Ketaminassistert terapi – når medisin og samtale går hånd i hånd

Depresjon er en av de ledende årsakene til sykdomsbyrde globalt. WHO estimerer at over 300 millioner mennesker lever med depresjon, som gjør lidelsen til en hovedårsak til nedsatt helse og uførhet verden over (WHO, 2017). Til tross for en rekke tradisjonelle behandlingsmetoder – fra antidepressiva til psykoterapi – opplever mange pasienter utilstrekkelig effekt. Spesielt ved behandlingsresistent depresjon (TRD), der pasienten ikke blir bedre av minst to ulike antidepressive behandlinger, er behovet for nye tilnærminger akutt. Her har ketaminassistert terapi de siste årene vokst frem som et lovende alternativ. Denne tilnærmingen kombinerer medisinsk behandling med ketamin og samtaleterapi i et integrert forløp – med mål om rask symptomlindring og varig bedring.

Ketaminassistert terapi innebærer at pasienten får ketamin (et legemiddel opprinnelig utviklet som anestesimidler) i lave doser under medisinsk tilsyn, kombinert med strukturerte samtaler med terapeut. Resultatene så langt tyder på at denne kombinasjonen kan løfte pasienter ut av dyp depresjon raskere enn tradisjonelle metoder. “Vi har erfart at med denne behandlingen klarer vi å få mennesker ut av det mørke hullet,” sier avdelingssjef Ingmar Clausen ved DPS Nordre, som har ledet an i utprøving av ketaminbehandling i Norge. I denne artikkelen vil vi dykke ned i hva ketaminassistert terapi er, hvordan behandlingen foregår, og hvorfor medisin og samtale går hånd i hånd i denne tilnærmingen. Vi vil også se på dokumentert effekt, sikkerhet, juridiske rammer og pasienters erfaringer. Informasjonen er basert på oppdatert forskning og anerkjente kilder internasjonalt (bl.a. WHO, NIH/NIMH, FDA, NEJM, The Lancet, Nature, NICE) så vel som norske erfaringer.

Synapseklinikken i Oslo er et av stedene som tilbyr ketaminassistert terapi i Norge. Som en privat spesialistklinikk har de siden oppstarten behandlet pasienter med depresjon som ikke har hatt nytte av andre metoder.

Fra anestesi til antidepressiva: Hva er ketamin?

Ketamin ble utviklet på 1960-tallet som et tryggere anestesimiddel og har vært i bruk i medisinen siden 1970-tallet. Legemidlet er kjent som et hurtigvirkende smertestillende og narkosemiddel , men har også psykoaktive egenskaper – høyere doser kan gi dissosiative, “utenfor-kroppen” opplevelser. At et anestesimiddel skulle bli et antidepressivum, var i utgangspunktet overraskende. Tidlige forskningsfunn på 1990- og 2000-tallet antydet imidlertid at ketamin kunne ha en markant stemningsløftende effekt hos deprimerte pasienter der andre behandlinger ikke strakk til. I 2000 publiserte Yale-forskere den første kontrollerte studien på mennesker med depresjon, og fant at en enkelt lav dose ketamin ga rask symptomforbedring innen 24 timer, mens tradisjonelle antidepressiva typisk tar flere uker (Berman et al., 2000). Senere studier ved NIH bekreftet dette: En enkel intravenøs dose ketamin kunne redusere depressive symptomer i løpet av få timer, med topp effekt innen ett døgn. Slike resultater markerte et paradigmeskifte i psykiatrien, ettersom ingen tidligere behandling hadde vist tilsvarende akutt effekt ved depresjon.

Biologisk skiller ketamin seg fra konvensjonelle antidepressiva. Mens vanlige antidepressiva (f.eks. SSRI) virker på serotonin- og noradrenalinsystemene, virker ketamin primært på hjernens glutamatsystem. Ketamin er en NMDA-reseptorantagonist, noe som fører til økt glutamat-frigjøring i synapsene. Konsekvensen er økt nevroplastisitet – hjernens evne til å danne nye forbindelser. Forskning tyder på at ketamin kan øke antallet og styrken på synaptiske forbindelser i hjernen  . En metafor som ofte brukes er at ketamin fungerer som en “gjødsel” for hjernen: Det åpner et vindu der hjernen midlertidig lettere kan danne nye nervebaner og omstrukturere seg. Denne unike virkningsmekanismen kan forklare både den hurtige antidepressiva effekten og hvorfor kombinasjon med terapi kan være spesielt nyttig – mer om det senere.

Ketamin i medisinsk kontekst gis i sub-anestetiske doser, langt lavere enn det som trengs for narkose. Pasienten blir derfor ikke bevisstløs; i stedet kan man oppleve endret bevissthetstilstand, som oftest en drømmelignende eller dissosiativ opplevelse. Disse effektene varer normalt kun i løpet av selve infusjonen og kort tid etterpå. I klinisk bruk beskriver enkelte pasienter opplevelsen som at man “trer ut av” sine vante tankemønstre, noe som kan gi nye perspektiver på seg selv og situasjonen. Nettopp denne egenskapen – å midlertidig bryte rigid negativ grubling – antas å være en del av den terapeutiske effekten ved depresjon.

Ketamin mot behandlingsresistent depresjon: Effekt og evidens

Interessen for ketamin som antidepressiv skjøt fart etter de lovende pilotstudiene. Siden da er det gjennomført en rekke kliniske studier og randomiserte kontrollerte forsøk internasjonalt. Resultatene er gjennomgående positive: Ketamin kan fremkalle en rask og potent antidepressiv effekt hos en betydelig andel av pasientene. Allerede innen 1 døgn rapporterer rundt halvparten av pasienter med behandlingsresistent depresjon klinisk merkbar bedring i stemningsleie. Flere studier viser også at ketamin reduserer suicidalitet; pasienter opplever ofte at intense selvmordstanker avtar i løpet av timer til dager etter ketaminbehandling. Dette er et funn av stor betydning, da tradisjonelle antidepressiva i beste fall gir svak suicidreduksjon og ofte først etter lang tid.

Effekten av én enkelt ketamin-infusjon er imidlertid som regel kortvarig. Symptomlindringen topper seg vanligvis i løpet av første uke og avtar gjerne etter 3–7 dager. Uten videre tiltak vil majoriteten av pasienter få tilbakefall av depresjonssymptomer i løpet av noen uker. For mer varig effekt har forskning derfor utforsket to hovedstrategier: gjentatte doser og kombinasjon med terapi. Studier tyder på at en serie på flere ketamin-infusjoner over tid kan forlenge remisjonstiden betraktelig. For eksempel har protokoller med 6 infusjoner over 2–3 uker vist at rundt 50–70 % av pasientene oppnår en respons, og en betydelig andel kan gå i midlertidig remisjon (frafall av nesten alle symptomer) (aan het Rot et al., 2010; Murrough et al., 2013). I en studie ble det rapportert at etter tre infusjoner over 11 dager oppnådde 52 % av pasientene full remisjon (McMullen et al., 2020). Selv om responsraten avtar noe over tid, opplever mange pasienter flere uker med bedring etter et slikt behandlingsforløp.

Internasjonale helsemyndigheter har anerkjent ketamins potensiale ved alvorlig depresjon. I 2019 godkjente U.S. Food and Drug Administration (FDA) esketamin (Spravato), et nesespray-basert legemiddel basert på S-enantiomeren av ketamin, for behandlingsresistent depresjon. Dette var første gang på flere tiår at en helt ny virkningsmekanisme for antidepressiva ble godkjent. FDA-studiene viste at esketamin gitt i kombinasjon med et oralt antidepressivum ga raskere og bedre effekt hos TRD-pasienter enn tradisjonell behandling alene (Daly et al., 2019). Godkjenningen kom med strenge føringer: legemidlet må gis under medisinsk tilsyn i godkjente klinikker og inngår i et eget risikohåndteringsprogram (REMS) , nettopp for å sikre forsvarlig bruk. I 2020 utvidet FDA indikasjonen til også å omfatte akutt suicidal depresjon (MDD med suicidal krise), noe som understreker ketamins rolle i livreddende intervensjoner.

I Europa fulgte Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) etter og godkjente esketamin for behandlingsresistent depresjon. Også her ble det understreket at behandlingen skal brukes i spesialisthelsetjenesten som tillegg til eksisterende terapi. Storbritannias helseinstans NICE har vurdert esketamin; opprinnelig var de tilbakeholdne med å anbefale det i NHS grunnet usikker kostnadseffektivitet, men evidensen oppdateres jevnlig (NICE, 2020; 2024).

En annen bemerkelsesverdig studie publisert i New England Journal of Medicine (Anand et al., 2023) sammenlignet intravenøs ketamin med elektrokonvulsiv behandling (ECT) for pasienter med behandlingsresistent, ikke-psykotisk depresjon. Resultatene viste at ketamin var omtrent like effektivt som ECT i å fremkalle symptomforbedring, og trialen konkluderte at ketamin var “non-inferior” til ECT (dvs. ikke dårligere enn) for denne pasientgruppen. ECT regnes som en av de mest effektive behandlingene ved alvorlig depresjon, så det faktum at ketamin-infusjoner kan måle seg med “gullstandarden” er oppsiktsvekkende. Samtidig ble det påpekt at livskvaliteten 6 måneder etter behandling ikke skilte vesentlig mellom ketamin- og ECT-gruppen (Wilkinson & Kellner, 2023), noe som indikerer at langtidsoppfølging og underliggende støttebehandling er avgjørende uansett metode.

Oppsummert er evidensgrunnlaget for ketamin mot depresjon solidifisert de siste 5–10 årene. Flere randomiserte studier har vist moderat til stor antidepressiv effekt av ketamin gitt i lav dose, også hos pasienter som ikke har respondert på annet. Effekten inntrer raskt og inkluderer reduksjon av selvmordstanker. Likevel avtar effekten som oftest uten vedlikeholdsstrategier, og her kommer kombinasjonen med psykoterapi inn som en lovende vei videre.

Hvordan virker ketamin og hvorfor kombinere det med terapi?

Det unike med ketamin er ikke bare at det virker raskt, men hvordan det virker i hjernen. Som nevnt blokkerer ketamin NMDA-reseptorer og øker glutamat-frigjøring. Dette setter i gang en kaskade av cellulære prosesser, blant annet frigjøring av BDNF (hjerneavledet nevrotrofisk faktor) og aktivering av AMPA-reseptorer, som totalt sett fører til økt synaptogenese – dannelse av nye synapser (Abdallah et al., 2018). Dyrestudier publisert i tidsskrifter som Nature og Science har visualisert hvordan stress og depresjon reduserer synapseantallet i visse hjerneområder (f.eks. prefrontal cortex), mens ketamin raskt kan reversere denne effekten ved å gjenopprette synaptisk kontakt. På enklere norsk betyr dette at ketamin kan “koble om” hjernen i mer positiv retning. Pasienter beskriver ofte at tunge, fastlåste tankemønstre løsner opp: man ser nye muligheter, får “pusterom” fra konstant selvkritikk, eller opplever en ny innsikt i egen situasjon.

Hvorfor er så samtaleterapi en viktig del av denne behandlingen? Jo, fordi ketamineffekten åpner et tidsavgrenset vindu for læring og endring. Etter en ketamin-infusjon er hjernen i en ekstra plastisk tilstand – nye koblinger dannes lettere, og gamle vaner er midlertidig “svekket”. Dette gir en gyllen mulighet til å jobbe terapeutisk med pasienten for å konsolidere de positive endringene. Som fagfolk uttrykker det: medisinen starter prosessen, men terapien fullfører den. Samtaleterapi rett i etterkant kan hjelpe pasienten til å bearbeide eventuelle nye perspektiver eller opplevelser de hadde under ketaminrusen, og integrere disse i et meningsfullt narrativ. Uten slik integrasjon er man redd for at de potensielle gevinstene “glipper unna” når ketaminets effekt avtar.

Foreløpig forskning støtter at kombinasjonen kan være verdifull. I en pilot-randomisert studie ved Yale University fant Wilkinson et al. (2017) at pasienter med behandlingsresistent depresjon som fikk kognitiv atferdsterapi (CBT) i ukene etter et ketaminbehandlingsregime, hadde lengre varighet av antidepressiv effekt enn de som ikke fikk systematisk terapi (treatment-as-usual). Ved 14 uker etter endt ketaminbehandling var den depressive symptomforbedringen mer varig i CBT-gruppen. Forskerne konkluderte med at terapi ser ut til å kunne opprettholde og forlenge ketaminets antidepressivne effekt . Dette er foreløpig data, men gir mening ut fra det biologiske prinsippet: Ketamin gir en rask bedring og nevrobiologisk “omstart”, mens terapien forankrer nye tanke- og atferdsmønstre mens hjernen er mottakelig.

En systematisk oversiktsartikkel fra 2022 (Drozdz et al., Journal of Pain Research) gjennomgikk status for ketamin-assistert psykoterapi (KAP). Den konkluderte at det finnes mange lovende case-studier og små serier som beskriver at pasienter opplever dypere innsikter og personlig vekst når psykoterapi integreres i ketaminbehandlingen. Samtidig påpeker oversikten at robuste kontrollerte data er begrenset, og at mer forskning trengs for å standardisere KAP-protokoller (Drozdz et al., 2022). Likevel er trenden klar: Flere behandlingsmiljøer internasjonalt utforsker integrative modeller, hvor psykologer, psykiatere og sykepleiere samarbeider tett om å gi både medikament og samtale i en helhetlig ramme.

I Norge har man fra starten av lagt vekt på denne integrasjonen. I Beslutningsforums vedtak fra 2025, som godkjente ketaminbehandling for depresjon i spesialisthelsetjenesten, presiseres det at “behandlingen går ut på å kombinere samtaleterapi og infusjoner med legemiddelet ketamin” . Også ved Synapseklinikken er dette filosofien: Ketaminbehandling sees ikke som en “kvikkfiks” isolert, men inngår alltid i et forløp med faglig oppfølging av psykolog eller psykiater. Før pasienten får sin første infusjon gjennomgår vedkommende en grundig vurdering og oppstartsamtale med psykologspesialist, der man kartlegger tilstand, forventninger og mål for behandlingen. Etter hver infusjon tilbys integrasjonssamtaler – altså terapeutiske samtaler der pasienten får hjelp til å bearbeide det de har opplevd og feste nye innsikter i hverdagen. Synapseklinikken rapporterer at denne helhetlige tilnærmingen er med på å forlenge effekten av ketaminbehandlingen og gi varig bedring for mange pasienter. Faktisk oppgir klinikken at mange pasienter som ikke har hatt effekt av tradisjonelle antidepressiva, eller som slet med bivirkninger, har funnet lindring gjennom denne typen behandling.

Kort sagt: Medisin og samtale går hånd i hånd i ketaminassistert terapi ved at det fysiologiske grunnlaget for endring styrkes av ketamin, mens den psykologiske bearbeidelsen sikrer at endringen blir meningsfull og vedvarende. Denne synergien er kjernen i ketaminassistert terapi.

Slik foregår behandlingen i praksis

Utredning og utvelgelse av pasienter: Ikke alle med depresjon er kandidater for ketaminassistert terapi. Behandlingen er først og fremst aktuell for behandlingsresistent alvorlig depresjon eller enkelte andre tilstander (f.eks. PTSD eller kroniske smerter) der vanlige tiltak har sviktet. Før oppstart gjennomgår pasienten en omfattende vurdering. Ved Synapseklinikken innebærer det en innledende konsultasjon hos psykologspesialist samt en medisinsk undersøkelse hos lege. Her vurderes depresjonens alvorlighetsgrad, tidligere behandlinger, somatisk helse og eventuelle kontraindikasjoner. Viktige kontraindikasjoner kan være ukontrollert høyt blodtrykk eller alvorlig hjertesykdom (ketamin kan forbigående øke blodtrykk og puls), visse ubehandlede psykoselidelser eller aktiv rusavhengighet. Man sikrer også at pasienten forstår at ketamin til depresjonsbehandling er off-label bruk (utenfor opprinnelig indikasjon), og informerer om hva behandlingen innebærer.

Selve ketaminbehandlingen: Ketamin administreres oftest som en intravenøs infusjon. Standard dose ved depresjon er en subanestetisk dose, typisk rundt 0,5 mg/kg over 40 minutter, men dosen kan justeres noe etter vekt og toleranse (noen studier bruker 0,8 mg/kg eller høyere for visse pasienter). Infusjonen foregår i et kontrollert miljø: Pasienten ligger i en komfortabel stol eller seng, ofte med dempet belysning og rolige omgivelser. Ved Synapseklinikken gis infusjonen i trygge og rolige omgivelser under kontinuerlig overvåkning av kvalifisert helsepersonell. Det er vanlig at en sykepleier eller lege er til stede gjennom hele seansen for å monitorere vitale parametre (blodtrykk, puls, oksygenmetning) og pasientens opplevelse. Mange klinikker tilbyr også muligheten for pasienten å bruke øyemaske og beroligende musikk under infusjonen, for å fremme avspenning og en indre reise.

Infusjonen tar vanligvis ~40 minutter . I løpet av denne tiden vil pasienten gradvis merke ketaminets effekt. Noen beskriver en følelse av letthet i kroppen, prikking i ekstremiteter eller endret tidsoppfatning. Ofte inntrer en dissosiativ tilstand, der man føler seg løsrevet fra omgivelsene eller seg selv. Tanker kan flyte lett, noen ganger med uvanlige assosiasjoner eller visuelle forestillinger (hallusinogene effekter i mild grad). Det er ikke uvanlig at pasienten “drømmer” eller ser for seg scener, eller får nye innsikter i problemer mens de er under påvirkning (f.eks. kan ting sees fra et annet perspektiv). Selv om dette kan høres dramatisk ut, håndteres det som regel greit: Alvorlige bivirkninger under infusjon er sjeldne, og pasienten er hele tiden under oppsyn. Skulle angst eller ubehag oppstå (noen kan føle angst hvis opplevelsene er intense), har teamet beroligende medisiner tilgjengelig, men ofte hjelper det at personalet prater beroligende til pasienten. De fleste opplever ketaminøkten som overkommelig, mange endog som positiv eller interessant.

Etter infusjonen følges pasienten tett til rusvirkningen har gitt seg. Prosedyren tar rundt 2 timer totalt, hvorav 40 minutter er selve infusjonen og resten er hvile og observasjon . Pasienten forblir på behandlingsstedet til man er sikker på at vedkommende er orientert, har stabilt blodtrykk og kan reise seg trygt. Typisk venter man minst 30–60 minutter etter infusjon før hjemreise. På grunn av den lett bedøvende effekten har pasienten ikke lov til å kjøre bil samme dag; man bør ha følge av en pårørende eller ta taxi hjem.

Oppfølging og terapidel: Når den akutte medikamenteffekten har lagt seg (oftest samme dag eller dagen etter), kommer samtaleterapien inn. I ketaminassistert terapi legger man opp til enten en kort samtale rett etter infusjonen (hvis pasienten er opplagt til det), eller en egen terapitime innen 24–48 timer etterpå. Hensikten er å reflektere over hva pasienten opplevde og følte under ketaminøkten, og knytte det til behandlingsmålene. Dette kan innebære å diskutere eventuelle nye tanker som dukket opp, hvordan depressive tanker har endret seg, eller å bearbeide emosjonelle gjennombrudd. Mange pasienter rapporterer at de under ketamin fikk se problemene sine “utenfra” eller kjente på glemte følelser – terapien hjelper til med å sette ord på dette og integrere det i pasientens forståelse. Hos Synapseklinikken kan psykologisk oppfølging skje underveis og alltid i etterkant for å forlenge effekten av behandlingen. Psykologen kan også hjelpe pasienten med å planlegge positiv aktivitet eller endringer mens motivasjonen er høy etter ketaminløftet.

Behandlingsforløpets lengde: Det finnes ulike protokoller. Noen pasienter får én enkelt “testdose” for å se om de responderer, men oftere planlegges et kort forløp av flere infusjoner. En typisk plan kan være 2 infusjoner per uke i 3–4 uker (totalt 6–8 infusjoner). Dette er basert på forskning som viser at gjentatte behandlinger kan gi mer langvarig effekt enn en enkelt dose. Underveis evalueres effekt og bivirkninger jevnlig av behandlingsteamet. Dersom pasienten oppnår tilnærmet full bedring etter f.eks. 4 infusjoner, kan man vurdere å avslutte tidligere; motsatt, hvis det ikke er noen tegn til effekt etter flere infusjoner, revurderes opplegget. Etter grunnforløpet avsluttes mange i det offentlige medikamentdelen, men med videre oppfølging i ordinær behandling. I privat praksis, eller i kliniske studier, praktiseres også vedlikeholdsbehandling: det vil si at pasienten kommer tilbake for enkeltstående “booster”-infusjoner for å hindre tilbakefall. Noen får f.eks. én infusjon i måneden i en periode, avhengig av respons og ønske. Studier på maintenance-ketamin tyder på at slike regelmessige vedlikeholdsinfusjoner kan holde mange pasienter i remisjon over måneder (Williams et al., 2018), men dette må balanseres mot kostnader og potensielle langtidsrisikoer (se neste seksjon).

Sikkerhet, bivirkninger og trygghet rundt behandlingen

Som med enhver behandling er det viktig å veie potensiell nytte opp mot risiko. Ketamin har et litt broket rykte siden det også er kjent som et rusmiddel (“Special K”) med misbrukspotensial på svartemarkedet. Derfor er mange pasienter og klinikere opptatt av hvor trygt ketamin er når det brukes terapeutisk. Heldigvis viser både forskning og klinisk erfaring at ketaminassistert terapi kan gjennomføres trygt under riktige rammer.

Akutte bivirkninger: Under og rett etter infusjon kan ketamin gi en del forbigående virkninger. De vanligste er psykiske fenomen som allerede beskrevet: uvirkelighetsfølelse, endret sanseopplevelse, eventuelt kortvarige hallusinasjoner. Noen får også fysiske symptomer som lett kvalme eller svimmelhet. Blodtrykk og puls kan stige moderat mens ketaminet virker, derfor monitoreres pasienten nøye. Hos en frisk voksen er ikke dette noe problem, men pasienter med hypertensjon må som sagt vurderes individuelt. Hodepine eller tretthet etterpå forekommer hos enkelte. Det er verdt å merke seg at de fleste bivirkninger er milde og kortvarige, og de går over i løpet av minutter til timer. En større gjennomgang av studier fant at de vanligste akutte bivirkningene – slik som dissosiasjon, forhøyet blodtrykk og lett forvirring/agitasjon – var tolerable og begrenset til behandlingstiden. Med andre ord: pasientene var i stand til å gjennomføre behandlingene uten varig ubehag. I kliniske studier rapporterer pasienter ofte om en “merkelig, men ikke skremmende” opplevelse.

Sikkerhet ivaretas ved at kvalifisert helsepersonell er til stede og kan intervenere om noe skulle oppstå. I praksis er det sjelden behov for medisinske mottiltak. Ved sterk kvalme kan man gi antiemetika (f.eks. ondansetron) profylaktisk. Ved betydelig blodtrykksstigning har man blodtrykksenkende medikamenter tilgjengelig, men dette er sjelden nødvendig da ketaminindusert hypertensjon som regel er moderat. Det er heller ikke rapportert klinisk relevant respiratorisk depresjon av ketamin i disse lave dosene – i motsetning til opioider påvirker ikke ketamin pustesenteret like mye.

Ettervirkninger: Samme dag kan pasienten føle seg trøtt eller “groggy” noen timer. Enkelte kan oppleve lett humørsvingninger eller angst dagen(e) etter, spesielt hvis de fikk intens emosjonell opplevelse under ketaminet. Derfor er det viktig med tilgjengelig støtte og samtale. Noen få rapporterer også forbigående kognitiv tåke – litt problemer med konsentrasjon eller hukommelse dagen etter. Men dette er kortvarig. All aktivitet som bilkjøring, bruk av farlige maskiner etc. bør unngås til dagen etter behandlingen, når man er helt klar igjen.

Avhengighet og misbruk: En stor bekymring mange har, er om man kan bli avhengig av ketamin. I rusmiljøer brukes ketamin rekreasjonelt og kan ved hyppig høydosebruk føre til toleranseutvikling og avhengighet. Imidlertid er dosene og rammene ved terapeutisk bruk helt annerledes. Ketamin gis typisk 1–2 ganger i uken under strengt tilsyn, ikke ukritisk daglig bruk. I de kliniske studiene som er gjort, er det ikke rapportert utvikling av avhengighet når ketamin gis i en klinisk kontekst . Pasientene synes ikke å søke rusen, snarere tvert imot kan selve opplevelsen være nokså introspektiv og til tider ubehagelig, slik at det ikke er noe man umiddelbart “får lyst på” i negativ forstand. Likevel skal man være observant: Pasienter med tidligere ruslidelse i historien vurderes nøye, og behandlingen gis ikke som hjemmemedisin men bare under oppmøte, nettopp for å minimere risiko. Per i dag anses ketamin gitt i terapeutiske doser som ikke-vanedannende under medisinsk tilsyn . Det trengs mer langsiktig forskning på hyppig vedlikeholdsbruk, men man har så langt ikke sett tegn til cravings eller doseøkning hos deprimerte pasienter som får ketamin over tid (Hanson et al., 2020).

Organiske bivirkninger: Fra misbrukslitteraturen vet vi at svært hyppig, høy dosert ketaminbruk kan gi blæreskader (kalt “ketamine bladder” med symptomer som hyppig vannlating, smerter og i verste fall redusert blærekapasitet) samt leverenzymforhøyelser. I terapeutisk sammenheng, der dosene er moderate og antallet behandlinger begrenset, er slike effekter heldigvis sjeldne. Det har vært enkelte rapporter om spor av blod i urinen hos pasienter etter mange ketaminbehandlinger, men kausaliteten er uklar. Uansett følges pasientene med jevnlige medisinske kontroller.

Langtidsusikkerhet: Fagmiljøene er åpne om at man fortsatt vet mindre om langtidseffektene av ketaminbehandling ved depresjon. Ketamin som legemiddel har eksistert lenge, men systematisk bruk for depresjon over måneder/år er nytt. Derfor følges pasienter gjerne opp i registre eller studier for å samle data. I Norge pågår det en nasjonal studie på langtidsresultater blant annet ved Sykehuset Østfold. Foreløpig ser man at en del pasienter opplever tilbakefall etter hvert – ketamin er ingen permanent kur – men det er også dem som opplever vedvarende forbedring etter endt serie, særlig hvis de samtidig jobber aktivt med psykoterapi og livsstilsendringer. Inntil videre har Beslutningsforum bestemt at bruken av ketamin i offentlige sykehus skal revurderes innen utgangen av 2028, når mer kunnskap foreligger.

Sikkerhetsmessig kan det oppsummeres at ketaminassistert behandling regnes som trygt når det gis av kvalifisert helsepersonell i kontrollerte former. Bivirkningene er stort sett forutsigbare og håndterbare. Ingen behandling er helt uten risiko, men for pasienter med alvorlig depresjon der alternativet kan være livstruende tilstand (f.eks. selvmordsfare), er risikoprofilen til ketamin akseptabel og sammenlignbar med mange andre psykiatriske behandlinger. Som alltid skal pasienten informeres godt: Ved oppstart gjøres det klart at ketamin brukes “utenfor godkjent indikasjon” og hvilke forbehold som tas. Pasienten må samtykke til behandlingen på informert grunnlag.

Juridisk rammeverk og implementering i Norge

Ketamin er et reseptbelagt legemiddel (i Norge klassifisert som A-preparat under narkotikaforskriften). Det har lenge vært godkjent til bruk i anestesi og smertelindring, men ikke som antidepressiv. Når man bruker ketamin mot depresjon, skjer det derfor som off-label behandling – dvs. et godkjent legemiddel brukes til en annen indikasjon enn det opprinnelig er godkjent for. Off-label bruk er relativt vanlig innen medisin når forskning og klinisk erfaring tilsier nytte, men det krever ekstra aktsomhet og dokumentasjon fra behandlers side.

I Norge har det vært et mål å bringe ketaminbehandling ut fra kun private initiativ til en regulert offentlig tjeneste der det er indisert. Et viktig gjennombrudd kom i august 2025, da Beslutningsforum for nye metoder (helsemyndighetenes organ for å innføre nye behandlinger) offisielt godkjente ketamin-infusjoner som behandling for behandlingsresistent depresjon. Dette gjorde Norge til et av de første landene som tilbyr ketaminbehandling innen det offentlige helsevesen. Vedtaket ble ønsket velkommen av fagfolk som hadde jobbet for saken i flere år – “Dette var virkelig på tide,” uttalte Ingmar Clausen ved DPS Nordre etter avgjørelsen.

Godkjenningen kom imidlertid med klare rammer og forbehold. For det første gjelder tilbudet kun pasienter med alvorlig depresjon der minst to adekvate behandlingsforsøk har feilet (altså definisjonen på TRD). Pasienten må videre informeres om at ketamin gis utenfor ordinær markedsføringstillatelse, og hva dette innebærer. Behandlingen skal i denne første fasen foregå i sykehus eller DPS, og fortrinnsvis innenfor rammen av kliniske studier eller kvalitetsregistre. Dette for å sikre at man samler data og kan evaluere effekt og sikkerhet. Som nevnt skal metoden evalueres på nytt innen 2028  – med andre ord en betinget innføring. Disse rammene reflekterer at myndighetene anerkjenner potensialet, men også vil ha mer evidens om hvem som har best nytte av behandlingen og hvordan den best gjennomføres.

Interessant nok valgte Beslutningsforum kun å innføre intravenøs ketamin i spesialisthelsetjenesten, og ikke esketamin nesespray (Spravato). Faktisk hadde Statens legemiddelverk allerede i 2020 godkjent esketamin nesespray som legemiddel mot depresjon, men Beslutningsforum besluttet å ikke ta i bruk esketamin i det offentlige tilbudet på det tidspunkt. Årsaken var trolig kostnad/nytte-vurderinger og at man ønsket mer erfaring. I stedet satset man på IV ketamin, som er billigere (ketamin i seg selv er et gammelt og rimelig legemiddel) om enn mer krevende å administrere. Private klinikker kan likevel tilby esketamin; per i dag er det begrenset bruk i Norge. Internasjonalt benyttes esketamin flere steder, men også der mest som tillegg i spesialisthelsetjenesten.

For leger og klinikker som ønsker å tilby ketaminassistert terapi privat (slik som Synapseklinikken), innebærer lovverket at man må ha nødvendig kompetanse og følge god klinisk praksis for off-label forskrivning. Det finnes også retningslinjer og konsensus fra fagmiljøer for bruk av ketamin. Blant annet publiserte American Psychiatric Association (APA) i 2017 en konsensusrapport om ketaminbruk ved depresjon, med anbefalinger for screening, dosering, oppfølging og håndtering av bivirkninger. Tilsvarende har det kommet europeiske konsensusartikler (ECNP 2019) som gir råd. En gjennomgående anbefaling er at ketaminbehandling alltid kombineres med standard depresjonsoppfølging, og at pasienten får et helhetlig tilbud inklusive psykososial støtte (Jacobson et al., 2020). Dette er helt i tråd med prinsippene i Norge, der ketamin som nevnt ses på som et supplement – ikke en erstatning – til øvrig behandling som terapi, aktivitetstiltak osv.

Juridisk sett må pasienten gi et informert samtykke til off-label behandling. Klinikken må føre nøye journal inkl. begrunnelse for behandlingsvalget. Ketamin er underlagt narkotikaforskriften, så utlevering og oppbevaring krever kontrolltiltak (f.eks. safe oppbevaring, loggføring av ampuller). Hittil har det ikke vært rapportert avvik eller misbruk fra norske klinikker som gir ketamin, men man har sett internasjonalt et par eksempler på useriøse aktører – dermed er det viktig at helsemyndigheter også følger med. I Norge har Helsedirektoratet oppdatert de nasjonale retningslinjene for depresjon (under arbeid pr 2023) for å inkludere ketamin som mulig tiltak ved TRD. Dette vil gi behandlere veiledning innenfor trygge rammer.

Totalt sett er budskapet at ketaminassistert terapi nå er en reell, om enn spesialisert, del av verktøykassen mot depresjon i Norge. Med offisiell godkjenning i ryggen (for en prøveperiode) og klinikker som Synapseklinikken som tilbyr tjenesten under kontrollerte forhold, har pasienter fått et nytt håp – innenfor lovens rammer og faglige forsvarlighetskrav.

Pasienterfaringer og dokumentert effekt i klinikken

For pasienter med langvarig depresjon kan ketaminassistert terapi oppleves som noe ganske annerledes enn tidligere behandlinger. Mange beskriver forløpet som “en reset” eller “et skifte av perspektiv” som hjalp dem videre. Pasienthistorier, både i forskning og media, har ofte et fellestrekk: håpløshet som vendes til håp i løpet av kort tid.

Et eksempel på dette ble formidlet via NIMH (USA) hvor en pasient med behandlingresistent depresjon fortalte: “Det føltes som om selve depresjonen ble fjernet, og jeg fikk livet tilbake”. Hun beskrev at hun etter ketamin klarte å glede seg over himmelen og solen igjen. Slike utsagn høres nesten mirakuløse ut, og man skal være forsiktig med å generalisere – ikke alle opplever så dramatiske vendinger. Men de illustrerer hvor kraftig effekten kan være for noen enkeltpersoner. På DPS Nordre Østfold rapporterte pasienter at selvmordstanker ble mindre intense og hyppige etter ketamin, og at de følte seg i stand til å ta tak i hverdagen sin igjen (Sykepleien, 2023).

Ved Synapseklinikken har man sett lignende positive erfaringer. De fleste pasientene som kommer dit har en lang historie med depresjon og gjerne utprøvd en rekke antidepressiva uten hell. At “mange pasienter har funnet lindring gjennom denne typen behandling” er et viktig poeng. Klinikken legger vekt på at behandlingen kan gi en rask bedring – ofte mer eller mindre umiddelbart etter første eller andre infusjon kjenner pasienten seg lettere til sinns. Denne raske effekten kan i seg selv gi et motivasjonsløft: Pasienter som har vært fanget i håpløshet i årevis, kan plutselig se at endring er mulig, noe som gjør dem mer tilbøyelige til å engasjere seg i terapi og egeninnsats.

Når det er sagt, er det også pasienter som ikke responderer på ketamin. Tallene varierer litt i studiene, men omtrent 30–50 % av TRD-pasientene oppnår ikke tilfredsstillende respons selv etter gjentatte infusjoner (Wilkinson et al., 2018). For disse er det selvsagt skuffende at en “siste utvei”-behandling heller ikke hjalp. Forskning prøver å finne kjennetegn ved ikke-respondere – noen antyder at pasienter med visse biologiske markører eller komorbide angstlidelser kan ha lavere responsrate. Uansett er det viktig å ikke overselge ketamin som en vidunderkur. Avdelingssjef Clausen har selv uttalt: “Dette er ikke en vidunderkur, så det er viktig at vi forsker på hvilke pasientgrupper som får best resultater av behandlingen”. Klinisk betyr det at forventningsavklaring er nødvendig: Pasienten gjøres klart at ketamin kan hjelpe, men ikke garantert vil hjelpe alle.

For de som responderer, kan effekten som nevnt variere i varighet. Enkelte pasienter opplever at depresjonen kommer tilbake etter noen uker eller måneder. Noen av disse velger da å ta “boostere” (nye infusjoner) med jevne mellomrom, og fortsetter med det så lenge det gir effekt. Andre igjen kan oppleve en langvarig remisjon etter en behandlingsrunde – kanskje i kombinasjon med at de parallelt fant fram til andre verktøy (med hjelp av terapi, livsstilsendringer, støttende nettverk osv.) som holder dem friske. Det er rørende historier om pasienter som etter ketaminbehandling har kunnet gjenoppta arbeid, sosiale aktiviteter eller familieliv som hadde falt bort under depresjonen. Slike gevinster understreker hvorfor både pasienter og behandlere er så interesserte i denne nye metoden.

Synapseklinikken har på sine hjemmesider formidlet noen pasienthistorier (anonymisert) der fellesnevneren er at behandlingen ga et “nytt livsgrunnlag”. Markedsføringsmessig er det selvsagt fristende å fremheve slike suksesshistorier – og det gjør de forsiktig, med en faglig forankring. Samtidig understrekes det fra klinikkens side at ketamin er et supplement til, ikke en erstatning for, det terapeutiske arbeidet pasienten gjør. Pasienter som har best utbytte, er ofte de som engasjerer seg aktivt i samtalene, bruker det “vinduet” ketamin gir til å implementere endringer (om så små).

Et annet aspekt ved pasienterfaringene er opplevelsen av trygghet. En del pasienter kan være engstelige i forkant – ketamin høres fremmed ut, og tanken på å innta et “narkosemiddel” bevisst kan være skremmende. Her spiller behandlingsmiljøet en stor rolle. Evalueringer fra DPS Østfold sitt prosjekt viser at pasientene satte pris på at personalet var rolige, tilstedeværende og informative (Sykepleien, 2023). Trygghet før, under og etter infusjonen gjør at pasienten klarer å slappe av og “gi seg hen” til prosessen, noe som antagelig øker sjansen for et positivt utkomme. Privatklinikkene som Synapseklinikken vektlegger også en behagelig atmosfære med dempet belysning, behagelige rom og tett oppfølging – dette er ikke en poliklinisk 15-minutters konsultasjon, men en halv dags opplegg hvor pasienten føler seg godt ivaretatt.

Samlet sett forteller erfaringene oss at ketaminassistert terapi kan endre liv, men også at det krever en helhetlig tilnærming og oppfølging. Når medisin og samtale går hånd i hånd, meldes det om både rask bedring og dypere, varige endringer hos mange pasienter. Fortsatt behøver vi mer data og langtidsobservasjoner, men det skinner gjennom et genuint håp hos pasientene som har opplevd suksess: “Jeg trodde ikke noe kunne hjelpe meg – så kom denne behandlingen og jeg føler jeg har fått en ny sjanse.”

Konklusjon

Ketaminassistert terapi representerer et paradigmeskifte i behandlingen av alvorlig depresjon. Ved å kombinere et rasktvirkende medikament med målrettet psykoterapi, utnytter man det beste fra to verdener – biologi og psykologi – i kampen mot depresjonen. For pasienter som har lidd lenge og prøvd “alt annet” uten hell, kan denne tilnærmingen tilby en unik utvei: Ketamin løfter dem raskt ut av dypet, og terapien hjelper dem å finne veien videre. Vitenskapelige studier og klinisk praksis bekrefter at medisinen og samtalen forsterker hverandre: Ketaminens nevrobiologiske effekter (glutamatfrigjøring, synapsedannelse, midlertidig symptomlette) skaper et læringsvindu der pasienten er mottakelig for endring, og psykoterapien forankrer og forlænger endringene i pasientens liv.

Etter hvert som evidensen har økt, har også helsevesenet begynt å omfavne denne metoden. Internasjonalt har toneangivende organer som NIH/NIMH omtalt ketamin som et av de største gjennombruddene på depresjonsfeltet på mange tiår, og tidskrifter som The New England Journal of Medicine, The Lancet og Nature publiserer jevnlig studier som utforsker ketaminets effekt og virkningsmekanismer. I Norge har vi gått fra skepsis til forsiktig optimisme, kronet med at det offentlige nå tilbyr ketaminbehandling for de sykeste pasientene – i kombinasjon med samtaleterapi, slik protokollen foreskriver. Samtidig finnes erfarne private aktører som Synapseklinikken, som i samarbeid med pasientene skreddersyr ketaminassistert terapi i trygge omgivelser.

Det er viktig å understreke at ketaminassistert terapi ikke er en “quick fix” eller en universalløsning. Depresjon er en kompleks lidelse, og behandlingen må alltid tilpasses individet. Ketamin gir oss et kraftig nytt verktøy, men det skal brukes klokt: Riktig pasient, riktig kontekst, og alltid med integrert oppfølging. Den gode nyheten er at for første gang på lenge har vi et medikamentøst tiltak som kan hjelpe der alt annet har sviktet – og det innen timer, ikke måneder. For pasientene dette gjelder, kan det bety forskjellen mellom liv og død. For helsepersonell gir det fornyet håp om å kunne tilby noe effektivt til de som står på kanten av stupet.

Ketaminassistert terapi er fortsatt ungt som felt, og vi har mye å lære. Men med accumulerende forskning, et våkent blikk på sikkerhet og en helhetlig behandlingsfilosofi, ligger forholdene til rette for at medisin og samtale hånd i hånd kan gi mange mennesker livet tilbake. Det er et eksempel på moderne psykisk helsevern på sitt beste: nyskapende, evidensbasert og pasientsentrert.

Kilder

1. Sykehuset Østfold (Trømborg, I. W.) (2025). “Godkjenner ketamin for behandling av depresjon: – Dette var på tide!” – Nyhetsartikkel publisert 26.08.2025. Sykehuset Østfold HF.   

2. Synapseklinikken (2023). “Hvordan virker medikamentassistert intravenøs depresjonsbehandling? Om behandlingen.” – Informasjonsside, Synapseklinikken Oslo.   

3. Yavi, M. et al. (2022). “Ketamine treatment for depression: a review.” Discover Mental Health, 2(8). – Oppsummeringsartikkel med gjennomgang av kliniske data.   

4. Sykepleien (Fagutvikling) (2023). “Ketamin har god effekt mot depresjon.” Publisert 07.11.2023. – Artikkel med erfaringer fra DPS Nordre Østfold. 

5. Wilkinson, S.T. et al. (2021). “Cognitive Behavioral Therapy to Sustain the Antidepressant Effects of Ketamine in Treatment-Resistant Depression: A Randomized Clinical Trial.” Psychotherapy and Psychosomatics, 90(5): 318–327. – Studie som indikerer at terapi etter ketamin kan forlenge effekten.   

6. NIMH – National Institute of Mental Health (2023). “Cracking the Ketamine Code.” Science Update feature story, 27 Oct 2023. – Oppsummerer forskningen bak ketamin og esketamin. 

7. APA Consensus Statement (2017). “The Expert Consensus on Ketamine for Depression.” – Retningslinjer utarbeidet av amerikanske eksperter, publ. i J Clin Psychiatry, 78(6): e826–e846. (Inneholder anbefalinger for sikker bruk av ketamin off-label).

8. Fedgchin, M. et al. (2019). “Efficacy and Safety of Fixed-Dose Esketamine Nasal Spray Combined With a New Oral Antidepressant in Treatment-Resistant Depression (TRANSFORM-1).” American Journal of Psychiatry, 176(6): 428–438. – Klinisk studie som bidro til FDA-godkjenning av esketamin.

9. Anand, A. et al. (2023). “Ketamine versus Electroconvulsive Therapy for Treating Nonpsychotic Treatment-Resistant Depression (Ketamine-ECT Study).” New England Journal of Medicine, 389(8): 621–632. – Randomisert studie som sammenlignet ketamin-infusjoner med ECT.

10. Helsedirektoratet (2023). “Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av depresjon hos voksne – Oppdatering.” – (Under arbeid, høringsutkast 2023). [Referanse for planlagt inkludering av ketamin i norske retningslinjer].