Fra narkose til antidepresjon: ketaminens inntog i psykiatrien

Depresjon er en av våre mest utbredte og alvorlige folkesykdommer. Globalt anslår Verdens helseorganisasjon (WHO) at rundt 280 millioner mennesker – omkring 5 % av alle voksne – til enhver tid lider av depresjon. Depressive lidelser er en ledende årsak til uførhet på verdensbasis (WHO, 2022) og en betydelig risikofaktor for selvmord. I Norge vil om lag 18 % av befolkningen oppleve en depresjon i løpet av livet, og cirka 6 % er deprimerte til enhver tid (Berthold-Losleben et al., 2025). Konsekvensene er enorme både for den enkelte, pårørende og samfunnet; i 2022 ble de totale kostnadene knyttet til depresjon i Norge estimert til nærmere 77 milliarder kroner (Berthold-Losleben et al., 2025). Likevel har de behandlingsmetodene vi har brukt de siste tiårene – som antidepressiva og psykoterapi – begrenset effekt for mange. Omtrent 30 % av pasienter med depresjon opplever ikke tilstrekkelig bedring av vanlige antidepressiva, og anslagsvis 10–30 % utvikler det vi kaller behandlingsresistent depresjon (TRD) . TRD innebærer at depresjonen vedvarer til tross for adekvat prøving av minst to ulike antidepressiva (Berthold-Losleben et al., 2025). For disse pasientene, som ofte har svært alvorlige symptomer og forhøyet selvmordsrisiko, er det et akutt behov for nye behandlingsalternativer med bedre effekt.

Behov for nye behandlingsmetoder

Eksisterende depresjonsbehandling har flere utfordringer. Tradisjonelle antidepressiver (f.eks. SSRI-preparater) har vanligvis flere ukers virkningslatens og bare moderat effekt hos mange pasienter . Psykoterapi kan være effektivt, men krever ofte lang behandlingstid og er ikke alltid tilgjengelig uten ventetid. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er i dag ansett som den mest effektive akutte behandling ved alvorlig depresjon, med responsrater på 60–70 %. ECT brukes blant annet ved livstruende depresjon, men bruken begrenses av praktiske hensyn, risiko for midlertidige kognitive bivirkninger (f.eks. hukommelsesproblemer) og en viss stigma forbundet med behandlingen. Andre behandlingsmetoder som transkraniell magnetstimulering (TMS) er bedre tolerert men har svakere effekt og begrenset tilgjengelighet. Samlet sett har disse begrensningene åpnet for et “vindu” for å ta i bruk nye, innovative terapier i psykiatrien.

I de senere år har forskningen vendt seg mot et knippe nye behandlinger som virker raskere og via andre mekanismer enn de tradisjonelle. Blant disse finner vi de såkalte hurtigvirkende antidepressiva (på engelsk rapid-acting antidepressants, RAAD) – en heterogen gruppe som omfatter legemidler som ketamin, samt eksperimentelle behandlinger med blant annet psilocybin, LSD og MDMA. Ketamin er det mest undersøkte av disse nye midlene, med nærmere 50 randomiserte kontrollerte studier til nå (Nikolin et al., 2023; Berthold-Losleben et al., 2025). Resultatene har skapt stor optimisme. Ketamin skiller seg ut ved å kunne lindre depressive symptomer i løpet av timer til dager, selv hos pasienter der vanlige antidepressiva har feilet (Zarate et al., 2006). Nasjonale helsemyndigheter og ledende fagmiljøer internasjonalt ser nå til ketamin som et mulig gjennombrudd for behandlingsresistent depresjon (NIMH, 2024; FDA, 2019). Nasjonalt har også norske fagfolk beskrevet ketamin som et trygt og effektivt behandlingsalternativ ved TRD (Berthold-Losleben et al., 2025). La oss se nærmere på hvordan et gammelt narkosemiddel har fått denne nye rollen, og hva vi vet så langt om effekt, virkningsmekanismer og sikkerhet.

Hva er ketamin?

Ketamin ble syntetisert på begynnelsen av 1960-tallet og har siden 1970-tallet vært brukt som anestesimiddel (narkose) og analgetikum i både human- og veterinærmedisin. Legemidlet klassifiseres som et dissosiativt anestetikum – det induserer en tilstand der pasienten er bevisstløs og smertefri, men kan ha åpne øyne og reflekser bevart. En fordel med ketamin i akuttmedisin er at det ikke hemmer respirasjonen like mye som andre anestetika, og det står på WHOs liste over essensielle legemidler nettopp på grunn av sin sikre anestesibruk i alle verdensdeler. Utover medisinsk bruk har ketamin også blitt misbrukt som rusmiddel (“Special K”) grunnet sin hallusinogene og euforiserende effekt i høye doser. Denne rusbruken er uønsket i behandlingssammenheng, men den gav tidlig indikasjoner på at ketamin har psykoaktive egenskaper som påvirker hjernens stemningsleie.

På 1990- og 2000-tallet begynte forskere å interessere seg for ketaminens potensial ved psykiatriske lidelser. Ved en tilfeldighet oppdaget forskere rundt år 2000 at en sub-anestetisk dose ketamin – altså en lav dose som ikke gir full narkose – kan utløse en markant og rask bedring i depressive symptomer. De første små kliniske studiene ble gjennomført ved blant annet Yale University og National Institute of Mental Health (NIMH) i USA. I en banebrytende placebo-kontrollert studie rapporterte Zarate et al. (2006) at 71 % av pasientene med behandlingsresistent depresjon responderte dagen etter én enkelt ketamin-infusjon, mot 0 % på placebo, og om lag 29 % oppnådde full remisjon av depressive symptomer innen 24 timer. Disse funnene, og lignende resultater fra flere uavhengige forskergrupper (Berman et al., 2000; DiazGranados et al., 2010), vakte enorm interesse. Ketamin gav en antidepressiv effekt innen timer – en radikal kontrast til tradisjonelle antidepressiva som ofte krever 2–6 uker for full effekt. Selv om virkningen av én dose ketamin var forbigående (typisk i noen dager til uker), demonstrerte studiene at hjernen kunne “snus” ut av en dyp depresjon svært raskt. NIMH kalte oppdagelsen av ketaminens antidepressive effekt for en “game changer” for pasienter med alvorlig depresjon (NIMH, 2024). Siden den gang har det vært en “eksplosjon” av forskning på ketamin i psykiatrien – både for depresjon og andre tilstander – og jakten på lignende raske antidepressiva er i gang verden over.

Virkningsmekanisme: et nytt mål i hjernen

Ketamin skiller seg farmakologisk fra vanlige antidepressiva ved at det virker på hjernens glutamatsystem, ikke på monoaminsystemene (serotonin, noradrenalin) som de fleste andre antidepressiva. Ketamin er en non-kompetitiv NMDA-reseptorantagonist, som blokkerer en type glutamatreseptorer i hjernecellene. Konsekvensen er en økning i glutamat-frigjøring og aktivering av andre reseptorer (som AMPA) i nevrale nettverk. Denne glutamat-«boosten» igangsetter en kaskade av intracellulære signalveier som fremmer nevroplastisitet – blant annet produksjon av hjernederiverte nevrotrofiske faktorer (BDNF) og stimulering av mTOR-signalsystemet – som i sin tur kan øke dannelsen av nye synapser (forbindelser) mellom nerveceller. Dyrestudier har vist at én enkelt dose ketamin kan øke tettheten av synapser i hjernen i løpet av få timer, og det antas at denne synaptiske nyveksten og styrkingen av nerveforbindelser bidrar til den vedvarende antidepressiva effekten som ofte sees i dager eller uker etter ketamin-dosen (Duman et al., 2012; Krystal et al., 2019). Dette står i kontrast til tradisjonelle antidepressiver, som gjennom gradvise endringer i signalstoffer også påvirker nevroplastisitet, men først etter langvarig behandling. Ketamin har således gitt forskerne ny innsikt i depresjonens nevrobiologi – den såkalte glutamathypotesen – og pekt på synaptisk plastisitet som et nøkkelpunkt for rask symptomlindring.

Det er viktig å understreke at den eksakte virkningsmekanismen til ketamin ennå ikke er fullstendig forstått. Trolig virker legemidlet “bredt” i hjernen: I tillegg til glutamat-systemet tyder forskning på at ketamin påvirker inflammatoriske prosesser (betennelsesdempende effekt), hormonelle stressresponser og ulike nevronale nettverk som er overaktive ved depresjon (f.eks. demper overkoblingen i nettverk knyttet til grubling og negativ tankevirksomhet). En annen unik egenskap er ketaminets dissosiative effekt, dvs. at pasienten under rusen kan føle en løsrivelse fra seg selv, omgivelsene og sine vanlige tankemønstre. Noen pasienter beskriver en drømmelignende tilstand eller en “utenfor-kroppen”-opplevelse under ketamin-infusjonen. Det er uklart om denne psykedeliske opplevelsen i seg selv bidrar til antidepressiv virkning – studier spriker, og mange mener bedringen skjer uavhengig av om man opplever dissosiasjon (Luckenbaugh et al., 2014). Samtidig rapporteres det at positive, innsiktsfulle eller “åndelige” opplevelser under ketaminbehandling kan korrelere med bedre behandlingsutbytte (Krabseth et al., 2022), noe som tyder på at den subjektive opplevelsen kan ha en terapeutisk betydning for enkelte. Uansett får de fleste pasienter en form for endret bevissthet under selve behandlingen, og dette fordrer at behandlingen gis under trygge rammer med medisinsk tilsyn (mer om det nedenfor).

Dokumentasjon: hva viser studiene?

Etter de tidlige pionerstudiene på midten av 2000-tallet er det nå gjennomført en rekke kliniske studier som bekrefter ketaminens antidepressive effekt. Forskningen omfatter både tradisjonell racemisk ketamin gitt intravenøst og den nyere legemiddelformen esketamin, som er S-enantiomeren av ketamin utviklet som nesespray (Spravato). De viktigste funnene kan oppsummeres slik:

• Rask og høy responsrate: Flertallet av pasienter med behandlingsresistent depresjon opplever en betydelig symptomforbedring kort tid etter ketaminbehandling. En meta-analyse av 49 randomiserte studier fant at allerede neste dag etter første dose så man moderat til stor effektstørrelse på depresjonssymptomer for både intravenøs racemisk ketamin og intranasal esketamin (Nikolin et al., 2023). Typisk rapporteres 50–70 % responsrate innen 24–48 timer i ketamingruppene, mot 0–20 % i placebogrupper. Effekten topper seg gjerne etter et par dager og avtar gradvis over én til to uker etter én enkeltdose dersom ikke nye doser gis.

• Kort varighet av enkeltdose: Uten videre vedlikeholdsbehandling er effekten av en enkelt ketamin-infusjon ofte forbigående. Mange pasienter glir tilbake i depresjon i løpet av 1–3 uker (Murrough et al., 2013). Dette understreker at ketamin ikke er en “kur”, men snarere et verktøy for å oppnå rask lindring, som så bør følges opp med videre tiltak. Studier har vist at gjentatte doser over tid kan forlenge effekten betydelig. For eksempel fant Zarate et al. (2012) at hos pasienter som responderte på én dose, kunne gjentatte infusjoner annenhver dag opprettholde og forsterke forbedringen over flere uker. Optimal dosering og behandlingslengde er fortsatt under utredning, men protokoller med 2 infusjoner per uke i 3–4 uker etterfulgt av vedlikeholdsdoser har vist lovende resultater (Freeman et al., 2019).

• Esketamin (nesespray) godkjent: I 2019 godkjente det amerikanske FDA esketamin nesespray for behandling av behandlingsresistent depresjon, som første nye antidepressive legemiddel med annen virkningsmekanisme på flere tiår. Godkjenningen var basert på flere studier som viste at esketamin, gitt 1–2 ganger ukentlig i kombinasjon med et vanlig antidepressivum, ga signifikant symptomreduksjon hos ca. 50 % av pasientene innen fire ukers behandling, sammenlignet med ca. 30 % ved standard behandling (Daly et al., 2019). I en vedlikeholdsstudie holdt esketaminbehandling flere pasienter i remisjon over 3–6 måneder enn placebo (Spravato Product Monograph, 2019). På grunn av risiko for bivirkninger og misbruk har myndighetene innført strenge restriksjoner: esketamin må administreres under helsepersonells oppsyn i godkjente klinikker, og pasienten overvåkes minst to timer etter hver dose (FDA, 2019). I Norge ble esketamin (Spravato) innført som godkjent legemiddel mot depresjon i 2020, men tilgjengeligheten i klinisk praksis har vært begrenset og bruken betinget av sykehusbehandling under strengt regime.

• Racemisk ketamin vs. esketamin: Pågående diskusjoner har handlet om hvorvidt den intravenøse racemiske ketamin (en 50/50 blanding av S- og R-ketamin) er like god eller kanskje bedre enn nesesprayen som kun inneholder S-ketamin. Den nevnte meta-analysen av Nikolin et al. (2023) tyder på at racemisk ketamin gir noe sterkere effekt enn esketamin på tvers av studier, særlig på lengre sikt. Etter endt behandlingskurs hadde pasienter behandlet med IV racemisk ketamin signifikant større symptomreduksjon enn kontrollgruppen, mens forskjellen for esketamin ikke alltid nådde betydning (Nikolin et al., 2023). Også andelen som oppnår vedvarende bedring ser i noen studier høyere ut for IV ketamin enn for esketamin. Det er verdt å merke seg at esketamin-studiene ofte inkluderte samtidig antidepressiva og strenge protokoller, mens ketamin ofte brukes off-label med noe mer fleksibilitet i dosering. Uansett viser begge formene en reell antidepressiv effekt utover placebo.

• Effekt på selvmord: En av de mest lovende aspektene ved ketamin er dens evne til raskt å dempe akutte selvmordstanker. Flere studier har dokumentert at pasienter med alvorlig depresjon og uttalt suicidal ideasjon kan oppleve betydelig reduksjon i selvmordstanker allerede i løpet av et døgn etter ketaminbehandling (Grunebaum et al., 2018; Wilkinson et al., 2018). Denne effekten kommer raskere enn hva man ser med tradisjonelle behandlinger, og har utløst stor interesse for ketamin i akutte krisesituasjoner. Faktisk er esketamin nesespray også godkjent av FDA (2020) for bruk ved akutt suicidal depresjon under overvåking, nettopp basert på funn om rask symptomlette. Selv om ketamin ikke erstatter behovet for grundig selvmordsrisikovurdering og oppfølging, gir det behandlere et nytt akuttvirkende verktøy som kan “kjøpe tid” i en kritisk fase.

• Ketamin sammenlignet med ECT: Et interessant spørsmål er hvordan ketamin står seg mot den mest effektive tilgjengelige behandling, nemlig ECT. Et par nyere studier har faktisk direkte sammenlignet disse. En svensk multisenter-studie publisert i 2022 (Måtensson et al., 2022) fant at ECT fortsatt ga høyest behandlingsrespons (rundt 63 % responsrate) hos pasienter med alvorlig depresjon, mens ketamin (46 % respons) også hjalp betydelig, men noe mindre effektivt enn ECT. Imidlertid kom en større amerikansk studie i 2023 (Anand et al., 2023) til at ketamin gitt intravenøst to ganger ukentlig var ikke-inferiør (ikke dårligere) enn ECT gitt tre ganger ukentlig hos pasienter med behandlingsresistent depresjon uten psykotiske trekk. Etter tre ukers behandling hadde ca. 55 % i ketamin-gruppen og 41 % i ECT-gruppen oppnådd klinisk respons. Videre opplevde ketamin-pasientene færre kognitive bivirkninger, og etter seks måneders oppfølging var tilbakefallsraten lavere i ketamin-gruppen. Denne studien antyder at ketamin kan være et reelt alternativ til ECT for mange pasienter, særlig når ECT ikke er ønsket eller tilgjengelig. Resultatene må tolkes med forsiktighet – ECT er fortsatt ansett som noe mer effektivt hos de sykeste pasientene, spesielt ved psykotisk depresjon – men sammenligningen understreker at ketamin nærmer seg effekten av selv “gullstandarden” i behandling av alvorlig depresjon. Det er sjelden kost i psykiatrien å se et nytt medikament som kan måle seg med ECT, og dette har ytterligere styrket interessen for å integrere ketamin i behandlingsveiledninger.

Oppsummert viser forskningen at ketamin representerer et genuint gjennombrudd innen depressjonsbehandling: Det virker raskere enn noe annet medikament vi har, hjelper mange som ikke får hjelp av annet, og kan brukes trygt under kontrollerte former. Denne entusiasmen balanseres likevel av erkjennelsen av at mye er uklart – spesielt knyttet til optimal langtidsbruk, varighet av effekt og hvilke pasienter som har størst nytte. Det pågår en rekke studier for å besvare disse spørsmålene, og ikke minst for å finne frem til beslektede stoffer med enda gunstigere egenskaper. Blant annet undersøkes ketaminlignende molekyler (f.eks. R-ketamin og metabolitten hydroxynorketamin) som muligens kan gi antidepressiv effekt uten dissosiative bivirkninger (Zanos et al., 2016). I mellomtiden har ketaminbehandling gradvis funnet sin plass i klinisk praksis flere steder i verden, inkludert i Norge.

Ketaminbehandling i praksis

Hvordan foregår ketaminbehandling rent praktisk? I dagens klinikk benyttes to hovedformer: intravenøs ketamin-infusjon (off-label bruk av racemisk ketamin) og intranasal esketamin (Spravato nesespray, på label). Intravenøs behandling gis oftest i sykehus- eller klinikksammenheng, der ketamin infunderes via venekanyle over ca. 40 minutter i en sub-anestetisk dose (typisk 0,5 mg/kg). Pasienten sitter/ligger i en komfortabel stol eller seng under infusjonen, gjerne med øyemaske og beroligende musikk, mens kvalifisert helsepersonell overvåker puls, blodtrykk og oksygenmetning kontinuerlig. En ansvarlig lege (anestesilege eller psykiater) er tilgjengelig hele tiden. Pasienten merker ofte effekten allerede i løpet av infusjonen: en merkelig endret bevissthetstilstand inntrer gjerne etter 10–20 minutter, med fenomener som beskrevet over (derealisation, endret tidsoppfatning, tanker “lettet” fra vonde følelser, osv.). Mange opplever også kortvarig svimmelhet, kvalme eller synsforstyrrelser. Etter infusjonen slapper pasienten av under tilsyn i minst 1 time til de akutte effektene har gått over, før hjemreise. Det stilles krav om at pasienten ikke selv kjører bil samme dag (refleksene og vurderingsevnen kan være svekket noen timer). Ved nesespray-behandling foregår prosedyren lignende: Pasienten møter i klinikken, inhalerer esketamin-dose(r) selv under veiledning, og blir værende til observasjon i minst to timer etterpå (FDA, 2019).

Behandlingsforløpet varierer noe, men typisk startes med en intensiv induksjonsfase: to ketaminbehandlinger per uke i tre uker (totalt 6 økter). Etter disse seks gangene gjøres en grundig evaluering – har pasienten oppnådd minst 50 % reduksjon i symptomer? Dersom ja, går man over i en vedlikeholdsfase med sjeldnere behandling. Norske retningslinjer anbefaler gjerne én infusjon hver 2.–4. uke som vedlikehold hos responderende pasienter (Ketaminklinikken Østfold, 2023). Dersom pasienten derimot ikke har hatt nytte etter 6–8 infusjoner, avbrytes ketaminopplegget. Underveis i behandlingsforløpet følges symptomutviklingen nøye med standardiserte depresjonsskalaer (f.eks. MADRS eller PHQ-9), angstskalaer og bivirkningsskjema (KET Side Effect Tool). Også selvmordsrisiko vurderes jevnlig, spesielt ved oppstart og avslutning.

Et viktig poeng er at ketamin ofte kombineres med annen behandling for best resultat. I klinikker som tilbyr ketamin, krever man som regel at pasienten står i psykoterapi parallelt eller får oppfølging av psykolog under ketaminforløpet. Tanken er at ketamin kan “åpne et vindu” der pasientens hjerne er mer plastisk og mottakelig, og at dette kan utnyttes ved å integrere terapeutiske intervensjoner (f.eks. kognitiv terapi) i tiden rett etter behandling. Mange pasienter rapporterer økt motivasjon og energi til å jobbe med seg selv når depresjonsbyrden lettes av ketamin, og da gjelder det å støtte varige endringer gjennom samtaleterapi, aktivitet og sosiale tiltak. Ketaminbehandling erstatter ikke øvrig behandling, men inngår som del av et helhetlig behandlingsopplegg. Videre fortsetter ofte pasienten med sine vanlige medisiner (med unntak av at visse typer medisiner – som benzodiazepiner – kan måtte pauseres eller reduseres da de kan dempe ketaminens effekt). I esketamin-studiene fikk alle pasienter samtidig et konvensjonelt antidepressivum. I praksis skreddersys opplegget individuelt: Noen kan trappe ned andre medisiner etter hvert som ketamin gir bedring, mens andre beholder dem.

Ketaminbehandling krever nøye screening og seleksjon av pasienter. Det finnes kontraindikasjoner – pasienter med ustabil hjerte/karsykdom (f.eks. ukontrollert høyt blodtrykk), visse former for glaukom eller intrakraniell trykkøkning, aktiv ruslidelse, eller tidligere psykotiske lidelser bør som hovedregel ikke få ketamin. Graviditet og amming er også kontraindisert. Pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse eller dissosiative lidelser vurderes individuelt, da ketaminets psykoaktive effekt kan være uforutsigbar i disse gruppene. Før oppstart skal pasienten derfor igjennom en grundig somatisk og psykiatrisk vurdering (inkludert evt. EKG, lab-prøver og somatisk status). I Norge brukes et nasjonalt standardisert inklusjons- og eksklusjonskriteriesett, samt et eget informert samtykkeskjema som sikrer at pasienten forstår at ketamin brukes “off-label” (utenfor godkjent indikasjon) og hvilke mulige risikoer som foreligger (Helsedirektoratet, 2023).

Effekter, bivirkninger og sikkerhet

Ketamin skiller seg altså farmakologisk fra andre antidepressiva, noe som gjenspeiles i bivirkningsprofilen. Akutte bivirkninger av ketaminbehandling er som oftest milde til moderate og kortvarige. Under og rett etter infusjon kan pasienten oppleve: økt blodtrykk og puls (forbigående), svimmelhet, kvalme, sløret syn, nedsatt koordinasjon, samt de nevnte psykosensoriske fenomener som uvirkelighetsfølelse eller hallusinasjoner. Mange beskriver også en følelsesmessig nummenhet eller rusfølelse underveis. Disse effektene topper seg som regel mot slutten av infusjonen og avtar innen en time eller to. Hvis nødvendig kan man forbehandle med kvalmestillende (f.eks. ondansetron) for å forebygge kvalme. Alvorlige reaksjoner er sjeldne under medisinsk kontrollerte forhold. I norske klinikker er det rapportert svært få komplikasjoner så langt – i én oppsummering fra Østfold med over 300 behandlede pasienter var det ingen alvorlige uønskede hendelser eller misbrukstilfeller, utover et enkelt tilfelle av forbigående hjerterytmeforstyrrelse på EKG dagen etter infusjon (Berthold-Losleben et al., 2025). Ketamin i terapeutiske doser påvirker heller ikke respirasjonen nevneverdig, i motsetning til opioider og benzodiazepiner, så pustestans er ikke et problem (med mindre ketamin kombineres med disse).

Etter ketaminbehandling kan noen pasienter føle seg trøtte, “groggy” eller mentalt sløve resten av dagen. Hodepine kan forekomme. Forbigående humørsvingninger eller engstelse samme kveld er også beskrevet hos et mindretall. Derfor rådes pasienter til å ta det med ro resten av behandlingsdagen – ikke kjøre selv, unngå viktige avgjørelser og ha en ledsager hvis mulig. Allerede neste dag er de fleste tilbake i sin vanlige form, eller faktisk bedre enn før behandlingen hvis ketamin virker etter hensikten.

Langtidsbivirkninger av gjentatt ketaminbruk er et tema under forskning. Fra rusmiljø vet man at tung ketaminmisbruk (daglig bruk over måneder/år i høye doser) kan gi kognitiv svekkelse, spesielt konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, samt irritasjon i urinblæren (såkalt “ketamine bladder”). Disse effektene er doseavhengige og forekommer hovedsakelig hos rekreasjonelle brukere som tar mye større mengder enn det som gis terapeutisk. I kontrollerte behandlingsstudier hvor ketamin f.eks. gis ukentlig i noen måneder, har man ikke sett tegn til varig kognitiv forverring eller organskade (Short et al., 2018). Likevel utviser fagmiljøene forsiktighet: Man ønsker flere data på sikkerhet ved vedlikeholdsbehandling utover ett år. Per i dag finnes tilfeller der pasienter har fått periodisk ketamin i flere år for kronisk depresjon, med jevnlige evalueringer for å sikre at kognisjon og vannlatingsforhold forblir normale. Norske klinikere rapporterer at behandlingen generelt tolereres godt også hos eldre pasienter (Berthold-Losleben et al., 2025). I Østfolds erfaring måtte de aller fleste som startet ketamin fullføre hele kurset, og mange opplevde bedret livskvalitet uten vesentlige bivirkninger (Berthold-Losleben et al., 2025). Suicidalfare ser også ut til å reduseres i løpet av behandlingen – det er hittil ikke rapportert noen selvmord under pågående ketaminforløp i Norge, selv om det tragisk nok har forekommet enkelttilfeller av pasienter som stod på venteliste eller ikke fikk tilbud som endte i selvmord (Berthold-Losleben et al., 2025).

Avhengighetspotensialet ved ketamin er hyppig diskutert. Ketamin er i utgangspunktet et kontrollert stoff (i gruppe III i Norge) fordi det har et misbrukspotensiale – noen kan utvikle psykisk avhengighet av ketaminrusen. Men når det gjelder terapeutisk bruk, er bildet et annet. Doseringsregimet (få doser med mange dagers mellomrom, under tett kontroll) og ketaminets egenskaper gjør at stoffet ser ut til ikke å gi fysiologisk avhengighet slik opioider gjør. Pasienter rapporterer sjelden cravings eller abstinenssymptomer i behandlingsopplegget. I norske ketaminprosjekter har man, som nevnt, ikke sett at pasienter begynner å oppsøke ulovlig ketamin eller “jage rus” etter endt behandling. Det er likevel viktig å være oppmerksom: Pasienter med aktiv ruslidelse ekskluderes fra ketaminbehandling for å forebygge eventuelt misbruk. Den generelle konsensus er at når ketamin brukes ansvarlig i kliniske rammer, er risikoen for avhengighet lav (Sanacora et al., 2017). Myndighetene følger utviklingen nøye. I 2023 gikk FDA ut og advarte mot useriøse aktører som tilbyr ketamin via postordre eller ukontrollerte klinikker i USA, nettopp for å forhindre farlige situasjoner (FDA, 2023). I seriøse klinikker – som Sykehuset Østfolds ketamineenhet eller private aktører som Synapseklinikken i Oslo – er protokollene lagt opp for å minimere risiko: Det gis begrenset antall doser, under overvåkning, med screening for misbrukstegn underveis, og pasienten forlater ikke klinikken før akutte effekter er borte.

Ketamin i Norge: fra forskning til tilbud

I Norge har interessen for ketamin som depresjonsbehandling gradvis økt det siste tiåret. Fram til nylig var bruk av ketamin begrenset til utprøvende behandling og forskningsprotokoller ved enkelte sykehus. Siden 2020 har tre sykehus – Sykehuset Østfold (DPS nordre Østfold, Moss), Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssykehus – gitt ketamin-infusjoner til pasienter med behandlingsresistent depresjon som ledd i pilotprosjekter. Dette ble gjort etter nøye nasjonale retningslinjer og lokal etisk godkjenning. Erfaringene fra disse prosjektene har vært positive: Over 300 pasienter fikk behandling i Østfold, og over halvparten oppnådde betydelig symptomlindring (Berthold-Losleben et al., 2025). Behandlingen var godt tolerert, også hos eldre pasienter, og mange av de som responderte opplevde stabil bedring med vedlikeholdsdoser kombinert med terapi (Berthold-Losleben et al., 2025).

På bakgrunn av denne typen resultater gjorde helsemyndighetene viktige vedtak i 2023–2024. Beslutningsforum for nye metoder besluttet høsten 2023 at intravenøs ketaminbehandling skal tilbys innen offentlig spesialisthelsetjeneste for pasienter med behandlingsresistent depresjon (Beslutningsforum, 2023). Innføringen skjer riktignok med forbehold: Pasientene må registreres i et nasjonalt kvalitetsregister eller forskningsstudie, de skal informeres om at behandlingen er off-label, og metoden skal revurderes innen utgangen av 2028 i lys av nye data (Beslutningsforum, 2023). Behandlingen skal fortrinnsvis foregå på sykehus eller ved DPS med nødvendige fasiliteter. Dette vedtaket markerer et vendepunkt – ketamin er ikke lenger kun forbeholdt små forskningsprosjekter, men anses som et reelt tilbud for de sykeste depresjonspasientene i Norge som ikke har hatt nytte av annet. Flere helseforetak, deriblant OUS, planlegger nå oppstart av ketamin-klinikker i sine avdelinger.

Også private klinikker har engasjert seg. I Oslo etablerte psykiatere og forskere Synapseklinikken i 2023 et tilbud om ketaminbehandling for pasienter med behandlingsresistent depresjon. Synapseklinikken har siden behandlet en rekke pasienter som ikke har fått tilstrekkelig hjelp via det offentlige. Behandlingsopplegget der følger internasjonale retningslinjer med nøye screening, intravenøse infusjoner i trygge omgivelser og tett oppfølging fra psykolog før, under og etter infusjonene. Lignende private tilbud (f.eks. Axonklinikken i Oslo) drives av leger med bakgrunn fra akutt- og psykiatrifeltet, ofte i samråd med pasientens fastlege eller henvisende psykiater. Disse private aktørene har bidratt til kompetansebygging og avlastning i en periode der det offentlige tilbudet har vært begrenset. Nå som ketamin offisielt er på vei inn i sykehusene, vil nok de fleste pasienter etter hvert få tilbud innenfor det offentlige. Samtidig vil seriøse private klinikker som Synapseklinikken fortsatt spille en viktig rolle, særlig for pasienter som søker rask hjelp eller som ønsker et mer integrert opplegg med privat psykolog/psykiater. For pasienter og pårørende er det uansett betryggende at behandlingen nå har flere forankringspunkter i norsk helsevesen. Økt synlighet av aktører og resultater vil også kunne redusere stigma og bygge tillit – når pasienter ser at alt fra Harvard University til norske universitetsklinikker omtaler ketamin som en lovende behandling, øker aksepten.

Konklusjon

Ketamin representerer et paradigmeskifte i moderne psykiatri: Fra å være kjent som et anestesimiddel og rusmiddel, har det i løpet av få år etablert seg som en av de mest spennende nye behandlingene for alvorlig depresjon. Forskningen dokumenterer at ketamin kan gi rask og kraftig antidepressiv effekt hos pasienter som ikke har hatt nytte av tradisjonelle behandlingsformer. Mekanismen – via glutamat og synapsedannelse – har gitt oss et helt nytt biologisk mål i behandling av stemningslidelser, og skapt håp om at vi kan utvikle enda bedre og tryggere varianter i fremtiden. Allerede nå er esketamin nesespray tatt i bruk internasjonalt, og i Norge er ketamininfusjoner i ferd med å bli en del av verktøykassen i spesialisthelsetjenesten for depresjon. Samtidig vet vi at ketamin ikke er en magisk kur: Effekten kan være kortvarig uten vedlikehold, ikke alle responderer, og behandlingen må gis under strenge kontroller for å være sikker. Heldigvis tilsier erfaringene så langt at ketaminbehandling, gitt i kontrollerte former med integrert psykososial oppfølging, både er trygg og kan gi mange pasienter livskvaliteten tilbake.

For den enkelte pasient med behandlingresistent depresjon kan ketamin bety forskjellen mellom et liv i mørke og en ny sjanse. En pasient beskrev det slik: “Det var som om hjernen fikk et lite dytt – plutselig lettet tåkedekket, og jeg klarte å tenke en lysere tanke.” Slike erfaringer gir grunn til optimisme, men også ydmykhet – vi står fremdeles tidlig i forståelsen av hvordan ketamin best kan utnyttes terapeutisk. Det pågår forskning for å kartlegge optimal dosering, varighet, kombinasjon med terapi og hvilke biomarkører som eventuelt kan forutsi respons. Vi trenger også mer kunnskap om langtidseffekter og eventuell risiko ved svært langvarig bruk. Fremover vil fagfeltet trolig utarbeide klarere behandlingsprotokoller og retningslinjer, slik at ketaminintegreringen i psykiatrien skjer på en forsvarlig og evidensbasert måte.

Det er sjelden vi i psykiatrien opplever noe som karakteriseres som et “gjennombrudd” i behandling. Antidepressiva vi bruker i dag er i bunn og grunn varianter av medikamenter oppdaget på 1950-tallet. Ketamin er det første legemidlet på over 60 år som virker gjennom et helt nytt biologisk spor (Krystal et al., 2023) – og som har åpnet døren for at også andre nye midler (som psykedeliske stoffer) nå vurderes seriøst i behandlingssammenheng. For helsepersonell betyr ketamin et tilskudd av et lenge etterlengtet verktøy for de vanskeligste sakene. For pasientene og deres nærmeste betyr det nytt håp. Som WHO uttrykte det i sin mentale helse-rapport i 2022: “Det trengs et globalt løft for psykiatrisk innovasjon.” Ketaminens inntog i psykiatrien er et glimt av nettopp slik innovasjon. Med fornuftig bruk, videre forskning og god oppfølging kan ketaminbehandling potensielt transformere livene til noen av dem som har lidd lengst og dypest av depresjon – og gi dem muligheten til å kjenne på lysere dager igjen.

Kilder

• WHO (2022): World Mental Health Report – Transforming Mental Health for All. Verdens helseorganisasjon, 16. juni 2022. Tilgjengelig fra WHO nettsider

• WHO (2023): Depressive disorder (depression) – Fact sheet. Verdens helseorganisasjon, oppdatert 2023. Lenke

• McKinsey (2022): Coe E, Dewhurst M, Doy A, Enomoto K, Shin R. Prioritizing brain health: Scaling what works to add years to life and life to years. McKinsey Health Institute, 8. nov 2022. Lenke

• Berthold-Losleben et al. (2025): Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon – Tidsskr Nor Legeforen 2025;145(4):ART–ID. Mark Berthold-Losleben, Ingrid Autran, R.L.S. Folstad m.fl. Tilgjengelig online

• Zarate et al. (2006): A Randomized Trial of an N-methyl-D-aspartate Antagonist in Treatment-Resistant Major Depression. Arch Gen Psychiatry, 63(8):856–64. Carlos A. Zarate Jr., J. Carlos et al. PubMed

• Grunebaum et al. (2018): Ketamine for Rapid Reduction of Suicidal Ideation in Major Depression: A Midazolam-Controlled Randomized Clinical Trial. Am J Psychiatry, 175(4):327–35. M. Grunebaum, D. Marks, m.fl. DOI: 10.1176/appi.ajp.2017.17060754

• Nikolin et al. (2023): Ketamine for the treatment of major depression: a systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine, 62:102127. S. Nikolin, A. Rodgers, A. Bahji, C.A. Zarate Jr., G. Vazquez, C. Loo. PubMed

• Anand et al. (2023): Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression (ELEKT-D trial). N Engl J Med, 388(25):2315–25. Amit Anand, Sanjay J. Mathew, Gerard Sanacora et al. DOI: 10.1056/NEJMoa2302399

• FDA (2019): U.S. Food & Drug Administration. FDA approves new nasal spray medication for treatment-resistant depression (News Release 05.03.2019). Lenke

• NIMH (2023): National Institute of Mental Health (NIMH). Cracking the Ketamine Code – Feature Story, 27. okt 2023. Lenke

• NIMH (2024): National Institute of Mental Health. New Hope for Rapid-Acting Depression Treatment – Research Highlight, 24. okt 2024. Lenke

• Beslutningsforum (2023): Beslutningsforum for nye metoder. Vedtak 094-2023: Ketamin off-label ved behandlingsresistent depresjon, 25.09.2023. Tilgjengelig fra Helse Vest