Nytt håp i kampen mot depresjon: en ny behandling hjelper der andre feiler

Mange som sliter med depresjon får god hjelp av tradisjonell behandling – typisk en kombinasjon av antidepressive medisiner og samtaleterapi. Men en betydelig andel opplever at verken medisiner eller terapi har tilstrekkelig effekt. Faktisk anslås det at rundt 30 % av pasienter med depresjon faller inn under det som kalles behandlingsresistent depresjon. For disse menneskene kan depresjonen bli langvarig og alvorlig, med store konsekvenser for livskvalitet, funksjonsevne og ikke minst økt risiko for selvmord. Behandlingsresistent depresjon har tradisjonelt vært svært utfordrende å hjelpe, og både pasienter og behandlere har ofte stått i en fortvilende situasjon uten gode løsninger.

Heldigvis er det nå på vei en ny type behandling som gir fornyet håp til dem som ikke har blitt bedre av noe annet. I de følgende punktene forklarer vi hva denne nye behandlingen går ut på, hvorfor den regnes som et gjennombrudd i depresjonsbehandlingen, og hvordan den faktisk foregår i praksis. (Av hensyn til regelverket unngår vi å nevne det spesifikke legemidlets navn.)

Når standardbehandling ikke strekker til

For de aller fleste med depresjon vil de etablerte behandlingene – som regelmessige samtaler (f.eks. kognitiv terapi) og antidepressive legemidler – føre til bedring over tid. Disse medisinene (slik som SSRI-preparater) kan imidlertid bruke flere uker på å gi effekt. I denne perioden kan pasienten fortsatt ha det like vondt, og i verste fall bli verre før det blir bedre. Enda verre: Omtrent en tredjedel av deprimerte opplever ingen tilstrekkelig bedring selv etter å ha prøvd flere ulike antidepressiva og terapiformer. Denne tilstanden kalles behandlingsresistent depresjon, og innebærer at man har forsøkt minst to forskjellige antidepressiva (i adekvate doser og tidslengde) uten tilstrekkelig effekt. For disse pasientene har behandlingsmulighetene fram til nå vært begrenset. Noen får tilbud om elektrokonvulsiv terapi (ECT/«elektrosjokk») eller andre spesialtiltak, men slike inngrep kan være belastende og hjelpER ikke alle. Resultatet er at en stor pasientgruppe har blitt gående med dype, langvarige depresjoner som påfører betydelig lidelse for dem selv og sine pårørende over år. Behovet for nye løsninger har vært akutt – og det er her den nye behandlingen kommer inn i bildet.

En ny type behandling med opphav i anestesi

Den nye behandlingsmetoden som nå vekker optimisme, innebærer bruk av et kjent legemiddel på en helt ny måte. Legemidlet har i flere tiår vært brukt som narkosemiddel (anestesi) og smertestillende, men det er først de siste ~20 årene man har forsket på effekten mot depresjon. Forskere oppdaget tidlig på 2000-tallet at små doser av dette bedøvelsesmiddelet kunne gi en overraskende og kraftig antidepressiv effekt hos pasienter som ellers ikke ble bedre. Dette startet en rekke studier, og etter hvert begynte enkelte klinikker å tilby behandlingen på forsøksbasis. I Norge startet private aktører med slik behandling rundt 2018, og i 2020 åpnet Sykehuset Østfold det første offentlige tilbudet i Skandinavia for denne typen infusjonsbehandling.

Hva går behandlingen ut på? I korte trekk dreier det seg om å gi pasienten legemidlet intravenøst (direkte i blodbanen via et drypp) i lave doser, under nøye medisinsk oppsyn. I motsetning til vanlige antidepressiva som tas i tablettform daglig, gis denne behandlingen som enkeltdoser (infusjoner) med noen dagers mellomrom. Allerede etter én enkelt dose ser man ofte en dramatisk bedring hos pasienten – noe som skiller seg markant fra tradisjonelle medisiner som må tas i ukevis før man merker noe effekt . Mange pasienter beskriver at de føler et «løft» i humøret og energien i løpet av samme dag eller få dager etter infusjonen. På sykehusnivå har man sett tilfeller der pasienter som har vært dypt deprimerte i årevis, plutselig opplever sinnsleie nærmest normalisert kort tid etter behandlingen. Slike resultater har knapt vært sett med noen tidligere behandlingsformer.

Umiddelbar virkning gir ny optimisme

Det som virkelig skiller denne nye behandlingen fra alt annet, er hastigheten og styrken i effekten. Mens vanlige antidepressiva altså gjerne bruker 2–6 uker på å virke (og i mellomtiden kan gi bivirkninger), kan den nye intravenøse behandlingen gi merkbar symptomlette i løpet av timer til få døgn. Studier har dokumentert at symptomene bedres raskt, og spesielt at selvmordstanker ofte reduseres kort tid etter behandlingen. Dette er av enorm betydning for pasienter med alvorlig depresjon, særlig de som sliter med tanker om å ikke ville leve lenger. Et raskt løft i depresjonssymptomer kan avverge suicidale kriser, noe tradisjonelle medisiner ikke klarer fordi de virker for langsomt.

For mange pasienter er opplevelsen nærmest ufattelig når den tunge depresjonen letter så fort. En av pionerene bak tilbudet i Norge, lege Lowan Stewart, fortalte at han har sett mennesker som har vært dypt deprimerte i tiår eller plaget av intense selvmordstanker, bli nærmest friske «over natten» etter denne behandlingen. Slike historier gir nytt håp både til pasientene og behandlerne. Det er derfor ikke overraskende at ledende fagfolk beskriver metoden som revolusjonerende. Ronald Duman, en Yale-professor som har forsket mye på dette feltet, uttalte at den raske effekten hos behandlingsresistente pasienter er det største gjennombruddet i depresjonsforskningen på et halvt århundre.

Dokumentert effekt når mye annet har vært prøvd

Gode enkeltpasient-historier er viktige, men det vitenskapelige grunnlaget må også være på plass før en ny behandling tas i bruk bredt. Heldigvis foreligger det nå solid dokumentasjon for at den nye behandlingen faktisk virker hos en betydelig andel av pasienter med behandlingsresistent depresjon. Internasjonale forskningsmiljøer har publisert en rekke studier og metaanalyser som viser entydig effekt utover placebo. Også i Norge har man samlet data: Ved Moss distriktspsykiatriske senter (DPS), som har ledet an i bruken av denne metoden, ble det i en pågående studie behandlet ca. 400 pasienter under en strukturert protokoll. Foreløpige analyser av de første 135 pasientene viser at 58 % oppnådde klinisk respons (minst 50 % reduksjon i depresjonssymptomer) etter seks behandlinger, og 43 % oppnådde full remisjon (depresjonen gikk helt tilbake). Dette er spesielt imponerende tall når man tenker på at disse pasientene i utgangspunktet ikke hadde effekt av tradisjonell behandling. Til sammenligning ser man langt lavere resultater for de samme pasientene med eldre metoder – i en studie hadde ECT en remisjonsrate på kun 22 % hos behandlingsresistente over 50 år.

Også helsemyndighetene har merket seg den dokumenterte effekten. En ekspertgjennomgang bestilt av Nye Metoder (det nasjonale systemet for innføring av nye behandlingsmetoder) konkluderte med at intravenøs behandling med dette legemidlet er godt tolerert og gir bedre respons- og remisjonsrater enn både saltvann (placebo), midazolam (en alternativ beroligende medisin man testet mot) og elektrokonvulsiv behandling (ECT). I august 2025 besluttet det offentlige Beslutningsforum at behandlingen skulle gjøres tilgjengelig i offentlig spesialisthelsetjeneste i Norge. Norge blir med dette et av de aller første landene i verden som tilbyr denne behandlingen som en del av det offentlige helsetilbudet – et tydelig tegn på hvor lovende fagfolk anser metoden. Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, uttalte til media: «Endelig har vi et nytt verktøy i møte med mennesker med alvorlig depresjon som ikke har hatt nytte av annen behandling» . Han påpeker også at innføringen av denne behandlingen kan spare mange menneskeliv og redusere lidelse, ved at pasientene nå får et tilbud som faktisk virker. Kort sagt: Det finnes nå bevis for at selv om en pasient har «prøvd alt» uten hell, kan denne nye metoden likevel gi betydelig bedring.

Hvorfor virker den nye behandlingen når andre ikke gjør det?

Den nye behandlingen virker på en helt annen måte enn tradisjonelle antidepressiva. Vanlige antidepressiver (som SSRI) påvirker i hovedsak nivåene av signalstoffer som serotonin og noradrenalin i hjernen. Dette skjer gradvis, og det kan forklare hvorfor effekten lar vente på seg. Den nye behandlingen derimot, retter seg mot glutamat-systemet – hjernens mest utbredte signalstoff – og utløser en kaskade av biologiske prosesser som endrer hjernecellenes aktivitet mer direkte. En enkelt dose utløser et utbrudd av glutamat i hjernens nervebaner, noe som igjen stimulerer vekst av nye synapser (forbindelser mellom hjerneceller). Forskere ved Yale universitet har vist at skader i hjernecellers nettverk forårsaket av langvarig stress og depresjon faktisk kan reverseres i løpet av få timer av denne behandlingen. Hjernecellene begynner rett og slett å danne nye koblinger seg imellom i et mye høyere tempo enn normalt. Det betyr at hjernen “omprogrammerer” seg selv, gjenoppretter funksjoner som var satt ut av spill, og kommer ut av det fastlåste, deprimerte mønsteret.

Tradisjonelle medisiner virker indirekte og hjelper rundt 2 av 3 pasienter – men ved å angripe depresjonen via en ny biologisk mekanisme, kan denne behandlingen ha effekt selv hos dem som ikke fikk hjelp av noe annet. Som nevnt har enkelte eksperter kalt dette det største gjennombruddet i psykiatrien på flere tiår. Det unike er altså at behandlingen gjenoppretter hjerneforbindelser og plastisitet, fremfor kun å modulere signalstoff-nivåer. Ved å gi hjernen et “dytt” til å reparere og danne synapser, ser det ut til at mange deprimerte får tilbake normal nervebanefunksjon og dermed bedring i symptomer. Denne forklaringsmodellen er fortsatt under forskning – det er flere komplekse virkningsmekanismer involvert, og alt er ikke fullt ut kartlagt  – men synaptisk gjenvekst og glutamatstimulering regnes som hovedforklaringen på den dramatiske effekten.

Slik foregår behandlingen – og slik oppleves den

Behandlingen gis som nevnt intravenøst, som oftest i form av en 40-minutters infusjon på en klinikk eller sykehusavdeling. Pasienten sitter eller ligger i en behagelig stol/seng. Fordi dosen av legemidlet er mye lavere enn det som brukes til narkose, er pasienten våken og ved bevissthet under hele infusjonen. Man vil likevel forvente en viss dissosiativ effekt – det vil si at pasienten kan føle seg litt “utenfor seg selv” eller omtåket, omtrent som i en drømmelignende tilstand. Mange beskriver det som en merkelig opplevelse: sanseinntrykk og tanker kan endre karakter, og tiden kan føles forvrengt. Noen kan oppleve mild angst eller ubehag under infusjonen, men helsepersonell er tilstede hele tiden for å støtte og berolige. Prosedyren varer totalt rundt 2 timer, inkludert oppfølging etter selve dryppet. Pasienten overvåkes nøye underveis – man måler puls, blodtrykk og oksygen, siden legemidlet kan gi en midlertidig liten økning i hjertefrekvens og blodtrykk. Etter infusjonen hviler pasienten en stund til observasjon. Ofte kan man reise hjem samme dag, men på grunn av den dissosiative effekten må man ha noen andre til å hente seg (man skal ikke kjøre bil rett etter behandlingen).

Behandlingsforløpet består som regel av flere infusjoner spredt over tid. En typisk protokoll er å starte med seks behandlinger over tre uker (to per uke i tre uker). Dette kalles induksjonsfasen, hvor man “kickstarter” effekten. Etter disse tre ukene gjør man en vurdering: Har pasienten tydelig nytte av behandlingen? Hvis ja, går man over i en vedlikeholdsfase der infusjoner gis sjeldnere, for eksempel én gang i måneden i inntil seks måneder. Totalt kan pasienten dermed få rundt 12 infusjoner fordelt over et halvt år i et vellykket behandlingsforløp. Mange pasienter rapporterer at de merker en forbedring allerede etter første eller andre infusjon, mens andre kanskje trenger alle seks initiale behandlinger før effekten viser seg for fullt. Underveis vil gjerne behandlerne følge med på symptomutviklingen ved hjelp av skåringsverktøy (f.eks. MADRS-skala for depresjonssymptomer) for å objektivt måle framgang.

Selve opplevelsen av behandlingen kan variere fra person til person. Noen finner den avslappende eller interessant, mens andre synes det er ubehagelig å føle seg “omtåket” eller svimmel. Heldigvis er eventuelle ubehag forbigående – når infusjonen avsluttes, vil den ruslignende effekten gradvis avta i løpet av minutter til få timer. Pasienten kan føle seg trøtt resten av dagen og bør derfor ta det med ro det første døgnet. Allerede dagen etter fungerer de fleste som normalt igjen, men nå ofte med merkbart lysere sinnsstemning.

Trygghet og bivirkninger

Som med all behandling er det viktig å vurdere bivirkninger og sikkerhet. Det aktuelle legemidlet er faktisk kjent for å ha en relativt trygg bivirkningsprofil i riktig dosering og setting. Fordi dosene som brukes mot depresjon er mye lavere enn i anestesi, er de typiske bivirkningene milde og kortvarige. Den mest utpregede effekten – dissosiasjon – er egentlig en del av selve virkningsmekanismen og opptrer mens medikamentet er i kroppen. I tillegg, som nevnt, kan man se forbigående økning i puls og blodtrykk, og enkelte får uklart syn, svimmelhet, kvalme, hodepine eller litt angstfølelse under eller rett etter infusjonen. Disse symptomene går som oftest over av seg selv i løpet av kort tid. Personalet som gir behandlingen, er godt trent i å håndtere slike reaksjoner. Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne når behandlingen gis under medisinsk oppsyn – i den norske studien med flere hundre behandlinger ble det ikke rapportert noen alvorlige hendelser.

Mange lurer på om ikke et slikt legemiddel kan være avhengighetsskapende, særlig siden det i noen miljøer er kjent som et rusmiddel. Det er riktig at stoffet har potensiale for misbruk dersom det tas utenfor medisinsk sammenheng. Under kontrollerte kliniske omstendigheter ser man imidlertid ikke utvikling av avhengighet hos pasienter som får behandlingen. Dosene er lave, og frekvensen av behandling er begrenset, slik at risikoen minimeres. Pasientene opplever dessuten ikke noen rus-eufori, men heller en kortvarig merkelig sanseopplevelse. Likevel er dette et legemiddel i reseptgruppe A (strengt regulert), og behandlingen skjer kun i sykehus/regi av spesialist. Pasientene blir nøye selektert og informert om behandlingen på forhånd, og man utelukker personer der det kan være medisinske grunner til å ikke gi behandlingen (f.eks. alvorlige hjerteproblemer, visse typer psykoselidelser eller aktiv rusavhengighet, som kan gjøre behandlingen uegnet). Per i dag anses den nye behandlingen som trygg nok innenfor disse rammene, men både i Norge og internasjonalt pågår det fortsatt forskning for å kartlegge eventuelle langtidsvirkninger. Blant annet vil norske helsemyndigheter revurdere behandlingstilbudet innen 2028 i lys av ny kunnskap som kommer til.

En del av en helhetlig behandlingsplan

Et viktig poeng er at denne nye behandlingen ikke erstatter øvrig behandling, men supplerer den. Ekspertene er tydelige på at man bør se på infusjonsbehandlingen som én komponent i en bredere behandlingsplan. Pasienten trenger fortsatt oppfølging med samtaleterapi for å bearbeide tanker og følelser, og mange fortsetter med vedlikeholdsdoser av vanlige antidepressiva i samråd med legen. Tanken er at den nye behandlingen kan «åpne et vindu» av bedring – ved å løfte pasienten ut av det dypeste mørket – slik at man får overskudd til å nyttiggjøre seg terapi og andre tiltak bedre enn før. For eksempel rapporteres det at enkelte pasienter først etter infusjonsbehandlingen virkelig klarer å ta til seg hjelp gjennom terapi eller endre på negativt handlingsmønster i hverdagen. Behandlingen bør derfor inngå i et strukturert opplegg, der psykoterapi og eventuelle andre støttetiltak skjer parallelt eller i etterkant. Slik kan man oppnå best mulig varig resultat, i stedet for at effekten av infusjonene ebber ut uten at noe mer er gjort.

Det skal også understrekes at ikke alle pasienter oppnår effekt, selv av denne metoden – omtrent 40–50 % responderer ikke tilstrekkelig i de studiene som er gjort. Derfor er det viktig å ha realistiske forventninger: Dette er ingen «mirakelkur» som garanterer å hjelpe alle. Men for en stor del av pasientene som før sto uten håp, kan behandlingen bety en helt ny sjanse. Mange av dem som har fått prøve, beskriver betydelige livsendringer til det bedre – alt fra at tunge tanker slipper taket, til at man orker å gjenoppta jobb og sosiale aktiviteter igjen. På gruppenivå ser man forbedringer i livskvalitet og funksjonsevne hos dem som responderer.

Til syvende og sist handler all behandling av depresjon om å hjelpe mennesker tilbake til livet. Den nye intravenøse behandlingen representerer et gjennombrudd i så måte: Den gir håp til pasienter som tidligere ikke hadde flere kort å spille. Med offentlig godkjenning og finansiering på plass i Norge, vil flere kunne få muligheten til å prøve denne metoden under trygge rammer framover. Forskningen fortsetter for fullt, og dersom resultatene bekrefter det vi har sett så langt, kan dette virkelig markere starten på en ny æra innen depresjonsbehandling. For alle dem som har kjempet mot mørket i årevis uten å finne lys, kan det endelig være et nytt lysglimt i horisonten.

Kilder

1. Tidsskrift for Den norske legeforening – «Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien» (Invitert kommentar, sept. 2025).

2. Sykehuset Østfold – «Ketamin mot behandlingsresistent depresjon» (pasientinformasjon, oppdatert 2023).

3. Legeforeningen.no – «Milepæl i depresjonsbehandling» av Anne K. Bergem, 27.08.2025.

4. Yale University News – «Yale scientists explain how ketamine vanquishes depression within hours» (pressemelding, 2012).

5. St. Olavs Hospital – «Depresjon – medikamentell behandling» (pasientinformasjon).