Testes i norske sykehus – en banebrytende behandling

Et tidligere velkjent bedøvelsesmiddel vekker nå nytt håp i psykiatrien. En ny behandling mot depresjon – gitt intravenøst i små doser – har vist lovende resultater, selv for pasienter der ingen andre terapier har fungert. Fagmiljøer beskriver dette som et gjennombrudd i behandlingen av alvorlig depresjon. Hva går den nye metoden ut på, og hvorfor omtales den som et av de største fremskrittene innen psykiatrisk behandling på flere tiår? Nedenfor forklarer vi hvordan behandlingen virker, hvem som kan få den, og hvorfor den testes i store sykehus både i Norge og internasjonalt.

Rask lindring når annet ikke hjelper

Alvorlig depresjon er en av våre største folkehelseutfordringer. Omtrent 30 % av deprimerte pasienter opplever liten eller ingen effekt av vanlige behandlinger. For disse behandlingsresistente pasientene er situasjonen kritisk – de har høyere risiko for langvarig uførhet og til og med økt dødelighet. Den nye terapien skiller seg ut ved å virke raskt for mange av disse pasientene, ofte innen timer eller få dager. Tradisjonelle antidepressiva må som regel tas i uker før effekt merkes, mens denne metoden kan gi en merkbar symptomlindring allerede samme uke . Dette gir nytt håp til personer som ikke har fått hjelp av eksisterende medisiner.

Forskere oppdaget rundt år 2000, nærmest ved en tilfeldighet, at svært lave doser av dette anestesimiddelet kunne utløse kraftige og hurtige antidepressiv effekter. Siden da har en rekke studier bekreftet at behandlingen kan redusere både depressive symptomer og selvmordstanker betydelig raskere enn noe annet medikament vi har i dag. Enkelte eksperter har endog sammenlignet funnet med psykiatriens versjon av penicillin – et gjennombrudd som kan revolusjonere feltet.

En ny måte å behandle depresjon på

Det unike med denne behandlingen er at den virker på en annen mekanisme i hjernen enn tradisjonelle antidepressiva. Mens vanlige antidepressiver primært påvirker signalsubstansen serotonin (og noen noradrenalin), påvirker dette legemidlet i stedet glutamat, en helt annen signalvei i hjernen. Dette åpner et nytt biologisk spor for å bekjempe depresjon. I praksis ser medisinen ut til å “nullstille” visse dysfunksjonelle nettverk i hjernen, noe som kan bryte onde sirkler av negative tanker og gi rom for mer positive perspektiver. En teori er at behandlingen øker nervecellenes evne til å danne nye forbindelser og fleksibelt omorganisere seg. Med andre ord skapes et vindu der hjernen midlertidig får mulighet til å reparere seg selv og etablere nye, sunnere spor av tankevirksomhet.

Det som også gjør metoden banebrytende, er at det faktisk er første gang på mange tiår at en helt ny type antidepressiv behandling har blitt godkjent for klinisk bruk. I USA ble en variant av denne terapien godkjent i 2019 – den første nye depresjonsmedisinen på flere tiår. Norge fulgte etter og godkjente metoden for sykehusbruk høsten 2025, som et av de aller første landene i verden til å tilby dette i offentlig regi. Etter flere tiår med de samme medikamentklassene representerer denne nye glutamat-baserte behandlingen et etterlengtet paradigmeskifte i psykiatrien.

Slik foregår behandlingen

Behandlingen gis som en intravenøs infusjon av legemiddelet i svært lav dose (såkalt subanestetisk dose). Pasienten møter opp på sykehuset eller klinikken til avtalte tider, og får et drypp i armen som varer i omtrent 40 minutter. Under selve infusjonen er pasienten våken og ved bevissthet, men mange beskriver en litt drømmeliknende tilstand eller en slags “utetilopplevelse” mens medisinen virker. For noen kan dette oppleves uvant – enkelte får sterke sanseinntrykk eller følelsesmessige reaksjoner – men helsepersonell passer på at omgivelsene er trygge og rolige. Det er vanlig at pasienten ligger komfortabelt med et teppe, gjerne med øyemaske og musikk på ørene, for å skape en behagelig og skjermet atmosfære. Man blir nøye monitorert av sykepleier/lege underveis og i minst to timer etterpå, slik at eventuelle bivirkninger kan håndteres.

Selve behandlingsopplegget består ofte av flere infusjoner over en kortere periode. Typisk starter man med to til tre infusjoner per uke i noen uker, deretter trappes det ned til vedlikeholdsbehandling kanskje hver 2.–4. uke. Mange pasienter rapporterer at de merker en klar bedring i humør og energinivå allerede etter de første få behandlingene. Målet er at pasienten skal kunne komme seg helt ut av depresjonen i løpet av behandlingsforløpet – og aller helst slippe tilbakefall etter at behandlingen avsluttes.

Det understrekes at dette ikke er noen “vidunderkur” eller quick-fix alene. I tråd med internasjonale erfaringer kombineres medikamentinfusjonene alltid med annen oppfølging, som samtaleterapi og ofte også vanlige antidepressive medisiner. Selve medisinen kan “åpne døren”, men det er terapien og oppfølgingen rundt som hjelper pasienten å gå gjennom den . Denne helhetlige rammen – med trygge omgivelser, god forberedelse, samt integrering av opplevelsene i etterkant – anses som avgjørende for et godt resultat.

Hvem kan få denne behandlingen?

Det nye tilbudet er spesielt rettet mot pasienter med alvorlig depresjon som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av standard behandling. Dette kan være personer som har prøvd flere typer antidepressive medisiner i månedsvis uten bedring, kanskje også elektrosjokk (ECT) eller andre tiltak, men som fortsatt er svært deprimerte. For denne gruppen – som tidligere ofte ble stemplet som “behandlingsresistente” og nærmest uten nye muligheter – kan den nye terapien være et vendepunkt. Nå skal disse pasientene kunne vurderes for den nye behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Beslutningen fra helsemyndighetene sier at alle aktuelle pasienter i Norge, uansett bosted, i prinsippet skal få likeverdig tilgang når tilbudet er på plass. Det betyr at man ikke lenger er avhengig av å oppsøke private klinikker eller forskningsstudier alene – behandlingen integreres i det offentlige helsevesenet som et supplerende tilbud for de sykeste.

Samtidig innføres den med klare kriterier og rammer: Pasienten må ha prøvd annen godkjent behandling først, og behandlingen skal inntil videre kun gis i sykehus eller distriktspsykiatriske sentre (DPS) under nøye overvåkning. Videre skal alle pasienter inngå i et nasjonalt register eller en klinisk studie, og informeres om at terapien skjer off-label – altså utenfor legemidlets opprinnelige indikasjon. Dette fordi det fortsatt finnes kun begrenset kunnskap om langtidseffektene. Myndighetene planlegger å revurdere tilbudet innen utgangen av 2028, i lys av nye forskningsdata som samles inn de kommende årene.

Sikkerhet og bivirkninger

At medisinen opprinnelig også er kjent som et rusmiddel på festscenen, har naturlig nok ført til noe skepsis og mange spørsmål rundt sikkerheten. Legemidlet kan i høye doser gi hallusinasjoner og dissosiative effekter (en følelse av å være utenfor kroppen), noe som brukere av rusmiddelet ofte oppsøker med vilje. Men for en deprimert pasient kan slike opplevelser være ubehagelige. Derfor vektlegges som nevnt et trygt miljø og tett medisinsk oppfølging under infusjonen, slik at pasienten ikke blir redd om sterke psykologiske fenomener oppstår. Vanlige akutte bivirkninger under behandlingen kan være forbigående økt blodtrykk, kvalme, forvirring eller angst, men disse går som oftest raskt over og kan håndteres av teamet som passer på. Det rapporteres generelt om få varige bivirkninger når behandlingen gis i kontrollerte former. En fordel sammenlignet med for eksempel ECT (elektrokonvulsiv behandling) er at denne metoden ikke ser ut til å påvirke hukommelsen eller kognitiv funksjon nevneverdig. Pasienten kan som regel dra hjem et par timer etter infusjonen, ofte sammen med en pårørende første gang. Man skal da unngå bilkjøring samme dag og ta det med ro til effektene har gitt seg.

Hvordan er det så med risiko for avhengighet? I høye doser og hyppig bruk kan legemidlet utvilsomt skape avhengighet – det har man sett eksempler på ved misbruk. Heldigvis er dosene som brukes i depresjonsbehandling langt lavere. Så langt har det ikke blitt rapportert om utvikling av avhengighet eller misbruk når terapien gis i et klinisk opplegg med nøye oppfølging. Like fullt er ekspertene klar over at det trengs mer kunnskap om sikkerheten ved lengre tids bruk. Derfor foregår innføringen forsiktig og under overvåkning, slik at man tidlig kan fange opp eventuelle langtidseffekter eller bivirkninger som ikke er kjent i dag. Pasienter som får denne behandlingen over tid, vil bli fulgt opp tett av fagfolk nettopp for å fange opp tegn til uheldige effekter.

Testet på norske sykehus – et kvalitetsstempel

Den nye behandlingen vekker oppsikt langt utenfor våre landegrenser. Store sykehus i Norge og i utlandet tester nå ut metoden på pasienter med behandlingsresistent depresjon. Når offentlige behandlingssteder tar i bruk en ny terapi, tyder det på at fagfolk virkelig har tro på den – et kvalitetsstempel som gir ekstra trygghet for deg som pasient. I Norge er Sykehuset Østfold et av stedene som har gått foran: Der har man siden 2020 behandlet nærmere 400 pasienter som del av utprøving og forskning. Også Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssykehus har gjennomført pilot-prosjekter med den nye metoden, i tillegg til enkelte private klinikker som lenge har tilbudt behandlingen på eget initiativ. Erfaringene har vært så lovende at helsemyndighetene nå har åpnet for en bredere offentlig satsing. Et større nasjonalt forskningsprosjekt er i gang, der Sykehuset Østfold sammen med ni andre sykehus i alle helseregioner deltar for å studere effekten nærmere. Når universitetssykehus fra alle regioner er med på studien, setter det et kvalitetsstempel på prosjektet, uttaler en av legene bak satsingen. Med andre ord: Det er ikke lenger én enkelt klinikk eller entusiast som prøver ut dette, men hele det psykiatriske fagfeltet i fellesskap som nå investerer ressurser i metoden.

Internasjonalt skjer det en parallell utvikling. I flere land, deriblant USA, Storbritannia og Sverige, har ledende universitetssykehus og forskningsmiljøer testet ut behandlingen med tilsvarende resultater. Som nevnt godkjente amerikanske helsemyndigheter allerede for noen år siden en nesespray-variant av legemiddelet for depresjon. Mange steder finnes det private klinikker som tilbyr behandlingen, men nå begynner også offentlige sykehus å ta den i bruk i ordinær praksis. Norge regnes faktisk som ett av de første landene i verden hvor det nasjonale helsevesenet dekker denne typen behandling på bred front. Det at norske myndigheter har sagt et tydelig ja, blir lagt merke til internasjonalt – og det øker sannsynligheten for at flere land vil følge etter om de norske resultatene blir gode.

Et gjennombrudd med nye muligheter

Mange omtaler dette som et av de største gjennombruddene i psykiatrisk behandling på flere tiår. For pasienter som har lidd av dyp depresjon i årevis uten å finne hjelp, representerer den nye behandlingen en ny sjanse – et lys i enden av tunnelen. Foreløpige data fra Norge er svært oppløftende: I den første offentlige klinikken som tilbød metoden, oppnådde rundt 58 % av pasientene en markant klinisk bedring etter seks behandlinger, og 43 % gikk faktisk helt ut av depresjon i full remisjon. Dette er resultatnivåer vi knapt har sett maken til i behandlingen av alvorlig depresjon. Selv om ikke alle vil ha nytte av behandlingen, responderer et flertall – og flere av dem blir altså helt friske. Enkelte pasienthistorier forteller om folk som har fått “livet tilbake” etter å ha vært fanget i depresjonens mørke i lang tid. Slike fortellinger gir håp både til pasienter, pårørende og behandlere.

Samtidig er det viktig å ha et realistisk syn: Forskningen så langt har hovedsakelig dokumentert korttidsvirkninger, og man vet mindre om hvor varig effekten er over måneder og år. Det pågår derfor et kappløp for å samle inn mer kunnskap. De kommende årene vil svarene fra de norske studiene og internasjonal forskning gi oss bedre forståelse av langtidsvirkningene, optimal dosering og hvilke pasienter som har størst nytte av behandlingen. Myndighetenes endelige beslutning om å gjøre tilbudet permanent fra 2029 og utover, vil avhenge av disse funnene.

Konklusjon

Allerede nå kan vi slå fast at denne nye behandlingsmetoden representerer en game changer innen psykisk helse. Den introduserer et helt nytt verktøy i verktøykassen for behandling av alvorlig depresjon – et verktøy som kan bidra til raskere bedring for mange som tidligere sto uten håp. Ved å tilby behandlingen i kontrollerte former ved offentlige sykehus, sørger man for at pasientsikkerheten er ivaretatt samtidig som kunnskapen øker. Dersom de positive trendene fortsetter, kan vi være vitne til begynnelsen på en psykiatrisk behandlingsrevolusjon. For deg som pasient betyr dette at det finnes nye muligheter rundt hjørnet – selv om alt annet har sviktet. Med støtte fra et kompetent behandlingsteam kan den nye terapien kanskje være nøkkelen som åpner døren ut av depresjonens grep, og gir livsgleden tilbake.

Kilder

1. Aftenposten (2025). «Psykedelisk medisin godkjent som offentlig behandling i Norge» – Beslutningsforum innfører ny behandling for alvorlig depresjon.

2. Sykehuset Østfold (2025). «Godkjenner ketamin for behandling av depresjon: – Dette var på tide!» – Nyhetssak om offisiell godkjenning og erfaringer fra pilotprosjekt.

3. Nye Metoder (2025). «Kan ta i bruk ketamin som behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon» – Offentlig melding om beslutningen, kriterier og studie i gang.

4. Forskning.no (2025). «Hjelper ketamin mot alvorlig depresjon?» – Forskningsartikkel av UiO om fordeler, ulemper og behov for forsiktighet.

5. Sykepleien (2025). «Gammelt bedøvelsesmiddel vekker nytt håp i psykiatrien» – Reportasje fra DPS Østfold med pasienthistorier og ekspertuttalelser.

6. Tidsskrift for Den norske legeforening (2025). «Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien» – Kommentar av Lars Lien og Ingmar Clausen med statistikk og bakgrunn.

7. Forskning.no (2022). «Ny, stor studie viser at ketamin hjelper mot alvorlig depresjon» – Om svensk studie som bekrefter effekt, og første nye depresjonsmedisin på flere tiår.