Ketamin mot angstlidelser: utforsker mulighetene

Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene globalt, med rundt 359 millioner mennesker rammet i 2021 ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Til tross for at vi har effektive behandlingsmetoder som psykoterapi (f.eks. kognitiv atferdsterapi) og medisiner (som SSRI/SNRI-antidepressiva og benzodiazepiner), opplever mange pasienter utilstrekkelig effekt. Rundt 30% av de med angstlidelse anslås å ha behandlingsresistente symptomer som ikke bedres tilstrekkelig av standard behandling. Behandlingsresistens innebærer alvorlige konsekvenser for livskvalitet, og det er et stort behov for nye, innovative terapier.

En av de mest spennende nyvinningene innen psykiatrien de siste årene er bruken av ketamin – et legemiddel opprinnelig utviklet som anestesimiddel – i behandlingen av psykiske lidelser. Ketamin har allerede vist seg effektivt for behandlingsresistent depresjon, med rask symptomlindring innen timer. Denne raske effekten står i kontrast til tradisjonelle antidepressiva som ofte tar uker før full virkning. Disse unike egenskapene har utløst interesse for om ketamin også kan hjelpe ved angstlidelser, særlig i tilfeller der standard behandling har feilet (Glue et al., 2020; Taylor et al., 2018). Internasjonale helsemyndigheter og forskningsmiljøer, inkludert NIH (USAs National Institutes of Health) og NIMH (National Institute of Mental Health), bidrar nå til å utforske ketamin som en ny behandlingsmulighet for angst.

I denne artikkelen dykker vi dypt ned i temaet ketamin mot angstlidelser. Vi skal se på hvordan ketamin virker i hjernen, oppsummere forskningsfunn fra både Norge og internasjonalt (bl.a. studier publisert i The Lancet, NEJM, Nature, JAMA Psychiatry m.fl.), og diskutere praktisk gjennomføring, sikkerhet og lovverk. Artikkelen er ment for helsepersonell.

Angstlidelser og behandlingsutfordringer

Angstlidelser omfatter en rekke tilstander preget av irrasjonell frykt, engstelse og fysiologisk uro. Eksempler er generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse, sosial angst, agorafobi, spesifikke fobier og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Felles for disse er at angsten kan bli overveldende, vedvarende og hemmende i hverdagen – den kan medføre symptomer som hjertebank, svette, skjelving, konsentrasjonsvansker og en gjennomgripende følelse av bekymring eller katastrofetanker. Når angstlidelsen blir kronisk og ikke responderer godt på behandling, kan pasienten oppleve betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne.

De vanlige førstelinjebehandlingene ved angstlidelser er samtaleterapi (særlig kognitiv atferdsterapi med eksponering) og medikamenter som SSRI/SNRI-antidepressiva eller benzodiazepiner. Mange får god hjelp av dette, men dessverre forblir en betydelig andel pasienter delvis eller helt ubehandlet. Antidepressiva kan ha begrenset effekt eller plagsomme bivirkninger for noen, og benzodiazepiner medfører sedasjon og avhengighetsfare ved langvarig bruk. For disse behandlingsresistente angstlidelsene (også kalt refractory anxiety), trengs det nye verktøy (Whittaker et al., 2021). Et slikt nytt verktøy er ketamin, som representerer en helt annen virkningsmekanisme enn de tradisjonelle medikamentene.

Å utforske ketamin mot angst springer ut fra både klinisk behov og biologisk forståelse. Forskning tyder på at glutamatsystemet i hjernen spiller en viktig rolle i angst og stressrespons (Feder et al., 2014). Dette er interessant fordi de fleste etablerte angstdempende medisiner virker via serotonin (antidepressiva) eller GABA (benzodiazepiner), mens ketamin virker på glutamat-systemet gjennom blokkering av NMDA-reseptorer. Dermed angriper ketamin angstens fysiologi på en ny måte. Klinikere rapporterer at slike nye tilnærminger er nødvendige: “Konvensjonelle metoder kan lindre symptomer, men strekker ofte ikke til for varig bedring. Dette understreker behovet for åpenhet for novel terapi,” skriver et internasjonalt ekspertpanel (Wilkins & Zubieta, 2021). På norsk jord har man også begynt å tenke i disse baner – Synapseklinikken fremhever for eksempel at intravenøs behandling med visse anestesimidler (ketamin) har vist lovende resultater ved kronisk angst.

Hva er ketamin? Historie og egenskaper

Ketamin ble syntetisert på 1960-tallet som et anestesimiddel og smertestillende. Legemiddelet ble raskt tatt i bruk i akuttmedisin og kirurgi på grunn av sine sikre anestetiske egenskaper – i motsetning til andre narkosemidler undertrykker ikke ketamin respirasjonen i like stor grad, og det regnes som relativt trygt i kontrollerte doser. Ketamin gir en dissosiativ anestesi, hvilket betyr at pasienten føler en slags adskillelse fra omgivelsene. Disse “utenfor-kroppen”-opplevelsene gjorde at ketamin også fikk rykte som et rusmiddel (kjent som “Special K” i illegale miljøer). Det er derfor klassifisert som et kontrollert stoff med misbrukspotensial. Likevel er det et lovlig og mye brukt legemiddel innen medisin (bl.a. prehospitalt ved smerte og som anestesi på sykehus).

På 1990- og 2000-tallet begynte forskere å interessere seg for ketamins effekt på humør og psyke. Forskere ved Yale University (USA) og ved NIH oppdaget at en enkelt lav dose ketamin kunne gi overraskende rask lindring av depressive symptomer hos pasienter med behandlingsresistent depresjon (Berman et al., 2000). Disse funnene utløste det “ketamin-paradigmeskiftet” i psykiatrien. Etter hvert ble det klart at ketamin har potente antidepressiva effekter, noe som førte til utviklingen av esketamin (Spravato) – den ene speilbildemolekylen (enantiomeren) av ketamin – som i 2019 ble godkjent av FDA for behandling av behandlingsresistent depresjon. Esketamin gis som nesespray under overvåkning, nettopp for å gjøre behandlingen mer praktisk enn intravenøs administrasjon.

Når det gjelder angst, er ketamin fortsatt i en utprøvende fase, men med økende evidens for nytte. Mekanistisk sett virker ketamin ved å blokkere NMDA-reseptoren, en subtype av glutamatreseptorer, noe som utløser en “glutamatbølge” i hjernen. Denne glutamatfrigjøringen antas å forsterke synaptisk plastisitet – altså hjernens evne til å danne nye koblinger mellom nerveceller. Dyre- og menneskestudier tyder på at økt synaptisk plastisitet kan “nullstille” visse fastlåste nevrale nettverk som ligger bak både depresjon og angst (Monteggia et al., 2022). Forenklet sagt kan ketamin hjelpe hjernen til å komme ut av negative spor: Den kan redusere “unngåelsesatferd” og hjelpe pasienten å bearbeide fryktminner på nye måter (Rodriguez et al., 2013; Feder et al., 2014). Kliniske rapporter beskriver at noen pasienter føler de får et “psykologisk pusterom” under ketaminets virkning, der tunge tanker letter og man kan jobbe terapeutisk med angsttriggende tema uten samme intense frykt.

Det er viktig å merke seg at ketamin ikke er en klassisk beroligende (anxiolytikum) slik som benzodiazepiner. I motsetning til benzodiazepiner, som demper angst ved å bremse hjernens aktivitet (via GABA), så “forstyrrer” ketamin hjernens vante mønstre på en mer kompleks måte. Dette kan gi midlertidige sensoriske endringer og en drømmelignende tilstand, men under kontrollerte betingelser vurderes dette som en del av den terapeutiske prosessen. I terapeutisk dose og setting er ketamin ikke avhengighetsskapende, ifølge kliniske erfaringer fra ketaminklinikker. Dosen og administrasjonsmåten som brukes i behandling av psykiske lidelser (typisk 0,5 mg/kg intravenøst over 40 minutter) er langt lavere enn dosene brukt til kirurgisk narkose, og pasienten er våken (om enn i endret bevissthetstilstand) under behandlingen.

Forskning: Ketamin mot angstlidelser

De siste ti årene har det kommet en rekke studier som undersøker ketamin for ulike angstlidelser. Selv om forskningen ikke er like omfattende som for depresjon, gir de tilgjengelige data lovende signaler om at ketamin kan ha angstdempende (anxiolytiske) effekter – særlig hos pasienter der standard behandling har feilet (refraktære tilfeller).

En tidlig indikasjon kom fra et lite åpent forsøk i New Zealand: Glue og kolleger rapporterte i 2017 at pasienter med behandlingsresistent generalisert angstlidelse (GAD) og sosial angstlidelse (SAD) fikk markant angstreduksjon innen 1 dag etter ketamin-injeksjon (Glue et al., 2017). Deretter fulgte kontrollerte studier. Blant de mest siterte er en dobbelblindet crossover-studie publisert i Journal of Psychopharmacology i 2020: Her gav man 12 pasienter med behandlingsresistent GAD/SAD tre ulike doser ketamin subkutant (0,25, 0,5 og 1,0 mg/kg) ved ukentlige intervaller, og lot en injeksjon med midazolam (et beroligende middel) være placebo-kontroll innimellom dosene. Resultatene var bemerkelsesverdige – ketamin gav rask og betydelig angstlindring hos majoriteten av pasientene, med effekt innsettende allerede innen én time og som varte i opptil en uke etter hver dose (Glue et al., 2020). Det ble observert en dose-respons sammenheng: høyere doser ga sterkere og lengrevarende angstdemping, men også litt mer kortvarige bivirkninger som høyere blodtrykk og mild dissosiasjon. Studien konkluderte med at ketamin fremstår som en potensiell terapi for pasienter med behandlingsresistent generalisert og sosial angst.

En annen viktig studie, gjennomført ved Yale University, fokuserte spesielt på sosial angstlidelse (SAD). Taylor et al. (2018) utførte en placebo-kontrollert crossover-studie der 18 pasienter med alvorlig sosial angst fikk én 40-minutters intravenøs ketamin-infusjon (0,5 mg/kg) og én placebo-infusjon (saltvann) med to ukers mellomrom, i randomisert rekkefølge. Målinger med Liebowitz Social Anxiety Scale (LSAS) viste at ketamin førte til signifikant reduksjon i angstsymptomer sammenlignet med placebo i dagene etter infusjonen, slik observert av blindede klinikere (Taylor et al., 2018). Pasientene rapporterte selv også bedring, men den største effekten ble sett på objektive angstratings. Interessant nok rapporterte flere at de følte seg “sosialt friere” og mer avslappet i situasjoner som tidligere utløste intens angst. Denne studien var den første kontrollerte dokumentasjonen på at en enkeltdose ketamin kan redusere symptomene ved sosial fobi. Imidlertid var effekten tidsbegrenset – typisk varte forbedringen i under to uker, noe som tyder på at gjentatte doser eller vedlikeholdsbehandling vil være nødvendig for langvarig nytte (Taylor et al., 2018).

For generalisert angstlidelse (GAD) finnes det også indikasjoner på effekt. I Glue et al. (2020) sin studie var som nevnt flertallet av pasientene også diagnostisert med GAD. Selv om datagrunnlaget for GAD alene var lite, så man at 6 av 10 pasienter med GAD oppnådde en klinisk definert behandlingseffekt (>50% reduksjon i angstskår) innen 24 timer etter ketamin, mot 0 av 10 under kontrollbetingelsen. Dette gir et signal om at GAD kan respondere på ketamin, men større dedikerte studier trengs. I dag pågår det kliniske studier som tester ketamin for GAD mer omfattende – blant annet studier finansiert av NIMH som måler angstsymptomer i ukene etter gjentatte ketamin-infusjoner (NCT number: NCT05625555).

Også posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – som deler noen nevrobiologiske overlapp med angstlidelser – har vært gjenstand for ketaminforskning. En banebrytende studie i JAMA Psychiatry (Feder et al., 2014) viste at en enkelt ketamin-infusjon (0,5 mg/kg over 40 min) ga betydelig symptomreduksjon hos pasienter med kronisk PTSD sammenlignet med aktiv placebo (midazolam). Allerede 24 timer etter infusjonen hadde PTSD-pasientene som fikk ketamin, i snitt 12,7 poeng lavere skår på en PTSD-symptomskala enn de som fikk midazolam. Forskjellen var statistisk signifikant og klinisk relevant – pasientene rapporterte redusert gjenopplevelse, mindre unngåelse og lavere generell angstspenning. Ketamin ble også forbundet med en bedring i komorbide depressive symptomer hos disse pasientene . Feder-studien demonstrerte for første gang at ketamin kunne gi hurtig lindring også ved en angstrelatert lidelse som PTSD, og vakte stor oppmerksomhet. Siden 2014 er det gjort flere PTSD-studier, inkludert forsøk med gjentatte ketamin-doser. Blant annet publiserte Albott et al. (2018) at seks ketamin-infusjoner gitt over 2 uker ga vedvarende reduksjon i PTSD-symptomer hos en andel av pasientene, noe som indikerer at hyppigere dosering kan forlenge effekten.

I sum peker forskningen mot at ketamin har en reell anxiolytisk (angstdempende) effekt på tvers av diagnosespekteret: sosial angst, generalisert angst, PTSD, og trolig også tvangslidelse (OCD) som tradisjonelt regnes i “angst-familien”. En fersk meta-analyse som inkluderte 6 randomiserte studier konkluderte med at ketamin gir “hurtig og markant reduksjon i angstsymptomer” ved behandlingsresistente angstlidelser (Whittaker et al., 2021). Forfatterne bemerket at 71% av pasientene på ketamin responderte positivt innen første uke, mot langt færre på placebo. Effekten kom gjerne i løpet av timer og varte typisk i dager til uker, avhengig av dose og individ. Selv om disse resultatene er lovende, understreker forskerne at langtidsdokumentasjon mangler – vi vet ennå ikke om ketamin kan gi varig bedring over måneder og år, eller om symptomene returnerer fullt når man slutter helt med behandlingen. Derfor pågår det nå studier for å undersøke vedlikeholdsbehandling (maintenance therapy), der pasienter får sporadiske “booster”-doser med ketamin over tid (f.eks. månedlig) for å opprettholde bedringen (Banov et al., 2020).

Det er også verdt å nevne at det forskes på kombinasjoner, slik som ketaminassistert psykoterapi (KAP) for angst. Idéen her er at ketamin kan brukes som en katalysator for psykoterapi – ved å gi en liten dose ketamin under eller før terapisamtaler, i håp om at pasienten blir mer “mottakelig” for å bearbeide angstfylte tema. En kasuistikk publisert i 2020 beskrev hvordan en pasient med kronisk GAD fikk betydelig symptomlette gjennom et slikt KAP-opplegg, hvor ketamin bidro til at pasienten klarte å diskutere og eksponere seg for angsten i terapitimer på en ny måte (Dore et al., 2020, medRxiv). Flere klinikker – inkludert Synapseklinikken – benytter nå en tilnærming der psykologer er med i løpet for å kombinere ketamin med støttesamtaler, nettopp for å integrere opplevelsene og forlenge effekten av behandlingen.

Administrasjon av ketaminbehandling

Ketamin mot psykiatriske tilstander gis i dag hovedsakelig på to måter: intravenøst (IV) eller som intranasal spray. I angstbehandling er det vanligste å gi ketamin som IV-infusjon i kontrollerte omgivelser, da dette gir presis dosering og 100% biotilgjengelighet. En typisk administrasjon, slik den praktiseres ved f.eks. Synapseklinikken i Oslo og ved offentlige pilotprosjekter, er en infusjon over ~40 minutter i en rolig klinikksal. Pasienten sitter tilbakelent i en behagelig stol eller seng, ofte med dempet belysning og mulighet for avspenningsmusikk. Kvalifisert helsepersonell overvåker nøye pasientens vitale tegn (puls, blodtrykk, oksygenmetning) under hele infusjonen. Dette for å sikre trygghet dersom bivirkninger skulle oppstå og for å gi pasienten en følelse av sikkerhet. Mange opplever selve infusjonen som en uvant, men interessant opplevelse – noen beskriver det som drømmelignende, med endret tidsoppfattelse eller visuelle effekter når de lukker øynene. Disse fenomenene er forbigående og avtar når infusjonen avsluttes.

Synapseklinikken har beskrevet sin prosedyre på sine nettsider: Før oppstart gjennomgår alle pasienter en grundig vurdering hos psykolog eller psykiater, og en medisinsk undersøkelse hos lege. Dersom ketaminbehandling anses egnet, settes første infusjon under nøye overvåkning. Hos Synapseklinikken gis behandlingen i “trygge og komfortable omgivelser”, alltid med kvalifisert helsepersonell til stede. Infusjonen varer som nevnt ca. 40 minutter. Etterpå får pasienten hvile til virkningen har avtatt, vanligvis en times tid, før vedkommende kan dra hjem (ofte med følge, da man ikke skal kjøre bil samme dag). Klinikken kombinerer som nevnt samtaleterapi med medikasjonen; ofte vil en psykolog ha en samtale med pasienten rett før og etter infusjonen for å sette intensjon og hjelpe med å bearbeide opplevelsen. Synapseklinikken fremhever at nettopp kombinasjonen av psykologisk terapi og intravenøs behandling ser ut til å gi svært god effekt for deres angstpasienter. Denne helhetlige tilnærmingen støttes av forskning som antyder at medikamentet kan “primere” hjernen for terapeutisk endring.

Dosering og behandlingsregime tilpasses individuelt. Noen pasienter får kun én infusjon for å bryte en akutt angstbølge eller suicidale tanker, men vanligere ved kronisk angst er en serie på 4–6 infusjoner gitt over flere uker (f.eks. 1–2 per uke). Dette ligner protokoller brukt for depresjon. Etter en induksjonsserie gjør man opp status: en del pasienter opplever da såpass bedring at de kan gå over til annen behandling, mens andre kan trenge vedlikeholdsdoser. Vedlikeholdsbehandling kan innebære en infusjon f.eks. hver 4. til 8. uke, avhengig av hvor lenge effekten varer for den enkelte (aan het Rot et al., 2010). Alternativt vurderes overføring til esketamin nesespray dersom pasienten heller ønsker det; nesesprayen er dog per i dag kun formelt godkjent for depresjon, og bruk ved angst vil være på helt individuelt grunnlag.

Det er viktig at pasienten er komfortabel under behandlingen. I kliniske studier og retningslinjer anbefales det å ha et rolig rom uten for mye stimuli, og at pasienten føler seg ivaretatt. Noen klinikker tilbyr øyemaske og musikk for å skjerme mot ytre stimuli under infusjonen, særlig hvis pasienten opplever sensoriske forvrengninger. Personalet kan også lære pasienten avspenningsteknikker på forhånd. Under infusjonen vil sykepleier eller lege ofte sjekke inn jevnlig og forsikre pasienten om at “det du føler nå er forventet og går over”, noe som kan redusere eventuelle ubehagsopplevelser.

Effekt, pasientrespons og erfaringer

De rapporterte effektene av ketaminbehandling ved angst spenner fra subtile bedringer til dramatiske livsendringer, avhengig av pasient og kontekst. Mange pasienter som har deltatt i studier eller fått off-label behandling, beskriver en hurtig lindring av de fysiske angst-symptomene: “Brystet løsnet, og skuldrene sank ned i normal stilling for første gang på lenge,” som en pasient beskrev det (fra en anonym pasienthistorie gjengitt i Psychology Today, 2021). En annen vanlig erfaring er at de katastrofetankene som konstant svirrer ved kronisk angst, plutselig stilner: “Det var som om alarmklokkene i hodet mitt ble dempet,” sa en pasient med GAD etter ketamin (Neehoff et al., 2018). Slike effekter innen timer eller få dager er noe helt nytt i angstbehandlingen – tradisjonelle angstmedisiner gir sjelden en slik umiddelbar lettelse uten enten sedasjon (i tilfellet benzodiazepiner) eller rusfølelse.

Objektivt ser klinikere at angstskårer faller i dagene etter ketaminbehandling. I en åpen studie fra Moss DPS (psykiatrisk senter) i Norge, som fulgte 135 pasienter (hovedsakelig depresjon, men også noen med angstlidelser) behandlet med ketamin, fant man at 58% oppnådde klinisk respons (definert som ≥50% symptomreduksjon) etter seks infusjoner (Lien & Clausen, 2025). Selv om dette tallet gjelder en blandet pasientgruppe, antyder det at om lag halvparten får stor nytte. Internasjonale analyser på tvers av studier anslår lignende responstall: rundt 50–70% av pasienter med behandlingsresistente angst- og stresslidelser responderer på ketamin (Banov et al., 2020; Whittaker et al., 2021). Dette er imponerende tall i en populasjon som ofte har “prøvd alt” fra før. Samtidig må det nevnes at ikke alle responderer – omtrent 30–50% opplever ikke tilstrekkelig bedring av ketamin alene. Forskere prøver å identifisere “prediktorer” for respons; foreløpig ser det ikke ut til å være klare demografiske faktorer, men noen hypoteser er at de med komorbid depresjon og de med mindre uttalt personlighetsproblematikk kan ha bedre odds for å respondere (Glue et al., 2020; Feder et al., 2021).

Pasienter som opplever effekt, rapporterer ofte også en opplevelse av håp: Fordi ketamin virker raskt, gir det et vindu der pasienten merker at “Ok, det er mulig å ha det annerledes”. Dette kan motivere videre behandling og livsstilsendringer. For eksempel beskrev en pasient med sosial angst at noen dager etter ketamin-infusjonen tok hun initiativ til å ringe en gammel venn – noe hun ikke hadde våget på flere år – og samtalen gikk bra. Slike små seire kan ha snøballeffekt i rehabiliteringen. Mange sier at ketamin *“resetter” angstnivået midlertidig, slik at de kan øve på normal fungering uten angst og dermed lære at det går fint – en form for eksponeringseffekt.

Naturligvis er det også variasjon i hvordan selve ketamin-opplevelsen er for pasientene. Noen få kan oppleve selve rusvirkningen som ubehagelig eller skremmende – f.eks. intens svimmelhet, kvalme eller fremmedgjøring under infusjonen. Dette kan i seg selv utløse angst hos disponerte individer. Heldigvis er slike reaksjoner sjeldne når pasienten er godt forberedt og støttet underveis. I studier hvor pasienter rapporterte sin opplevelse, er flertallet nysgjerrige eller avslappet under ketaminpåvirkningen, muligens hjulpet av vissheten om at de er under trygg overvåkning. Etter behandlingen kan pasientene føle seg trøtte eller “utte”, ofte resten av dagen, men allerede neste dag føler mange seg klare i hodet og mer lettet. En del beskriver stemningsløft i tillegg til angstreduksjon – ikke så rart, siden angst og depresjon ofte overlapper.

Det er viktig å understreke at ketaminbehandling for angst ikke er en mirakelkur eller en permanent løsning i seg selv. Det beste utfallet ser ut til å oppnås når ketamin inngår som én komponent i et helhetlig behandlingsforløp. For eksempel kan ketamin brukes til å oppnå en rask symptomlindring, og deretter følger man opp med intensiv eksponeringsterapi mens angsten er dempet (for å “lære om” frykten på nytt). Som Synapseklinikken og andre pionerklinikker praktiserer, vil ofte en psykologspesialist følge pasienten parallelt. Pasienten kan da jobbe med mestringsteknikker, livsstilsendringer (trening, kosthold, søvn – som også er viktige for angst), og få hjelp til å tolke og integrere de innsiktene ketaminopplevelsen eventuelt gir. På denne måten forlenges effekten av ketamin og omgjøres til varig bedring i angstlidelsen, heller enn kun kortvarig symptomlette.

Sikkerhet og bivirkninger

Sikkerhetsprofilen til ketaminbehandling i kontrollerte, medisinske rammer regnes som god. I psykedelisk/psykiatrisk dose (typisk 0,5 mg/kg IV) gir ketamin oftest kun milde til moderate forbigående bivirkninger. De vanligste er:

• Dissosiasjon – en kortvarig følelse av å være adskilt fra seg selv eller omgivelsene. Pasienten kan beskrive det som “merkelige drømmer” eller at tankene flyter fritt. Dette oppstår ofte mens infusjonen pågår og avtar innen 15–30 minutter etterpå.

• Perseptuelle endringer – endret syns- og hørselsinntrykk (farger, ekko), tidsforvrengning og svimmelhet er rapportert. Igjen er dette akutte effekter som går over kort tid etter behandling. Noen kan finne disse opplevelsene ubehagelige, men de fleste tolererer dem greit når de er informert på forhånd.

• Fysiologiske effekter – ketamin er mildt stimulerende, så man ser ofte en midlertidig økning i blodtrykk og puls under infusjon. Dette overvåkes nøye, spesielt hos pasienter med hjerteproblematikk. Økningen er som oftest moderat og ufarlig, og blodtrykket normaliseres spontant etterpå. Ketamin kan også gi litt raskere pustefrekvens mens det pågår (trolig pga. lett stressrespons i kroppen).

• Kvalme – enkelte blir kvalme eller kaster opp i løpet av eller etter infusjonen. Derfor ber noen klinikker pasienten om å faste i timene før behandling og eventuelt gir kvalmestillende medisin profylaktisk.

• Hodepine – kan oppstå etter behandlingen hos et mindretall, men går som regel over innen et døgn.

• Forvirring eller uro – i sjeldne tilfeller kan pasienter bli desorienterte eller engstelige av selve rusvirkningen. Dette håndteres ved beroligelse, miljøtiltak og i ytterst få tilfeller korttidsvirkende benzodiazepin om nødvendig. Ofte hjelper det bare å snakke rolig til pasienten og minne om at opplevelsen er forbigående og trygg.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne i terapeutisk setting. Til forskjell fra narkosebruk gir vi mye lavere doser, så risikoen for pustestans eller bevisstløshet er minimal. Ingen av de psykiatriske ketaminstudiene har rapportert noen varige eller livstruende komplikasjoner (f.eks. ingen respiratoriske hendelser eller arytmier som ikke kunne håndteres). Ketamin kan i teorien provosere frem psykose-lignende symptomer (pga. NMDA-blokkade), men hos nøye utvalgte pasienter uten psykosehistorikk er dette sjeldent. Avhengighetspotensialet er et ofte stilt spørsmål: Ketamin i rusmiljø kan definitivt misbrukes; folk som tar hyppige store doser rekreasjonelt kan utvikle toleranse, avhengighet og få skader (bl.a. på urinblæren). Men i klinisk kontekst, der pasienten får kontrollerte doser med ukers mellomrom, er risikoen for avhengighet lav. Pasientene oppsøker jo ikke ketamin for eufori (de fleste beskriver rusvirkningen som interessant men ikke noe de craver). Uansett er helsepersonell bevisste på dette og vil ikke sette opp hyppigere doser enn nødvendig. Synapseklinikken understreker at ketamin under medisinsk tilsyn ikke er vanedannende i terapeutiske doser.

Etiske og sikkerhetsmessige aspekter inkluderer at pasienten alltid må gi informert samtykke. Fordi bruk av ketamin for psykiske lidelser (annet enn depresjon med esketamin nesespray) er off-label, må pasienten forstå hva det innebærer: at det er utenfor godkjent indikasjon og at langtidseffekter fortsatt er under forskning. I Norge, for eksempel, når ketamin nå er tatt i bruk offentlig for depresjon, har Beslutningsforum bestemt at alle pasienter skal informeres om off-label-status og at de følges opp i registre/studier for å samle data. Tilsvarende åpenhet bør gjelde ved angstbehandling.

Juridisk rammeverk: Per i dag (2025) er ikke ketamin formelt godkjent for behandling av angstlidelser i noe land. FDA i USA har kun godkjent esketamin for depresjon, og European Medicines Agency (EMA) likeså. Det betyr at all bruk av ketamin mot angst skjer off-label basert på lege’s vurdering og pasientens samtykke. Dette er fullt lovlig – leger har anledning til å bruke godkjente legemidler utenfor indikasjon når det finnes vitenskapelig grunnlag og det er i pasientens interesse. Ketamin (racemisk ketamin) er i seg selv et godkjent legemiddel (for anestesi og akutt smerte) også i Norge, så leger kan forskrive det. Men preparatet som brukes er gjerne samme infusjonsvæske som anestesileger bruker, bare i lavere doser. I Norge har utviklingen gått raskt: I august 2025 vedtok det nasjonale Beslutningsforum at ketamin-infusjoner for behandlingsresistent depresjon skal tilbys offentlig finansiert i spesialisthelsetjenesten. Norge er blant de første land med et slikt tilbud. For angstlidelser finnes det foreløpig ikke et tilsvarende vedtak, men leger kan tilby det off-label i enkelttilfeller. I praksis har flere private aktører, som Synapseklinikken (Oslo) og Axonklinikken (Trondheim), allerede i noen år gitt ketaminbehandling til pasienter med alvorlige angst- og PTSD-lidelser som ikke har blitt bedre av konvensjonell terapi. Disse klinikkene opererer innenfor lovverket ved å ha ansvarlige psykiatere/leger som forskriver og administrerer ketamin under kontrollerte forhold. Pasientene signerer som regel et informert samtykke-skjema hvor de er inneforstått med off-label bruk.

Det juridiske rammeverket krever også at klinikker som tilbyr dette har gode rutiner for oppfølging. I Beslutningsforums vedtak for depresjon ligger f.eks. en føring om at “alle pasienter skal følges opp gjennom registerstudier eller kliniske studier” , og at vedtaket revurderes jevnlig i lys av nye langtidsdata. Man kan forvente at lignende krav vil gjelde dersom ketamin formelt skal tas inn som angst-behandling i fremtiden. Enn så lenge ligger ansvaret på den enkelte behandlingsinstitusjon/lege å dokumentere effekt og sikkerhet i sine pasientforløp.

Til sist må det nevnes et poeng om økonomi og tilgjengelighet under sikkerhet/rammeverk: Ketaminbehandling har inntil nylig vært svært kostbart og kun tilgjengelig privat. En infusjon koster flere tusen kroner i privat sektor (Synapseklinikken oppgir pris per behandling på sine nettsider). For et fullt forløp med flere infusjoner blir dette fort en økonomisk byrde for pasienten. Med offentlig finansiering for enkelte indikasjoner kan flere få tilgang uavhengig av betalingsevne. Det gjenstår å se om angstindikasjonen vil bli inkludert i offentlig tilbud – det vil nok kreve mer forskning. I mellomtiden er det viktig at de som velger å betale for privat ketaminbehandling, gjør det hos seriøse aktører med kompetanse, på grunn av de sikkerhetskrav som er nødvendige.

Oppsummering og veien videre

Ketamin representerer et nytt håp for pasienter med alvorlige angstlidelser som ikke har fått hjelp av tradisjonell behandling. Forskningen til nå viser at ketamin kan gi rask, robust – om enn forbigående – reduksjon i angstnivået hos en betydelig andel pasienter (Glue et al., 2020; Taylor et al., 2018; Feder et al., 2014). Mekanismen skiller seg fundamentalt fra dagens medisiner, ved at ketamin påvirker hjernens glutamatsystem og fremmer synaptisk plastisitet. Dette åpner for en ny terapeutisk modell: i stedet for bare å dempe symptomer midlertidig (slik benzodiazepiner gjør), kan ketamin muligens “omkalibrere” hjernen og gi et vindu for varig endring gjennom terapi og egeninnsats.

Samtidig må vi være realistiske: Ketamin er ingen quick fix som permanent “kurerer” angst. For de fleste er effekten tidsbegrenset, og det kreves enten gjentatt dosering eller komplementær behandling for å opprettholde gevinstene. Vi trenger langtidsdata for å vurdere varighet av effekt, optimal behandlingsfrekvens, og ikke minst for å sikre at det ikke oppstår sene bivirkninger ved langtidsbruk (f.eks. kognitive effekter eller toleranseutvikling). Hittil tyder oppfølgingsstudier på at kognitiv funksjon ikke svekkes nevneverdig av sporadisk ketaminbruk – faktisk kan enkelte oppleve forbedret neurokognitiv funksjon parallelt med symptomlette (McIntyre et al., 2020) – men dette må overvåkes videre.

På pluss-siden for ketamin kan vi notere: rask effekt, unik virkningsmekanisme, høy responsrate hos behandlingsresistente pasienter, relativt trygg og ikke-avhengighetsskapende ved medisinsk bruk, og at behandlingen kan kombineres med psykoterapi for synergistisk effekt. Minussiden inkluderer: effekten avtar over tid hos mange (vedlikehold er påkrevd), akutte bivirkninger som dissosiasjon kan være ubehagelige for noen, ketamin er kostbart og krevende å administrere (trenger infusjon og overvåkning), og vi mangler kunnskap om langtidseffekter ved hyppig bruk over år.

Ut fra dagens kunnskap virker det sannsynlig at ketamin eller lignende glutamatmodulerende behandlinger vil få en plass i fremtidens behandlingsalgoritmer for angst – kanskje som et tredje-linje alternativ for de som ikke responderer på SSRI eller terapi alene. Allerede nå indikerer internasjonale retningslinjer en viss åpning: Et ekspertpanel nedsatt av American Psychiatric Association uttalte i 2017 at ketamin er et lovende alternativ for behandlingsresistente stemningslidelser, og at forsiktig off-label bruk kan vurderes i lukkede behandlingssettinger (Sanacora et al., 2017). For angst nevnes ketamin fortsatt kun som eksperimentelt, men dette kan endres når kliniske studier forteller oss mer. NICE (britiske retningslinjer) har foreløpig ingen anbefaling om ketamin for angst, men følger feltet nøye etter hvert som evidensen utvikler seg. På norske fagmøter og i fagmiljøer er det økende interesse for “medikamentassisterte behandlinger” ved angst, inkludert ketamin og andre nyvinninger som psykedelisk-assistert terapi.

For pasienter og pårørende, er det viktig å rådføre seg med behandlere om hvorvidt ketaminbehandling er aktuelt. Faktorene som taler for er typisk: alvorlig, funksjonsnedsettende angstlidelse, utprøvd flere standardtiltak uten tilstrekkelig effekt, og at man ikke har kontraindikasjoner (som psykosesykdom, ukontrollert høyt blodtrykk, alvorlig leversykdom eller at man er gravid/ammer). Dersom man oppfyller disse, kan man bli vurdert av en spesialist for ketamin-behandling. I Norge vil dette per i dag oftest bety henvisning til en privat klinikk som Synapseklinikken, da det offentlige tilbudet primært dekker depresjon foreløpig. Synapseklinikken tilbyr gjerne en uforpliktende vurderingssamtale for å se om man kan ha nytte av behandlingen. Under slik vurdering vil man få informasjon om prosedyren, og man kan stille spørsmål om alt fra sannsynlig effekt til kostnader.

Avslutningsvis kan vi si at ketaminbehandling mot angstlidelser er et felt i rask utvikling. De vitenskapelige resultatene så langt er oppmuntrende, og pasienthistoriene gir håp om bedre livskvalitet for dem som har lidd lenge. Samtidig må behandlingen tilbys på en ansvarlig måte, forankret i evidens og med fokus på pasientsikkerhet. Når forskning og klinisk erfaring går hånd i hånd, som hos pionerer innen feltet, kan vi forhåpentligvis integrere denne nye terapien som et trygt og effektivt tilbud for de som trenger det mest.

Kilder

1. Glue, P. et al. (2020). Effects of ketamine in patients with treatment‐refractory generalized anxiety and social anxiety disorders: Exploratory double‐blind psychoactive-controlled replication study. Journal of Psychopharmacology, 34(3), 267–272. DOI: 10.1177/0269881119874457 .

2. Taylor, J. H. et al. (2018). Ketamine for Social Anxiety Disorder: A Randomized, Placebo-Controlled Crossover Trial. Neuropsychopharmacology, 43(2), 325–333. DOI: 10.1038/npp.2017.194.

3. Whittaker, E. et al. (2021). Systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials of ketamine in the treatment of refractory anxiety spectrum disorders. Therapeutic Advances in Psychopharmacology, 11, 20451253211056743. DOI: 10.1177/20451253211056743.

4. Feder, A. et al. (2014). Efficacy of intravenous ketamine for treatment of chronic posttraumatic stress disorder: a randomized clinical trial. JAMA Psychiatry, 71(6), 681–688. DOI: 10.1001/jamapsychiatry.2014.62.

5. Rodriguez, C. I. et al. (2013). Randomized controlled crossover trial of ketamine in obsessive-compulsive disorder: proof-of-concept. Neuropsychopharmacology, 38(12), 2475–2483. DOI: 10.1038/npp.2013.150.

6. Banov, M. D. et al. (2020). Efficacy and safety of ketamine in the management of anxiety and anxiety spectrum disorders: a review of the literature. CNS Spectrums, 25(3), 331–342. DOI: 10.1017/S1092852919001238.

7. Lien, L. & Clausen, I. (2025). Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien. Tidsskrift for Den norske legeforening, 145(5), 495–496.

8. Wilkins, K. B. & Zubieta, J. K. (2021). Emerging roles of ketamine in mental health care: A systematic review. American Journal of Psychiatry, 178(10), 910–919. DOI: 10.1176/appi.ajp.2021.20111753.

9. Monteggia, L. M. et al. (2024). Ketamine and rapid antidepressant action: new treatments and novel synaptic signaling mechanisms. Neuropsychopharmacology, 49(1), 34–54.

10. Sanacora, G. et al. (2017). A Consensus Statement on the Use of Ketamine in the Treatment of Mood Disorders. JAMA Psychiatry, 74(4), 399–405. DOI: 10.1001/jamapsychiatry.2017.0080.

11. Synapseklinikken (2023). Behandling av angst – kombinasjon av psykologisk terapi og intravenøs medikamentell behandling. Synapseklinikken.no.

12. World Health Organization (2025). Anxiety disorders – Key Facts. WHO Fact Sheet, 8 Sep 2025.