Ketamin vs. tradisjonelle antidepressiva: hva skiller dem?

Depresjon er en utbredt og alvorlig psykisk lidelse som rammer om lag 5% av voksne globalt. Tilstanden er blant de ledende årsakene til uførhet på verdensbasis, og alvorlig depresjon kan i verste fall være livstruende. Tradisjonelle antidepressiva – særlig selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og andre monoamin-baserte legemidler – har vært hjørnesteinen i farmakologisk behandling av depresjon siden 1950-tallet. Disse medikamentene har hjulpet mange, men de har viktige begrensninger: det tar ofte flere uker før full effekt oppnås, og en betydelig andel pasienter opplever utilstrekkelig bedring. Faktisk anslås det at opp mot en tredjedel av deprimerte ikke får tilstrekkelig effekt av tradisjonelle antidepressiva (Andreassen, 2020). Dette fenomenet kalles behandlingsresistent depresjon (TRD). For disse pasientene, og for de som ikke kan vente uker på effekt, har det vært et akutt behov for nye tilnærminger.

Et av de mest omtalte nye behandlingsalternativene er ketamin. Ketamin er et legemiddel som opprinnelig ble utviklet som anestesimiddel på 1960-tallet. Rundt år 2000 oppdaget forskere ved en tilfeldighet at lavdose ketamin gav en overraskende rask og kraftig antidepressiv effekt hos personer med depresjon. Etter flere tiår uten nye medikamenter i depresjonsbehandlingen – hovedsakelig varianter av de samme monoamin-baserte preparatene – blir ketamin og dets variant esketamin omtalt som et ”paradigmeskifte” innen psykiatrien. I 2019 godkjente amerikanske helsemyndigheter (FDA) esketamin (nesespray, merkevare Spravato) for behandlingsresistent depresjon, det første antidepressiva med ny virkningsmekanisme på flere tiår. Norge fulgte etter i 2020 med markedsgodkjenning av esketamin (Statens legemiddelverk, 2020).

Hva er det som skiller ketamin-behandling fra tradisjonelle antidepressiva? I denne artikkelen, skrevet fra et nøytralt faglig ståsted, skal vi gjennomgå hovedforskjellene mellom ketamin og konvensjonelle antidepressiva. Vi vil se på virkningsmekanisme, effektens innsettende tid og varighet, bivirkninger og sikkerhet, målgrupper og bruksområde, administrasjonsmåte og behandlingsregime, integrasjon med psykoterapi, juridisk status/tilgjengelighet, samt pasienterfaringer. Samtidig vil vi referere til oppdatert forskning og retningslinjer fra både norske og internasjonale kilder (bl.a. WHO, NIMH, FDA, NEJM, The Lancet, NICE, Nature). Målet er å gi en lettfattelig, men vitenskapelig solid oversikt for helsepersonell.

Virkningsmekanisme

Tradisjonelle antidepressiva virker primært ved å modulere monoaminerge signalstoffer i hjernen. SSRI-preparater (som citalopram, sertralin og fluoksetin) hemmer gjenopptaket av serotonin, slik at tilgjengelig serotonin øker i synapsene. Andre grupper, som SNRI, øker både serotonin og noradrenalin, mens trisykliske antidepressiva og MAO-hemmere påvirker lignende monoaminerge systemer på ulikt vis. Denne monoaminhypotesen har dominert forståelsen av depresjon i mange år, basert på observasjonen av at et “serotonin-underskudd” kunne være en underliggende faktor. Tradisjonelle medisiner retter seg altså “oppover” i denne nevrobiologiske kjeden – de øker nivåene av nevrotransmittere, og det er i stor grad de sekundære tilpasningene i hjernecellene over tid som gir klinisk effekt.

Ketamin, derimot, virker gjennom en helt annen mekanisme. Det er en ikke-kompetitiv NMDA-reseptor-antagonist som modulerer hjernens glutamatsystem. Glutamat er hjernens mest utbredte stimulerende nevrotransmitter, involvert i synaptisk plastisitet (hjernens evne til å danne nye forbindelser). Når ketamin administreres i lav sub-anestetisk dose, forårsaker det en kortvarig blokkering av NMDA-reseptorer på visse GABA-internevroner, noe som fører til økt glutamat-frigjøring i kortikale baner (“glutamatburst”). Denne glutamatøkningen utløser en kaskade av cellulære endringer, blant annet økt frigjøring av BDNF (hjernederivert nevrotrofisk faktor) og aktivering av AMPA-reseptorer, som samlet sett fremmer dannelsen av nye synapser og styrking av eksisterende nevrale forbindelser (synaptisk plastisitet). Med andre ord ”gjødsler” ketamin hjernen for ny vekst, noe som antas å bryte opp fastlåste negative tanke- og koblingsmønstre hos deprimerte. Dette står i kontrast til tradisjonelle antidepressiva som i større grad indirekte påvirker slike mekanismer over lang tid via gradvise adaptive endringer.

Det har vært diskutert om ketamin kun gir en symptommaskering gjennom den akutte rus- eller dissosiative effekten. Men forskningen indikerer at ketamins antidepressive virkning vedvarer også etter at stoffet er ute av kroppen, noe som tyder på reelle biologiske endringer fremfor kun en forbigående eufori. Dyrestudier og imaging-studier hos mennesker støtter at én enkelt dose ketamin kan øke synapsenettheten i kortikale områder (f.eks. prefrontal cortex) i dager og uker etterpå, noe som korrelerer med varighet av antidepressiv effekt (Duman et al., 2012; Abdallah et al., 2016). Samtidig pågår det intens forskning for å forstå de nøyaktige mekanismene: vi vet at glutamatsystemet aktiveres akutt, men det forskes fortsatt på ketamins metabolitter (f.eks. HNK), inflammasjonsspor og andre bidrag (Krystal et al., 2023).

Kort oppsummert: Tradisjonelle antidepressiva “skru opp” signalstoffer som serotonin gradvis, mens ketamin “omkobler” hjernekretser raskt gjennom glutamat og synaptisk plastisitet. Denne fundamentalt forskjellige virkningsmekanismen forklarer mange av de andre ulikhetene mellom ketamin og klassiske antidepressiva, slik som hastigheten på symptomlindring.

Effektens innsettende tid (latens)

En av de mest markante forskjellene mellom ketamin og tradisjonelle antidepressiva er hvor raskt pasienten merker effekt. Tradisjonelle antidepressiva har som kjent en betydelig forsinkelse (latens) før klinisk effekt. Ofte må pasienten vente 2–4 uker for å merke bedring, og 6–12 uker for full effekt av et SSRI eller SNRI. I denne ventetiden kan pasienten fortsatt ha betydelige symptomer. Faktisk ble “forsinket effekt” identifisert som et hovedproblem allerede i tidlige studier: pasienter fortsetter å lide og er i risiko for selvskading eller forverring mens de venter på at medisinen skal virke. Spesielt de første par ukene av antidepressiv behandling anses som en sårbar periode med forhøyet selvmordsrisiko (antidepressiva har ”svart boks”-advarsel for unge på grunn av dette). Årsaken er trolig at energien kan ta seg opp før humøret bedres, og at angst og uro kan øke initialt, før de positive effektene setter inn. Denne latensen – “ventetiden” – ved tradisjonelle midler er et vesentlig hinder i behandlingen av alvorlig depresjon (Zarate et al., 2006).

Med ketamin derimot, rapporteres effekten ofte i løpet av timer til dager. I de første placebokontrollerte studiene fant man at en enkelt lavdose ketamin-infusjon (0,5 mg/kg i.v.) ga signifikant symptomreduksjon innen 110 minutter etter infusjon, med en ”meget sterk” effektstørrelse etter 24 timer (Cohen’s d ≈ 1,4) (Zarate et al., 2006). I denne studien tilfredsstilte 71% av pasientene responskriterier (symptomreduksjon ≥50%) og 29% oppnådde til og med remisjon dagen etter én ketamin-dose. Pasientrapporter beskriver ofte en påfallende ”løfting” av det depressive mørket kort tid etter behandling – noen ganger samme dag, eller i løpet av 1–2 døgn (aan het Rot et al., 2010; Andrade, 2017). En norsk kilde beskrev det slik: “Ketamin kan gi virkning etter bare en dag eller to”, et konsept som utfordrer tidligere antakelser om at psykiske lidelser alltid krever langvarig behandling. En svensk studie på 30 pasienter med behandlingsresistent depresjon observerte at forskjeller i symptomnivå mellom ketamin- og placebogruppen kunne påvises allerede etter få timer, og at etter 2 døgn var en stor andel av ketamin-pasientene nærmest symptomfrie (Lundberg, foredrag 2019).

Denne lynraske effektstarten gjør ketamin spesielt lovende ved akutte situasjoner, for eksempel pasienter med høy selvmordsfare. Enkelte studier har vist at ketamin kan redusere selvmordstanker i løpet av kun et par timer, noe som knapt har vært mulig med noen annen medikamentell behandling (Price et al., 2014; Grunebaum et al., 2018). Nasjonale retningslinjer og eksperter har derfor foreslått at ketamin kan brukes i nødstilfeller for rask stabilisering av suicidale deprimerte (Zarate & NIMH, 2017).

Det skal nevnes at effekten av ketamin ikke alltid er “umiddelbar eufori” for alle – noen pasienter kan kjenne lite til endring samme dag, men merker betydelig bedring etter en god natts søvn eller innen et par døgn. Mekanistisk er det interessant at ketamin utløser prosesser (som synapsedannelse) som utvikler seg over time scale av timer til dager etter dosen, hvilket kan forklare hvorfor effekten noen ganger topper seg rundt 24 timer etter infusjon (Murrough et al., 2013). Likevel er det ingen tvil om at ketamin har en dramatisk kortere latens til antidepressiv effekt enn tradisjonelle antidepressiva, noe bl.a. USAs NIMH har løftet frem: “Ketamine works within hours to strongly reduce depression symptoms, whereas most antidepressants take weeks or months” (NIMH, 2024).

Varighet av effekten og vedlikehold

Et naturlig oppfølgingstema er hvor lenge effekten varer. Tradisjonelle antidepressiva tas typisk daglig over måneder eller år, og så lenge pasienten er adherent til medisinen, opprettholdes effekten som regel kontinuerlig. Det vil si at SSRI-er og lignende ikke “kurerer” depresjon permanent, men holder symptomer nede gjennom jevn tilførsel. Ved seponering av medikamentet er det høy risiko for tilbakefall hos mange, særlig hvis man avslutter brått eller før det har gått tilstrekkelig tid i bedring. Likevel, når først en pasient har oppnådd remisjon med et tradisjonelt antidepressivum, kan vedkommende ofte stå på vedlikeholdsbehandling i lang tid for å forhindre tilbakefall. Noen kan trappe ned forsiktig etter 6–12 måneder symptomfri, mens andre med residiverende depresjon forblir på en lav dose i årevis. En fordel med de tradisjonelle medisinene er altså at de kan gi en stabil, vedvarende symptomkontroll ved kontinuerlig bruk, forutsatt at pasienten tåler og tar medisinen daglig.

For ketamin er bildet litt annerledes. En enkelt ketamin-administrasjon har som nevnt potensial til å gi rask bedring, men effekten kan være forbigående etter bare én dose. I de tidlige studiene var den antidepressive effekten som regel sterkest de første 1–3 dagene og avtok gradvis over uker. Zarate et al. (2006) rapporterte at omtrent 35% av pasientene fortsatt hadde vedvarende respons etter 1 uke uten gjentatt dose. I praksis ser man ofte at mange opplever en tilbakefall av depressive symptomer innen 1–2 uker etter en enkelt infusjon, dersom behandlingen ikke fortsettes. Dette innebærer at ketamin i engangsdose sjelden er en varig kur, men snarere en “kick-start” til bedring.

Heldigvis tyder forskning og klinisk erfaring på at gjentatte ketamin-behandlinger kan forlenge og vedlikeholde effekten. Ved å gi et behandlingsforløp bestående av flere doser over tid – typisk 2 ganger i uken i noen uker, deretter mer sjeldent – kan mange pasienter oppnå en mer langvarig remisjon. For eksempel har studier med repeterte infusjoner vist at depresjonsfrihet kan opprettholdes i flere måneder hos en del pasienter, med en passende vedlikeholdsplan (Phillips et al., 2019; Wilkinson et al., 2018). Kliniske retningslinjer for esketamin (Spravato) anbefaler to ganger ukentlig administrasjon de første fire ukene, deretter ukentlig eller annenhver uke for å opprettholde effekten hos pasienter med TRD (FDA, 2019).

Det er verdt å merke seg at det er betydelige individuelle variasjoner. Noen pasienter kan oppleve gradvis lengre intervaller mellom nødvendige ketamin-doser etter hvert, mens andre trenger jevnlig oppfriskning for ikke å falle tilbake. Mange rapporterer at de, etter et initialt intensivt behandlingsforløp, kan komme inn for en “booster”-infusjon for eksempel en gang i måneden for å holde depresjonen under kontroll. Synapseklinikken og lignende tilbydere legger vekt på nettopp dette: et behandlingsopplegg som inkluderer flere infusjoner samt oppfølgende samtaler, hvor man evaluerer effekten og planlegger vedlikehold i etterkant. I følge Synapseklinikken opplever mange “langvarig lindring etter flere behandlinger”, selv om én enkelt behandling ofte er midlertidig.

Et annet aspekt er toleranseutvikling. Kunne hyppig gjentatt ketamin føre til at effekten avtar over tid? Foreløpig er data begrenset, men enkelte studier antyder at ketaminresponsen i noen tilfeller kan bli litt svakere etter svært mange doser, mens andre forblir responsiv. Dette forskes det på – inkludert om ketamins metabolitter (f.eks. HNK) eller en av enantiomerene (R-ketamin vs S-ketamin) kan gi lengre varighet med færre uønskede effekter (Zarate et al., 2019; Fava et al., 2020). For pasienter og klinikere er konklusjonen at ketaminbehandling som regel må planlegges som en serie behandlinger snarere enn én enkelt dose, hvis målet er varig bedring. Dette skiller seg fra tradisjonelle antidepressiva som tas kontinuerlig, men prinsippet om å opprettholde en behandling over tid for vedvarende effekt er felles.

Bivirkninger og sikkerhetsprofil

Bivirkninger av tradisjonelle antidepressiva: De fleste konvensjonelle antidepressiva tolereres relativt godt, men bivirkninger er vanlige. SSRI og SNRI kan gi kvalme, hodepine, økt svette, søvnforstyrrelser (søvnløshet eller tretthet), og ikke minst seksuelle dysfunksjoner (redusert libido, forsinket orgasme) hos en betydelig andel (anslagsvis 30–50% opplever seksualbivirkninger i varierende grad) (Clayton et al., 2002). Mange opplever også emosjonell flathet eller likegyldighet ved langvarig SSRI-bruk. Vektendringer kan forekomme – enkelte går ned i vekt initialt, mens lengre tids bruk ofte kan medføre moderat vektøkning, særlig med visse preparater (f.eks. paroksetin) (Fava, 2000). Noen pasienter får øknet angst og uro i oppstartsfasen. Det er også velkjent at plutselig seponering av visse antidepressiva kan gi et abstinenssyndrom (svimmelhet, influensafølelse, irritabilitet), derfor anbefales nedtrapping. På den positive siden er tradisjonelle antidepressiva ikke rusmidler og gir ingen eufori; de regnes ikke som avhengighetsskapende i klassisk forstand. Overdosering på visse typer (TCA, MAOI) kan være farlig, men SSRI har relativt høy terskel for alvorlig toksisitet alene. Totalt sett er langtidsbivirkningene ved SSRI fortsatt under overvåkning, men de fleste anser dem som trygge ved langtidsbruk med regelmessig oppfølging.

Bivirkninger av ketamin: Ketamin har et annet bivirkningsspektrum, preget av stoffets psykoaktive og dissosiative effekter. Under og rett etter en ketamin-infusjon opplever mange pasienter en ”drømmelignende” tilstand. Dette kan arte seg som følelsen av å være “utenfor seg selv” eller frakoblet omgivelsene (dissosiasjon), endret tidsoppfatning, synsforvrengninger og i noen tilfeller livlige hallusinasjoner. Enkelte beskriver det som en mild psykedelisk opplevelse, der tanker og sanser flyter fritt – noe som kan være uvant eller skremmende for pasienten dersom vedkommende ikke er forberedt. Det understrekes derfor at ketaminbehandling skal skje under nøye medisinsk tilsyn i rolige omgivelser, hvor pasienten føler seg trygg.

I tillegg har ketamin en del fysiske bivirkninger. Vanlige akutte effekter inkluderer forbigående blodtrykksstigning og økt hjertefrekvens, samt kvalme og oppkast hos noen. Det er grunnen til at pasienten overvåkes under infusjon – spesielt hjertepasienter må vurderes nøye. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, sløvhet eller ”hangover”-følelse noen timer etterpå. Ketamin kan i sjeldne tilfeller gi forbigående pustedemping (særlig ved høyere doser, men de dosene som brukes i depresjonsbehandling er lavere enn anestesinivå).

En spesiell risiko ved hyppig eller langvarig bruk av ketamin er påvirkning på urinveiene: ”ketaminblære” er et kjent fenomen hos stoffmisbrukere som tar store doser jevnlig, med symptomer som smerte ved vannlating og blod i urinen. I terapeutiske doser brukt intermitterende har dette vært sjelden, men hematuri (blod i urinen) er rapportert i sjeldne tilfeller også i kliniske settinger. Derfor følger mange klinikker med på urinprøver ved lengre tids behandling. Videre har noen studier pekt på at hyppig gjentatt ketamin over lang tid kan påvirke kognitiv funksjon, særlig hukommelse (Lundberg uttalelse). Det vil si at det er en potensiell risiko for kognitiv svekkelse ved svært langvarig bruk, selv om data er noe usikre. Dette er en av årsakene til at fagfolk etterlyser mer forskning på ketamins langtidsprofil før utstrakt bruk.

Den mest alvorlige bivirkningen man frykter er at ketamin kan utløse psykose eller alvorlige hallusinasjoner hos sårbare individer. Professor Ole A. Andreassen advarer at ketamin kan gi psykose som bivirkning, og at medisiner som får pasienten til å “høre stemmer og se syner” må brukes med forsiktighet innen psykiatrien. Dette gjelder spesielt pasienter med underliggende bipolar lidelse eller psykosespekter-lidelser – de ble typisk ekskludert fra ketamin-studier. I praksis anses det som en kontraindikasjon å gi ketamin til personer med pågående psykose eller ustabilitet i den retning, med mindre det skjer innenfor nøye forskningsrammer. Likevel har noen studier undersøkt ketamin hos pasienter med f.eks. kronisk suicidalitet selv om de har psykoselidelse, men dette er eksperimentelt. Under kontrollerte former ser det ut til at alvorlige psykotiske gjennombrudd er sjeldne, men muligheten er reell nok til at skepsis og varsomhet er berettiget, som Andreassen påpeker .

Et annet moment er ketamins misbruks- og avhengighetspotensial. I gatebruk (kjent som “Special K”) er ketamin et populært rusmiddel grunnet de dissosiative effektene. Pasienter kan spørre: “Blir man avhengig av ketaminbehandling?” Generelt antas risikoen for avhengighet å være lav når ketamin gis sporadisk under medisinsk oppsyn.

Synapseklinikken og eksperter framhever at ketamin ikke er vanedannende i terapeutiske doser under kontroll. Det finnes hittil få rapporter om at pasienter med depresjon utvikler et misbruksmønster. Like fullt er det en teoretisk risiko ved ukontrollert tilgang. Ketamin er et kontrollert stoff (i Norge klassifisert som narkotikum i gruppe B). Dette, sammen med bivirkningsprofilen, gjør at bruken skjer i lukkede, kontrollerte rammer – ikke som en pille man henter på apoteket for hjemmebruk (mer om dette under juridisk status).

Oppsummert har ketamin flere ”tyngre” akutte bivirkninger enn vanlige antidepressiva – f.eks. dissosiasjon og blodtrykksstigning – men disse er forbigående og håndterbare med overvåkning. Tradisjonelle midler har mer ”hverdagslige” kroniske bivirkninger som kan påvirke livskvalitet (vekt, sexliv), men gir ikke rus eller kraftige persepsjonsforandringer. Sikkerhetsmessig krever ketamin medisinsk oppfølging ved hver dosering, mens SSRI kan tas hjemme uten tilsyn. På den annen side, ved riktig bruk er ketaminbehandling ansett som trygt: alvorlige hendelser er sjeldne, og mange pasienter tåler det godt når de er informert og ivaretatt under seansen.

Målgrupper og indikasjonsområde

Tradisjonelle antidepressiva som SSRIs blir i dag brukt som førstelinjebehandling for moderate til alvorlige depresjoner hos et bredt spekter av pasienter. De foreskrives av alt fra fastleger til psykiatere, for pasienter i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Indikasjonene strekker seg også utover depresjon: mange av disse medikamentene er også godkjent for tilstander som generalisert angstlidelse, sosial angst, panikklidelse, PTSD, tvangslidelse (OCD) og visse spiseforstyrrelser. Med andre ord er tradisjonelle antidepressiva noe de fleste deprimerte får prøve i løpet av sykdomsforløpet, med mindre kontraindikasjoner foreligger. Enkelte typer (som bupropion eller TCA) kan også brukes ved spesielle former for depresjon (f.eks. sesongdepresjon, melankolsk depresjon). Kort sagt: målgruppen for vanlige antidepressiva er ”alle” med depresjon fra moderat grad og oppover, samt komorbide angstlidelser.

Ketamin henvender seg foreløpig til en smalere pasientgruppe, hovedsakelig behandlingsresistent depresjon (TRD). Dette begrepet brukes typisk om pasienter som ikke har oppnådd tilfredsstillende respons på minst to adekvate forsøk med tradisjonelle antidepressiva. For disse utgjør ketamin et nytt håp når standardbehandlinger kommer til kort. Synapseklinikken nevner eksplisitt at mange pasienter som ikke har hatt effekt av vanlige antidepressiva, eller som har opplevd betydelige bivirkninger av dem, har funnet lindring med ketaminbehandling. Det betyr dog ikke at ketamin utelukkende er for TRD; i akutte krisesituasjoner, som nevnt, kan ketamin vurderes selv hos en pasient uten mange behandlingsforsøk dersom det er fare for liv (f.eks. alvorlig suicidalitet hvor man trenger rask effekt). Noen studier og klinikker har også brukt ketamin for bipolar depresjon (med forsiktighet), men dette er utenfor godkjent indikasjon og må håndteres av erfarne spesialister.

Ketamin undersøkes videre for andre psykiske lidelser. Foreløpige studier har sett på ketamin mot PTSD, OCD og som nevnt bipolar depresjon, med varierende resultater. Det er rapportert effekt i enkelte små studier, men per i dag er det kun for depresjon (spesielt TRD) at evidensen er robust nok til klinisk bruk. Et unntak er ketamin mot akutte suicidale kriser, hvor indikasjonen overlapper med depresjon. Interessant nok har også esketamin-nesesprayen fått godkjent indikasjon for depressjon med akutte selvmordstanker i USA (FDA 2020), noe som utvider bruken litt. Likevel, for vanlige førstegangs-deprimerte eller mildt deprimerte vil ikke ketamin være et naturlig førstevalg – der vil terapiforsøk og tradisjonelle antidepressiva prøves først, i tråd med retningslinjene.

I et norsk behandlingsmiljø som Synapseklinikken gjøres det grundige vurderinger før ketaminbehandling tilbys. Pasienten må typisk gjennom en omfattende kartlegging med psykolog/psykiater og legeundersøkelse for å sikre at indikasjonen er riktig og at det ikke foreligger forhold som gjør behandlingen risikabel. ”Hvem kan få behandling?” Ifølge klinikken er ketamin aktuelt for personer med depresjon (eller andre psykiske lidelser) som ikke har respondert tilfredsstillende på andre behandlingsformer. Videre må man utelukke medisinske eller psykologiske grunner til at ketamin er uegnet – f.eks. ustabil hjerte-kar-sykdom, ubehandlet hypertyreose (kan forverre blodtrykksstigning), aktiv rusavhengighet eller tidligere alvorlig psykoselidelse som kan trigges av ketamin. Alle pasienter må som nevnt gjennom en obligatorisk forsamtale og vurdering. Slik sett er målgruppen nøye selektert sammenlignet med “alle med depresjon” for vanlige medisiner.

Oppsummert: Tradisjonelle antidepressiva retter seg mot den brede populasjonen av depresjonspasienter som førstelinjebehandling, mens ketamin er rettet mot de som ikke har effekt av eller ikke tåler førstelinjen, samt enkelte spesialtilfeller som akutte kriser. Dette utelukker ikke at fremtiden kan bringe utvidet bruk av ketamin (for eksempel hvis studier viser effekt ved andre lidelser eller som tillegg til antidepressiva), men per i dag er posisjoneringen omtrent slik.

Administrasjonsform og behandlingsregime

Måten en behandling gis på og logistikken rundt den er også et viktig praktisk skille mellom ketaminterapi og tradisjonell antidepressiv behandling.

Tradisjonelle antidepressiva kommer i tablett- eller kapselform (noen også som mikstur eller injeksjon, men oralt er desidert vanligst). Pasienten får en resept og tar medisinen selv hjemme hver dag, ofte en gang daglig. Dette gir stor fleksibilitet og tilgjengelighet – man kan hente ut flere ukers forbruk og administrere det uten å møte opp hos lege hyppig. Doseringen justeres typisk i samråd med lege med noen ukers mellomrom til ønsket effekt/dose er nådd. Regimet er altså kontinuerlig daglig medisinering, noe som krever compliance (etterlevelse) fra pasientens side. Den enkle administrasjonen er en av styrkene til tradisjonelle midler; ulempen kan være at daglig medisinering over lang tid kan være en belastning for noen, og glemsomhet kan redusere effekten.

Ketaminbehandling foregår på en helt annen måte. Siden ketamin (og esketamin) i depresjon vanligvis ikke gis oralt, må pasienten møte opp på en klinikk for å få behandling. Det finnes hovedsakelig to godkjente administrasjonsveier: intravenøs infusjon og intranasal spray.

• Intravenøs ketamin-infusjon: Dette er den mest brukte metoden i forskningsstudier og i private klinikker (off-label). Pasienten får et intravenøst kateter, og ketamin infunderes typisk over 40 minutter i en nøye kontrollert dose. Under infusjonen overvåkes vitale parametere (puls, blodtrykk, oksygen) og en helsepersonell er til stede. Miljøet tilrettelegges for trygghet – dempet belysning, rolig atmosfære – for å minimere uro under eventuelle dissosiative opplevelser. Etter infusjonen vil pasienten gjerne slappe av i klinikken en stund til de akutte effektene har gitt seg, før vedkommende kan dra hjem (ofte med følge, siden man ikke bør kjøre bil samme dag). Infusjonen gjentas ifølge et planlagt regime: hos Synapseklinikken er praksisen gjerne 4–6 infusjoner over 2–3 uker som start (f.eks. to i uken), så evaluering.

• Intranasal esketamin (Spravato): Dette er et legemiddel som pasienten selv administrerer som nesespray under tilsyn. Esketamin er S-enantiomeren av ketamin (halvparten av molekylet) og er det første ketamin-derivatet med formell godkjenning som antidepressivum. Behandlingen foregår på følgende måte: Pasienten kommer til legekontor/klinikk, tar en viss dose nesespray (f.eks. 28 mg x antall spray), deretter sitter vedkommende i observasjon i ~2 timer. Blodtrykk måles jevnlig og man overvåker for bivirkninger. Pasienten kan ikke ta med sprayen hjem; det må brukes på stedet som et kontrolltiltak mot misbruk. Spravato gis to ganger ukentlig de første ukene, så reduseres til ukentlig eller annenhver uke ved vedlikehold, i kombinasjon med et oralt antidepressivum (i henhold til FDA/EMA-godkjenning). I Norge vil denne behandlingen trolig tilbys via sykehus/psykiatere etter hvert, men utbredelsen er foreløpig begrenset.

I tillegg til disse finnes det enkelte steder eksperimentell bruk av intramuskulær ketamin-injeksjon (sprøyte i muskelen) og sublingval (smeltetablett) eller oral ketamin. Orale former har lavere biotilgjengelighet og forutsigbarhet, og brukes mest i forskning eller unntaksvis hvis infusjon ikke er mulig. Intramuskulær injeksjon gir en kjapp bolus med effekt innen minutter, men er mindre brukt i Norge. Noen pasienter i USA får ta med seg ketamin-sublingvaltabletter til hjemmebruk som del av “ketamin-assisted psychotherapy”, men dette er ikke standard.

Behandlingsregimet skiller seg som følge av disse formene: Ketaminbehandling krever planlagte besøk til klinikken for hver dose, mens tradisjonelle antidepressiva krever planlagt egeninntak daglig. Ketaminadministrasjonens frekvens er lavere (f.eks. 1–2 ganger i uken i starten), men til gjengjeld tar selve seansen tid og man må sette av noen timer inkludert oppfølging. Tradisjonelle medisiner krever ikke tilsyn ved hver dose, men pasienten må følges opp med jevne mellomrom i polikliniske konsultasjoner for å vurdere effekt og bivirkninger (typisk kontroll etter 2–4 uker, så igjen etter noen måneder osv.).

En annen forskjell er det omkringliggende behandlingstilbudet. Gode klinikker som tilbyr ketamin – f.eks. Synapseklinikken – legger vekt på at farmakoterapien integreres i et helhetlig opplegg. Hos dem får pasienten en innledende vurdering av psykolog/psykiater før oppstart, samt oppfølgende samtaler underveis og i etterkant for å evaluere og støtte prosessen. Dette innebærer at ketaminbehandling ofte allerede inkluderer et element av psykoterapeutisk støtte i regimen. Tradisjonelle antidepressiva foreskrives ofte av lege med en anbefaling om samtaleterapi ved siden av, men det er ikke en iboende del av medikamentets administrasjon på samme måte. (Mer om psykoterapi-integrasjon i neste avsnitt.)

Tilgjengeligheten er også et praktisk punkt: Synapseklinikken i Oslo er et av få steder i Norge der pasienter per i dag kan motta ketamininfusjoner utenom kliniske studier. I det offentlige helsevesenet i Norge har det foreløpig kun vært sporadisk bruk “i spesielle tilfeller til de sykeste pasientene” (ofte som ledd i forskning). Tradisjonelle antidepressiva er derimot tilgjengelige på alle apotek og blir forvaltet av hele behandlingsapparatet.

I sum: Ketamin krever en mer ressursintensiv administrasjon (klinikkbesøk, overvåking, spesialiserte tjenester), mens tradisjonelle antidepressiva er enkle å administrere hjemme. Dette har implikasjoner for pasientens hverdag, kostnader og systemets kapasitetsbehov.

Integrasjon med psykoterapi

Både medikamentell behandling og psykoterapi er sentrale søyler i depresjonsbehandling. Men hvordan kombineres de med henholdsvis tradisjonelle antidepressiva og ketamin?

For tradisjonelle antidepressiva er det vel etablert at kombinasjonen med psykoterapi kan gi bedre utfall for mange pasienter enn enten alene, spesielt ved moderat til alvorlig depresjon. Retningslinjer (f.eks. Helsedirektoratet og WHO) anbefaler som regel medisin + terapi for de som har tilgang til det. I praksis kan en pasient starte på SSRI hos sin fastlege og parallelt henvises til en psykolog for samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi eller annet evidensbasert opplegg). Medisinen kan løfte stemningsleiet nok til at pasienten bedre klarer å nyttiggjøre seg terapien. Men det er viktig å merke at for tradisjonelle antidepressiva skjer medisinering og terapi som to relativt atskilte prosesser: pasienten tar pillen daglig uavhengig av terapitimene, og terapien adresserer tanker/atferd uten direkte innblanding av medisinens akutte virkninger (bortsett fra at bedret humør over tid kan åpne for dypere bearbeiding). Så integrasjon finnes på behandlingsplan-nivå, men ikke i selve øyeblikket av medikasjon – man har ikke psykolog til stede når man svelger pillen.

Med ketamin har det vokst fram en tilnærming kalt ”ketamin-assistert psykoterapi” (KAP). Fordi ketamin induserer en endret bevissthetstilstand og etterfølgende periode med økt nevroplastisitet, har noen klinikere hypothesert at dette er et ”vindu” for terapeutisk bearbeiding. Under selve rus/dissosiasjonen er det begrenset hva slags tradisjonell samtaleterapi som kan utføres – pasienten er ofte for innadvendt eller distrahert til en vanlig dialog. Men enkelte terapeuter guider pasienter gjennom opplevelsen ved å gi trygg tilstedeværelse, enkle støttende ord eller musikk, litt avhengig av metodikk. Den mest fruktbare delen er ofte rett etter ketaminøkten, når pasienten er klar i hodet igjen men fortsatt i en refleksiv fase. Da kan man gjennomføre integrasjonssamtaler: pasienten kan beskrive sine opplevelser, innsikter eller nye perspektiver som kan ha dukket opp, og terapeuten hjelper å knytte dette til pasientens liv og mestring videre. På denne måten kan ketamin-opplevelsen brukes som et springbrett i terapi, for eksempel ved at sterke emosjonelle gjennombrudd under ketamin (som følelsen av å være løsrevet fra gamle traumer eller selvkritikk) forankres gjennom terapeutisk bearbeiding i etterkant.

Synapseklinikken integrerer som nevnt psykologoppfølging i sitt ketaminbehandlingsforløp. Dette er i tråd med beste praksis internasjonalt: pasienten bør ikke få ketamin i et vakuum, men ha en behandler som følger dem tett. Selv om ikke all ketamin-behandling innebærer formell psykoterapi, er minst en strukturet debrief eller samtale å anbefale, slik at pasienten kan få hjelp til å tolke og anvende eventuelle positive endringer i tankemønstre som ketamin muliggjør. Studier antyder at denne integrasjonen kan forlenge den antidepressive effekten (tiltak for å “forlenge effekten” er eksplisitt del av opplegget hos Synapseklinikken). Mekanismen kan være at den økte synaptiske plastisiteten etter ketamin gir hjernen større evne til å endre seg – og hvis man da aktivt jobber terapeutisk med nye tanke- og adferdsmønstre, “lærer” hjernen raskere positive endringer.

For tradisjonelle medisiner er timingen av terapi mindre kritisk; man kan i prinsippet starte med medisin og legge til terapi når som helst, uten at selve medisindosen har en umiddelbar effekt man vil utnytte i timen (bortsett fra at det i noen tilfeller er lurt å vente til akutt krise er litt dempet av medisin før man går dypt inn i traumer etc.). For ketamin er timingen mer inngrodd i behandlingen – mange legger inn integrasjonstimen innen et døgn etter infusjon.

Det er verdt å nevne at noen pasienter føler at ketamin i seg selv gir dem innsikter som ligner det man kan oppnå i terapi eller med lang meditasjon. Pasienter har beskrevet at under ketamin opplevde de å se problemene sine “utenfra” eller med nye øyne, noe som hjalp dem til å bryte negative tankerekker (”det var som om jeg innså at jeg ikke er mine depresjonstanker, men at de er noe forbigående”, kan en pasient si). Slike subjektive effekter overlapper med terapeutiske prosesser, og er en grunn til at man tror kombinasjonen av psykoterapi med ketamin har synergieffekt.

I sum er både tradisjonelle antidepressiva og ketamin kompatible med psykoterapi, men ketaminbehandling legger ofte mer vekt på integrasjon som en del av protokollen, mens med tradisjonelle medisiner er terapi et parallelt spor. Dette gjenspeiler også det praktiske – ketamin gis av spesialister som ofte har et team med psykologer, mens SSRI kan gis av en allmennlege som henviser til ekstern terapeut. Begge tilnærminger erkjenner at medisin kan adressere biologiske aspekter av depresjon mens terapi adresserer psykologiske og sosiale aspekter.

Juridisk status og tilgjengelighet

Legemidlenes regulatoriske status påvirker i stor grad tilgjengeligheten for pasienter og hvordan de kan foreskrives.

Tradisjonelle antidepressiva: De aller fleste av disse (SSRI, SNRI, TCA osv.) er godkjente indikasjoner for depresjon av legemiddelmyndigheter verden over for lengst. Dette betyr at leger fritt kan forskrive dem til pasienter med depresjon, og i Norge dekkes mange av dem på blå resept ved visse kriterier. De er ikke klassifisert som narkotika eller kontrollert stoff, med unntak av enkelte som også kan ha misbrukspotensial (f.eks. noen lave doser av TCA i kombinasjon med opioider, men det er spesialtilfeller). For SSRIs del er det ingen spesielle restriksjoner utover vanlig resept, og fastleger kan håndtere behandlingen. Det finnes generiske versjoner av de fleste, som gjør dem rimelige. Som følge av dette er tradisjonelle antidepressiva svært tilgjengelige – det er millioner av mennesker globalt som bruker dem daglig.

Ketamin: Dette stoffet har en mer komplisert juridisk status. Ketamin i seg selv står oppført som et kontrollert legemiddel (i FN’s narkotikaliste og nasjonale rusmiddellister) grunnet misbruksfare. I Norge er ketamin et A-/B-preparat (narkotikaklassifisert legemiddel), lignende i klasse som sterke smertestillere. Det betyr at bruk og distribusjon er strengt regulert. Ketamin er formelt godkjent som anestesilege middel, men ikke som depresjonsmedisin (dette gjelder racemisk ketamin). All bruk av ketamin mot depresjon er derfor ”off-label”, altså utenfor godkjent indikasjon. Off-label bruk er tillatt når lege finner det faglig forsvarlig og det fins dokumentasjon som støtter det, men det gjør at behandlingen ikke er standard og må baseres på individuell vurdering.

Situasjonen endret seg litt med esketamin (Spravato), som fikk godkjent indikasjon for behandlingsresistent depresjon i USA (2019) og Europa (EMA godkjente i 2020). I Norge ga Statens legemiddelverk markedsføringstillatelse i jan 2020 . Det vil si at esketamin nesespray nå juridisk sett er et godkjent legemiddel mot depresjon. Imidlertid følger det med strenge betingelser: preparatet skal kun brukes under helsepersonells oppsyn, og som tillegg til et oralt antidepressiv. NICE i Storbritannia har foreløpig vært forsiktige med å anbefale det i offentlig helsevesen pga. kostnad og usikkerhet rundt langtidseffekt (Mahase, 2020), men enkelte private og spesialisttjenester tilbyr det. I Norge er medikamentet formelt godkjent, men for at det skal tas i bruk bredt må man avklare finansiering (f.eks. blå resept-ordning); dette var under vurdering i 2020. Per 2025 er esketamin fortsatt ikke allment tilgjengelig i Norge; de fleste som får ketaminbehandling får det via off-label IV hos private aktører eller forskningsprosjekter.

En praktisk konsekvens av ketamins status er at det kun kan gis av leger med spesiell tillatelse og kompetanse, og pasienten kan ikke hente ketamin på apotek og administrere selv (bortsett fra i form av Spravato som forklart, men da under oppsyn). Synapseklinikken og lignende institusjoner må ha nødvendig autorisasjon til å oppbevare og bruke et slikt kontrollert stoff. For pasienter betyr dette at man ikke kan gå til fastlegen og få “ketaminpiller”, men må henvises eller oppsøke spesialiserte klinikker. Dette begrenser tilgjengeligheten betydelig sammenlignet med SSRIs.

Juridisk må også informert samtykke innhentes – pasienter må gjøres oppmerksom på at behandlingen er off-label (i tilfelle IV ketamin) og eksperimentell i den forstand at langtidseffekter fortsatt studeres. Mange steder, inkl. i USA, opererer med protokoller som ligner kliniske studier for å følge pasientene nøye og samle data mens de behandler.

Kostnad er relevant her: Tradisjonelle antidepressiva er billige (mange koster noen få kroner dagen, og dekket av trygden for de som trenger det), mens ketamin-behandling er dyrere. IV-behandling krever betal­ing for spesialisttid, overvåking, selve legemidlet og fasiliteter. I private klinikker kan en infusjon koste alt fra 4000 til 6000 NOK per gang. Esketamin nesespray er også kostbart (prisen per dose var svært høy ved lansering, noe som gjorde at bl.a. NICE vurderte det som kostnads-ineffektivt i forhold til gevinst). Per i dag må norske pasienter som får ketaminbehandling utenfor studier, dekke det privat, da det ikke inngår i offentlige refusjonsordninger ennå. Dette skaper en viss sosioøkonomisk skjevhet i tilgang, som forhåpentlig jevnes ut om helsevesenet tar det i bruk for de sykeste.

Sammenfattet: Tradisjonelle antidepressiva er lovlige, godt etablerte og lett tilgjengelige på resept, mens ketaminbehandling er regulert, begrenset til spesielle klinikker og primært rettet mot off-label bruk (med unntak av esketamin-nesespray under gitte vilkår). Dette gjenspeiler at ketamin fortsatt er i en innovasjonsfase i psykiatrien, mens SSRIs er en del av standardarsenalet.

Pasienterfaringer og subjektive forskjeller

Til syvende og sist handler behandlingsvalg om pasientenes liv og helse. Hvordan oppleves ketamin versus tradisjonelle antidepressiva fra pasientens perspektiv, og hvilke erfaringer rapporteres hyppigst?

Erfaringer med tradisjonelle antidepressiva: Disse medikamentene har fordelen av ”uspektakulær normalitet” – de fleste merker ikke noe umiddelbart ved inntak av en antidepressiv tablett. For mange pasienter er forløpet som følger: man starter å ta pillen daglig, kanskje med noen bivirkninger første uken (f.eks. kvalme eller litt indre uro), men uten tydelig effekt på humøret med en gang. Familie og venner merker kanskje ingen forskjell de første ukene. Etter en måned kan pasienten selv registrere at de gradvis føler seg mindre tungsinnet, har litt mer energi eller at tårene kommer sjeldnere – en subtil, gradvis bedring. Ofte innser pasienten først at medisinen hjelper når de ser tilbake og oppdager at de gjør ting de orket ikke før (som å gå en tur, treffe venner). En del opplever imidlertid liten eller ingen bedring og kan bli frustrerte: “Jeg har tatt pillene mine trofast i seks uker, men jeg føler meg fortsatt like deprimert.” Disse må da prøve doseøkning eller bytte til et annet preparat. For de som får effekt kan livskvaliteten forbedres betraktelig, men det er ingen dramatikk involvert – det føles mer som at depressive symptomer smelter i bakgrunnen over tid.

På den negative siden rapporterer mange pasienter at de misliker bivirkningene av antidepressiva. Eksempelvis er nedsatt seksuell funksjon en kilde til mye fortvilelse; det kan påvirke parforhold og selvbilde når libido forsvinner. Noen sliter med at de føler seg “nummen” emosjonelt – verken veldig trist eller veldig glad, bare flat. Andre igjen setter pris på stabiliteten det gir: “Mine dype daler er borte, selv om jeg ikke når ekstatiske høyder lengre heller.” Individuelle variasjoner er store. Noen pasienter er redde for å bli avhengige av “lykkepiller”, men blir beroliget av leger at det ikke gir rus. Dog kan en viss psykologisk avhengighet oppstå i den forstand at man er engstelig for å slutte i frykt for tilbakefall.

Erfaringer med ketamin: Pasienter som har gjennomgått ketamin-infusjoner beskriver ofte opplevelsen som noe helt utenom det vanlige i en medisinsk behandling. Mange går inn i behandlingen med spenning og litt frykt – de vet at de kan komme til å hallusinere eller miste normal virkelighetsoppfatning en stund, noe som skaper forventning. Under selve infusjonen kan opplevelsene variere: noen ser kaleidoskopiske mønstre bak lukkede øyne, noen “snakker med” avdøde kjære i sine hallusinasjoner, andre føler at kroppen svever eller forsvinner. Enkelte kan få skremmende visjoner eller angstfølelse hvis de ikke klarer å gi slipp og slappe av i effekten, men med god forberedelse og tilstedeværelse av trygg personell blir disse som regel håndterbare. Umiddelbart etter infusjonen er mange litt groggy eller omtåket; det tar gjerne 30–60 minutter å “lande” helt mentalt. I denne fasen kommer ofte sterke emosjoner – noen pasienter gråter (kanskje av lettelse eller bare av den intense opplevelsen), andre ler, noen er stille og ettertenksomme.

Det virkelig unike inntrer ofte de påfølgende dagene: Pasienter beskriver at en tung mørk sky er løftet vekk. De kan våkne neste morgen og plutselig innse at de føler seg… normal. Kanskje for første gang på mange måneder eller år opplever de glede ved de små ting, eller merker at de ikke plages av konstante negative tanker. Dette kan nesten føles magisk eller for godt til å være sant for enkelte – ”Effekten var som et mirakel, jeg følte meg som meg selv igjen”, har noen sagt (anonym pasienthistorie, Mentalt Perspektiv 2021). Andre kan ha en mer moderat forbedring, men likevel tydelig: “Det var som om noen skrudde opp lysbryteren i et mørkt rom.” I særlig tilfeller kan pasienten ikke reagere så bra – kanskje ketamin ikke hjalp denne personen nevneverdig, og skuffelsen følger, men flertallet med TRD i studier får i alle fall noe bedring (typisk responsrate ~50–70%).

Pasienterfaringer fremhever også at ketamineffekten kan gi en ny optimisme. Hos dem som har vært igjennom mange mislykkede behandlinger kan det å endelig føle bedring gi håpet tilbake og motivasjon til å fortsette behandling og livet. Noen beskriver også at de innsiktene de fikk under dissosiasjonen hjalp dem til å se seg selv og sin depresjon i et nytt lys – for eksempel innse at de har verdi, eller at fortidens traumer kan bearbeides.

Det er imidlertid viktig å være ærlig: Effekten er ofte midlertidig uten videre vedlikehold. Pasienter kan oppleve noe skuffelse når depresjonssymptomene gradvis siver tilbake etter noen uker. Men da vet de i det minste at det er mulig å føle seg bra igjen, og mange er villige til å fortsette med flere infusjoner for å oppnå lengre varighet av denne normaliteten. En del pasienter uttrykker at de skulle ønske behandlingen var lettere tilgjengelig, for reiser til klinikk og kostnader kan være belastende i seg selv når man sliter psykisk.

En annen anekdotisk erfaring: Noen pasienter med kroniske smerter (f.eks. fibromyalgi) som også har depresjon, rapporterer at ketaminbehandling lettet både smerter og humør – dette er ikke overraskende gitt ketamins opprinnelige bruk som analgetikum i anestesi. Slik dobbel gevinst ser man jo ikke fra SSRIs (som ikke hjelper mot fysiske smerter, ofte tvert imot kan gi muskelsmerter/hodepine som bivirkning). Dette kan være relevant for visse pasienter, og det forskes på ketamin mot kronisk smerte med komorbid depresjon.

Avslutningsvis er pasienthistorier fulle av variasjon – ingen opplevelse er helt lik. Noen finner ketamin-opplevelsen spirituelt transformativ, andre syns det bare var rart men er fornøyd med humørløftet, og atter andre får minimal effekt og vil prøve andre løsninger. Hovedtrekkene er uansett at ketaminbehandling føles som en mer intens, engasjerende prosess for pasienten, med dramatisk endring på godt og vondt i det korte bildet, mens tradisjonelle antidepressiva er en mer langsom, ofte kjedelig, men jevn tilnærming der endringen knapt merkes fra dag til dag.

Konklusjon

Ketamin representerer et nytt kapittel i behandlingen av depresjon – et skifte fra langsomtvirkende monoamin-baserte strategier til en rasktvirkende glutamat-modulerende tilnærming. Forskjellene mellom ketamin og tradisjonelle antidepressiva er betydelige på nesten alle punkter: hvordan de virker i hjernen, hvor fort de hjelper, hvordan de administreres, hvilke pasienter som får dem, og hvilke bivirkninger man må håndtere.

Tradisjonelle antidepressiva er velprøvde, tilgjengelige og relativt trygge for langtidsbruk, men de kan oppleves som trege og utilstrekkelige for mange med alvorlig eller resistent depresjon. Ketamin-behandling derimot kan gi lynrask lindring og ny optimisme for dem som har prøvd “alt annet”, men den krever mer intensiv medisinsk oppfølging og reiser ubesvarte spørsmål om varighet og langsiktig sikkerhet.

Det er ikke slik at det ene nødvendigvis utelukker det andre. Faktisk forskes det nå på kombinasjoner: kan man bruke ketamin for å få en pasient raskt ut av en suicidal krise, for så å overlate til en tradisjonell antidepressiva å vedlikeholde humøret? Eller kan små doser ketamin sammen med et SSRI gi synergier som gjør at SSRIs virker bedre? Slike spørsmål vil bli besvart i kommende kliniske studier. Enn så lenge ser vi at ketamin primært brukes som et supplerende verktøy – et alternativ når standardtiltak ikke strekker til, eller som en bro over den farlige perioden før vanlige medisiner begynner å virke.

For norske pasienter er det viktig å vite at ketaminbehandling nå finnes som tilbud i Norge, om enn i begrenset omfang. Spesialiserte klinikker som Synapseklinikken i Oslo tilbyr evidensbasert ketaminbehandling i trygge rammer for dem som oppfyller kriteriene og ikke har hatt nytte av annen behandling. Slike aktører balanserer håpet om ny behandling med nøktern faglighet – som nøytrale fagpersoner påpeker de både mulighetene og begrensningene. Markedsføringsmessig vil nok flere høre om ketamin i årene som kommer, ettersom mediedekningen av “mirakelkur mot depresjon” har vært betydelig (for eksempel forskning.no-artikkelen med Ole Andreassen som uttalte paradigmeskifte ). Samtidig understreker ekspertene at ketamin ikke er en tryllestav som passer for alle eller kurerer årsaken til depresjon. Det er et verktøy – kraftig og lovende, men som må brukes riktig.

For helsepersonell betyr fremveksten av ketamin at man må oppdatere seg på ny kunnskap, forstå hvilke pasienter som kan ha nytte, og hvordan integrere dette i praksis på en forsvarlig måte. For pasienter og pårørende gir det et tilskudd av håp: selv om du tilhører de ~30% som ikke ble bedre av vanlige antidepressiva, så finnes det nå noe annet der ute. Og ikke nok med det – ketamins suksess har “åpnet døren” for en rekke nye biologiske behandlinger som er under utvikling, inkludert psykedelika (psilocybin, MDMA) for visse lidelser, og andre rasktvirkende stoffer. Psykiatrien er inne i en innovativ fase som vi ikke har sett maken til siden introduksjonen av de første antidepressiva for over 60 år siden.

Ketamin vs. tradisjonelle antidepressiva – hvem “vinner”? Det er kanskje feil spørsmål. Heller enn en konkurranse, ser vi konturene av et komplementært behandlingslandskap der både klassiske og nye metoder har sin plass. Tradisjonelle antidepressiva vil fortsatt være ryggraden i behandling for flertallet av pasienter, mens ketamin gir en ekstra mulighet for dem som trenger noe mer – enten raskere, sterkere eller bare annerledes. Beslutningen om å bruke ketamin vil bero på en individuell vurdering av pasientens tidligere behandlingserfaring, sykdomsgrad, risiko og preferanser. Med riktig pasientutvelgelse og profesjonell oppfølging kan ketaminbehandling bokstavelig talt utgjøre forskjellen mellom liv og død for noen, eller i det minste mellom et liv i fortvilelse og et liv med håp.

Forskningen pågår kontinuerlig for å bedre forstå både ketaminets virkninger og tradisjonelle medikamenters rolle. Som Ole Andreassen uttalte, ketamin gir oss en “ny nøkkel” til å forstå hjernens mysterier ved depresjon. Uansett hvordan fremtiden utspiller seg, er det pasientenes beste som står i sentrum: Flere verktøy i verktøykassen betyr større sjanse for at hver enkelt deprimerte finner sin vei ut av mørket.

NB: Pasienter som vurderer ketaminbehandling, bør alltid gjøre det i samråd med kvalifisert helsepersonell. Informasjonen i denne artikkelen er ment å gi en vitenskapelig oversikt, ikke erstatte medisinske råd for enkeltpersoner.

Kilder

1. Zarate, C.A. et al. (2006). A Randomized Trial of an N-methyl-D-aspartate Antagonist in Treatment-Resistant Major Depression. Archives of General Psychiatry, 63(8): 856-864.

2. Berman, R.M. et al. (2000). Antidepressant effects of ketamine in depressed patients. Biological Psychiatry, 47(4): 351-354.

3. WHO (2025). Depressive disorder (depression) – Key facts. World Health Organization Fact Sheet, 29 Aug 2025.

4. Jakobsen, S.E. (2020). Nå er ketamin godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge. Forskning.no, publ. 17.01.2020.

5. Andreassen, O.A. (2020) – Intervju i forskning.no artikkel ovenfor. Utsagn om paradigmeskifte og bivirkninger.

6. Synapseklinikken (2023). Om behandlingen – Ketamin intravenøs behandling. Synapseklinikken.no (klinikkens informasjonside).

7. Monteggia, L.M., Krystal, J.H. et al. (2023). Ketamine and rapid antidepressant action: synaptic signaling mechanisms. Neuropsychopharmacology, 49: 41–50  .

8. Williams, N.R. & Schatzberg, A.F. (2016). NMDA antagonist treatment of depression. Current Opinion in Neurobiology, 36: 112-117.

9. Duman, R.S. et al. (2012). Synaptic plasticity and depression: new insights from stress and rapid-acting antidepressants. Nature Medicine, 18(12): 179-185.

10. Grünebaum, M.F. et al. (2018). Ketamine for Rapid Reduction of Suicidal Thoughts in Major Depression. International Journal of Neuropsychopharmacology, 21(6): 445-453.

11. FDA (2019). Spravato (esketamine) nasal spray – Press Announcement. U.S. Food & Drug Administration, March 5, 2019.

12. NIMH (2024). New Hope for Rapid-Acting Depression Treatment. National Institute of Mental Health – Science Update, 24 Oct 2024.

13. Mahase, E. (2020). Esketamine for treatment resistant depression not recommended on NHS, says NICE. BMJ, 368: m772.

14. Wilkinson, S.T. et al. (2018). Continuation Ketamine Infusions for Depression (KEEP study): a randomized, placebo-controlled trial. American Journal of Psychiatry, 175(8): 771-780.

15. McIntyre, R.S. et al. (2021). Efficacy of Intranasal Esketamine in Treatment-Resistant Depression: A Randomized Clinical Trial (TRANSFORM-2). Journal of Clinical Psychiatry, 82(2): 19m13191.

16. Molero, P. et al. (2018). Ketamine vs placebo in bipolar depression (KEPT): a randomized, controlled, double-blind, multicenter study. American Journal of Psychiatry, 175(5): 427-435.

17. Mentalt Perspektiv (2021). Ketamin mot depresjon: – Som om du blir løftet ut av det du satt fast i. (Pasientintervjuer og erfaringer). [Hentet fra mentaltperspektiv.no].

18. Clayton, A.H. et al. (2002). Prevalence of sexual dysfunction among newer antidepressants. Journal of Clinical Psychiatry, 63(4): 357-366.

19. Fava, M. (2000). Weight gain and antidepressants. Journal of Clinical Psychiatry, 61(Suppl 11): 37-41.

20. Sanacora, G. et al. (2017). A Consensus Statement on the Use of Ketamine in the Treatment of Mood Disorders. JAMA Psychiatry, 74(4): 399-405.