskade av effekter som øker hjernecellers evne til å danne nye forbindelser (synapser) og styrker nevroplastisiteten – hjernens evne til å omorganisere og tilpasse seg. Forenklet sagt ser behandlingen ut til å “omstarte” visse nettverk i hjernen som har stått fast i et depressivt mønster, slik at nye, sunnere tanke- og følelsesmønstre kan oppstå.

En annen viktig effekt er den umiddelbare løftingen av stemningsleiet. Tradisjonelle antidepressiva må gradvis bygge seg opp i systemet, mens infusjonslegemidlet fører til biokjemiske endringer innen timer. Dette kan gi et slags «vindu» kort tid etter behandlingen der pasienten føler seg betydelig lettere til sinns, og hjernen er i en mer mottakelig tilstand for positive endringer. Denne perioden kan utnyttes terapeutisk – for eksempel ved at pasienten gjør refleksjonsøvelser eller samtaler med terapeut om opplevelsen, for å forsterke de positive effektene.

Det er verdt å nevne at den eksakte virkningsmekanismen ennå ikke er fullt ut forstått. Forskere jobber med flere teorier, men konsensus peker mot at kombinasjonen av glutamatfrigjøring, økt nevroplastisitet og synapsedannelse spiller en sentral rolle. Uansett mekanisme er det dokumentert at infusjonsbehandlingen kan gi en rask antidepressiv respons hos mange pasienter der andre medisiner ikke har fungert.

5. Rask effekt gir akutt lindring

En av de mest bemerkelsesverdige fordelene med infusjonsbehandlingen er hastigheten den virker med. Pasienter som mottar behandlingen, kan oppleve klar symptomlindring i løpet av få timer eller dager, i motsetning til flere ukers ventetid med vanlige antidepressiva. Spesielt hos pasienter med tunge, mørke tankemønstre kan denne raske effekten være livreddende – bokstavelig talt – ved at selvmordstanker og håpløshet dempes i intensitet kort tid etter en infusjon. Kliniske erfaringer fra norske behandlingssteder indikerer at mange pasienter får tilbake livsgnisten overraskende raskt, selv etter langvarige depresjonsperioder.

Forskning støtter disse observasjonene. Flere randomiserte studier (gullstandarden innen medisinsk forskning) har vist at én enkelt infusjonsdose kan gi moderat til stor reduksjon i depressive symptomer og selvmordstanker kort tid etter behandling. Hos noen pasienter er forbedringen tydelig allerede samme dag eller dagen etter første infusjon. Mange beskriver det som at “et tungt slør har blitt løftet” fra sinnet, eller at de plutselig klarer å tenke mer klart og føle håp igjen.

Det er riktignok viktig å være klar over at effekten av én enkelt infusjon ofte er kortvarig. Uten videre behandling kan symptomene begynne å snike seg tilbake i løpet av en uke eller to etter en enkelt dose. Derfor brukes infusjonsbehandling som regel i serier av gjentatte behandlinger (mer om det snart), slik at effekten kan forlenges og konsolideres. Likevel kan den akutte lettelsen man får av den første infusjonen være avgjørende – for eksempel for å bryte en akutt suicidal krise eller gi pasienten motivasjon til å fortsette med andre nødvendige behandlingstiltak.

6. Dokumentert effekt og erfaring – men ikke alle responderer likt

Selv om infusjonsbehandlingen viser mye lovende resultater, er bildet nyansert. Omtrent 2 av 3 pasienter med behandlingsresistent depresjon ser ut til å respondere positivt på infusjonsbehandling ifølge internasjonale studier, mens rundt en tredjedel opplever liten effekt. For dem som har effekt, kan symptomreduksjonen være betydelig – og i noen tilfeller opplever pasienter en remisjon (at depresjonen går helt tilbake) i en periode. Andre igjen merker bare moderat bedring. Forskere jobber med å identifisere hvilke pasienter som har størst sjanse for å ha nytte av infusjonsbehandling, men per i dag må man prøve seg frem under tett oppfølging.

Det finnes også begrenset erfaring med langtidseffekten av denne behandlingen. Fordi metoden er relativt ny i bruk mot depresjon, vet vi ennå ikke sikkert hvor lenge effekten kan vare etter avsluttet behandlingsserie, eller om noen pasienter kan få tilbakefall raskt. Noen studier tyder på at en andel pasienter kan ha vedvarende bedring i mange måneder, mens andre trenger “påfyllingsdoser” etter noen uker eller måneder for å opprettholde effekten. Norske eksperter understreker at det trengs mer forskning på både effekt og optimal dosering før infusjonsbehandling kan bli en rutinemessig del av depresjonsbehandlingen.

Til tross for disse usikkerhetene er konsensus blant mange klinikere at infusjonsbehandling representerer et gjennombrudd for en vanskelig pasientgruppe. Pasienter som i årevis har prøvd utallige medisiner og terapiformer uten suksess, har endelig fått en ny mulighet – og mange av dem rapporterer om betydelig økt livskvalitet og funksjonsevne i hverdagen etter å ha gjennomgått behandlingen. Dette gir håp om at metoden, med mer kunnskap og finjustering, kan integreres som et fast tilbud til dem som trenger det aller mest.

7. Bivirkninger og sikkerhet

All behandling må vurderes opp mot potensielle bivirkninger og risikoer. Heldigvis tyder både forskning og erfaring på at infusjonsbehandling tolereres godt av de fleste pasienter. Bivirkningene er doseavhengige, som regel milde, forbigående og sjelden alvorlige. Fordi dosen som brukes er relativt lav, unngår man de dypeste narkoseeffektene. De vanligste bivirkningene under eller rett etter infusjon inkluderer:

• Dissosiasjon (en følelse av avstand til omgivelsene eller egen kropp)

• Økt puls og blodtrykk (midlertidig)

• Svimmelhet eller ørhet

• Kvalme (noen ganger endret smakssans)

• Lett hodepine

• Uklart syn eller andre sensoriske endringer

• Forvirring eller angst (sjeldnere, og som oftest mild)

Disse reaksjonene oppstår som regel rett etter oppstart av infusjonen og gir seg innen ca. 1–2 timer etterpå. Under behandlingen vil medisinsk personell holde øye med deg, måle blodtrykk, puls og oksygen, og sikre at eventuelle ubehag håndteres. Ofte kan enkle tiltak som å endre sittestilling, tilby beroligende samtale, justere musikk/omgivelser eller veilede pusten hjelpe dersom ubehag skulle oppstå. I beredskap finnes også medisiner: for eksempel kan kvalmestillende gis ved behov, eller et angstdempende middel om noen skulle oppleve sterk angst under infusjonen.

En viktig sikkerhetsfaktor er at infusjonsbehandlingen alltid gis under nøye medisinsk tilsyn. Leger og spesialsykepleiere er til stede eller umiddelbart tilgjengelige under hele seansen. Etter behandling overvåkes pasienten en stund før hjemreise for å forsikre at vedkommende er i stabil og klar tilstand. Fordi legemidlet kan påvirke reaksjonsevnen kortvarig, kan man ikke kjøre bil samme dag som man har fått infusjonen. Man bør ha ordnet med transport hjem.

Når det gjelder mer alvorlige risikoer, er det naturlig å spørre om avhengighet eller misbrukspotensial, siden legemidlet i andre sammenhenger kan være rusmiddel. I en klinisk kontrollert setting ser det ut til at risikoen for avhengighet er svært lav – det er ikke rapportert tilfeller av avhengighet når behandlingen gis forskriftsmessig av helsepersonell over kortere behandlingsløp. Likevel er fagmiljøene på vakt; man ønsker å forhindre at pasienter får hyppigere eller høyere doser enn nødvendig, og behandlingen gis derfor i tidsavgrensede kurer. Erfaringer fra utlandet har vist at utenfor medisinsk kontroll kan overdreven bruk føre til avhengighet og i sjeldne tilfeller fysiske skader (f.eks. på urinblæren). Derfor er det helt sentralt at denne behandlingen kun gis under strengt medisinsk oppsyn og som del av et helhetlig program.

Noen få grupper skal ikke ha infusjonsbehandling. Personer med visse alvorlige somatiske sykdommer (f.eks. ubehandlet hjertesykdom eller høyt blodtrykk), gravide/ammende, samt pasienter med psykotiske lidelser eller aktiv rusavhengighet er typisk ekskludert. Hver pasient vurderes nøye i forkant for å sikre at behandlingen er trygg og til det beste for vedkommende.

8. Et behandlingsforløp over flere infusjoner

Erfaring viser at infusjonsbehandling mot depresjon fungerer best når den gis som en serie av behandlinger over noen uker, etterfulgt av vedlikehold etter behov. Et vanlig opplegg i internasjonale studier og ved klinikker er å starte med omtrent 6 infusjoner i løpet av 2–3 uker (for eksempel to infusjoner per uke i tre uker). Mot slutten av denne initiale kuren evalueres effekten: Har pasienten tydelig respons på behandlingen? I så fall kan man gå over i en vedlikeholdsperiode, der infusjoner gis sjeldnere for å forlenge effekten. Et eksempel er å gi én infusjon hver 2.–4. uke i noen måneder.

Mange pasienter avslutter behandlingen etter 6–12 infusjoner dersom de føler seg mye bedre. For omtrent 30 % av pasientene kan en slik engangskur være tilstrekkelig for langvarig bedring. Andre opplever at depresjonen gradvis kommer tilbake etter en tid. I slike tilfeller vurderes det om man skal gi en “boosterdose” eller en ny kort infusjonsserie senere. Det hender at enkelte pasienter kommer tilbake for påfyll noen måneder eller år etter første runde. Akkurat hvor lenge effekten varer og hvor ofte man eventuelt trenger vedlikehold, varierer mye fra person til person – dette er noe man følger nøye med på i oppfølgingen (og noe forskere fortsatt prøver å kartlegge bedre ).

Selve konsultasjonen rundt behandlingen varer gjerne 90-120 minutter per gang. Det inkluderer forberedelser før infusjonen, selve infusjonen (omlag 40 minutter) og en observasjonsperiode etterpå . Det medisinske teamet vil måle vitale tegn (puls, blodtrykk, oksygen) før og etter hver infusjon for å følge med på kroppens reaksjoner.

Det skal også understrekes at infusjonsbehandling ikke er ment som en engangs “quick fix” i isolasjon. Det beste er om den inngår i et planlagt behandlingsforløp, der man allerede har en oppfølging hos psykolog/psykiater. På den måten kan effekten av infusjonene integreres i det øvrige behandlingsopplegget, og pasienten får hjelp til å bearbeide opplevelsene og endringene mellom hver infusjon. (Mer om dette i neste punkt.)

9. En del av en helhetlig behandlingsplan

Eksperter fremhever at infusjonsbehandling bør sees som et tillegg til, og ikke en erstatning for, tradisjonell depresjonsbehandling. Det betyr at pasienten samtidig kan fortsette med annen anbefalt behandling – for eksempel samtaleterapi (kognitiv terapi, psykoterapi) og eventuelt andre medisiner etter behov. Infusjonen kan gi et kraftig løft ut av depresjonen, men for å oppnå varig bedring må de underliggende problemene og mønstrene ofte arbeides med gjennom terapi over tid. Mange klinikker som tilbyr infusjonsbehandling, har derfor fokus på integrasjonsterapi i etterkant – det vil si at pasienten får hjelp til å forstå og bruke de nye innsiktene og følelsene som oppstod under infusjonen, som del av sin videre tilfriskning.

I praksis vil man gjerne avtale oppfølgingssamtaler etter hver infusjon (eller i alle fall etter et behandlingsforløp) for å evaluere effekten, snakke om opplevelser pasienten hadde, og planlegge veien videre. Noen pasienter kan kjenne behov for å diskutere de “drømmelignende” opplevelsene de hadde under infusjonen – disse kan noen ganger være emosjonelt sterke, forvirrende eller innsiktsfulle. Terapeuten vil lytte og hjelpe pasienten å sette opplevelsene i kontekst på en ikke-dømmende og støttende måte . Slik oppfølging forsterker utbyttet av selve behandlingen og hjelper pasienten til å omsette det de har erfart til varige endringer i tankesett og livsstil.

Det er også viktig å huske at infusjonsbehandling mot depresjon fortsatt ikke er førstevalget i vanlig praksis. Siden metoden er ny og kostbar, brukes den primært for pasienter som allerede har prøvd standardbehandling uten tilstrekkelig effekt. Før man evt. henvises til infusjonsbehandling, vil leger vanligvis sikre at man har gjort et solid forsøk med andre antidepressiva (gjerne to eller flere ulike typer i adekvate doser) og terapiformer. Behandlingen gis for tiden kun etter nøye individuell vurdering av spesialister, og pasienten må gi informert samtykke til denne utprøvende metoden. Pasienten informeres da om at legemidlet brukes “off-label” (utenfor godkjent indikasjon for depresjon) per i dag, og om de mulige risikoene og fordelene man kjenner til.

Som nevnt tidligere (punkt 2), er norske retningslinjer i ferd med å utvikles på dette området. Beslutningen i 2025 om å åpne for infusjonsbehandling ved offentlige sykehus under kontrollerte vilkår markerer et vendepunkt. Det signaliserer at helsemyndighetene ser potensialet i metoden, samtidig som de ønsker å samle mer data fram mot 2028 før endelig vurdering. Vi er med andre ord midt i en spennende fase der infusjonsbehandling beveger seg fra eksperimentstadiet mot å kunne bli en integrert del av tilbudet for de hardt rammede depresjonspasientene – med forbehold om at videre forskning bekrefter effekt og sikkerhet.

10. Fra start til slutt – slik foregår selve infusjonsbehandlingen

Hvordan oppleves det i praksis å motta infusjonsbehandling? Behandlingsforløpet i klinikk følger faste rutiner for å ivareta pasientens trygghet og komfort. Typisk vil prosessen arte seg slik:

• Grundig forhåndsvurdering: Første steg er en inngående konsultasjon. Her møter du en lege eller terapeut som kjenner feltet. Du får mulighet til å fortelle din sykehistorie, beskrive tidligere behandlinger og stille spørsmål. Spesialisten vil vurdere om infusjonsbehandling er medisinsk forsvarlig og egnet for deg – blant annet gjennom å gå igjennom kriterier, din allmenntilstand og eventuelle kontraindikasjoner. Det kan også gjennomføres en medisinsk sjekk (fysiske undersøkelser, blodtrykk, puls etc.) for å bekrefte at det er trygt å gå videre.

• Selve infusjonen: Når du ankommer for behandling, blir du plassert i et rolig, skjermet rom, gjerne i en behagelig lenestol eller seng. Noen steder tilbys puter, øyemaske og hodetelefoner med beroligende musikk for å skape en avslappende atmosfære. En kanyle settes i armen din og kobles til et infusjonsstativ med drypp. Legemidlet gis gradvis intravenøst over ca. 40 minutter. Du er våken under hele seansen. En behandlingsansvarlig (lege eller erfaren sykepleier) er til stede hos deg hele tiden eller like utenfor rommet, og følger nøye med på hvordan du har det. Mange klinikker måler også blodtrykk og oksygenmetning underveis eller rett etterpå for sikkerhets skyld. Under infusjonen vil du gradvis merke den dissosiative effekten komme snikende – kanskje starter det etter bare noen minutter. Du føler deg avslappet i kroppen, og tankene kan begynne å vandre. Noen beskriver at tid- og romfølelsen endres, og at indre bilder eller refleksjoner oppstår. For mange oppleves det som en drømmelignende tilstand, men du er samtidig ved bevissthet og kan kommunisere hvis det er noe du trenger. Personalet vil med jevne mellomrom spørre hvordan det går, og du kan når som helst gi beskjed om du føler ubehag. De fleste opplever behandlingen som trygg og overkommelig, selv om opplevelsen kan være spesiell.

• Rett etter infusjonen: Når 40 minutter har gått, stoppes dryppet. Den intense effekten avtar som regel i løpet av 15–20 minutter etter at infusjonen er ferdig. Du vil da begynne å føle deg mer “til stede” igjen. Ofte kjenner man seg litt trett eller omtåket umiddelbart etterpå – dette er normalt. På dette tidspunktet lar klinikken deg som regel hvile i 10–30 minutter i rommet før du reiser deg. En fra teamet vil være der og sjekke at alt står bra til. Mange pasienter har et behov for å snakke om opplevelsen de nettopp har vært gjennom. Det settes av tid til en rolig samtale, der du får dele det du ønsker fra “reisen” under infusjonen. Terapeuten eller sykepleieren lytter støttende og hjelper deg eventuelt å sortere inntrykkene. Denne debrifingen kan være veldig verdifull for å hente ut mening og lærdom fra opplevelsen mens den ennå er fersk.

• Hjemreise og oppfølging: Før du forlater klinikken, forsikrer behandlerne seg om at formen din er stabil – at blodtrykk, puls og allmenntilstand er tilfredsstillende, og at du føler deg klar for å dra hjem. Som nevnt skal du ikke kjøre selv samme dag, så du må ha avtalt at noen henter deg eller ordnet annen transport. Ofte avtales en telefonoppfølging neste dag, hvor en behandler ringer for å høre hvordan du har det, om du har merket noen bivirkninger i etterkant eller har spørsmål. Videre legger man en plan for enten neste infusjon (hvis du er midt i en serie), eller så avtales en evalueringstime der dere sammen vurderer effekten av behandlingen. Hele veien er målet å sikre best mulig langtidseffekt – det vil si at du får støtten du trenger til å bygge videre på bedringen infusjonen har gitt deg, gjennom samtaler, mestringsstrategier og eventuelt vedlikeholdsbehandling.

Konklusjon

Intravenøs infusjonsbehandling representerer et nytt kapittel i behandling av alvorlig depresjon. For første gang på mange år har vi en behandlingsmetode som kan gi rask lindring der tradisjonelle metoder kommer til kort. Pasienthistorier og forskningsdata forteller om betydelige bedringer hos mange som har fått prøve denne metoden – noen omtaler det som at de har fått «livet tilbake».

Samtidig må vi være nøkterne: infusjonsbehandlingen er ingen mirakelkur for alle, den krever nøye oppfølging, og vi har fortsatt mye å lære om langtidseffektene. Like fullt gir dette behandlingsalternativet et etterlengtet håp for pasienter og pårørende som har stått fast i mørket.

I tiden fremover vil vi få enda mer kunnskap gjennom forskning og klinisk erfaring. Om resultatene fortsetter å være positive, kan infusjonsbehandling bli en integrert del av verktøykassen mot depresjon – et verktøy som kan redde liv og gjenopprette livskvalitet for dem som trenger det aller mest.

Kilder

1. Norsk Helseinformatikk (NHI.no) – Ketamin i behandlingen av depresjon (artikkel oppdatert 21. april 2023).

2. Sykepleien – Ketamin har god effekt mot depresjon (Fagutvikling, publisert 07.11.2023).

3. Nye Metoder – Kan ta i bruk ketamin som behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon (Beslutningsforum, 25.08.2025).

4. Aidaklinikken – Informasjon om ketaminbehandling (privat klinikk, veiledende tekst).

5. Sykepleien – Sykehuset Østfold behandler depresjon med ketamin (prosjektbeskrivelse, 2023).