Ketaminbehandling i Norge – fra utprøving til klinisk tilbud

Ketamin har i over 50 år vært tilgjengelig som injeksjonsvæske i helsevesenet, primært brukt som bedøvelses- og smertestillende middel. De senere årene har dette legemidlet fått fornyet oppmerksomhet for en helt annen indikasjon: behandling av alvorlig depresjon. Forskning nasjonalt og internasjonalt tyder på at lave, sub-anestetiske doser av ketamin kan gi en rask og potent antidepressiv effekt hos pasienter med behandlingsresistent depresjon (Autran et al., 2025). Dette representerer et paradigmeskifte i psykiatrien, da tradisjonelle antidepressiva ofte har trege virkninger (uker-måneder) og begrenset effekt hos en betydelig andel pasienter (Bahji et al., 2021). I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan ketaminbehandling har utviklet seg fra tidlige forskningsfunn via utprøvende bruk i private klinikker til å bli et offentlig godkjent behandlingstilbud i Norge.

Bakgrunn: Behov for nye behandlinger ved depresjon

Depresjon er en alvorlig folkesykdom med stor negativ påvirkning på individer, familier og samfunn. Til enhver tid er anslagsvis 6% av Norges befolkning rammet av en depressiv lidelse, og opp mot 18% vil oppleve det i løpet av livet (Autran et al., 2025). Blant disse utvikler omkring 30% en behandlingsresistent depresjon (TRD) – definert som mangel på respons til minst to adekvate antidepressiva-forsøk. TRD er assosiert med høy sykelighet, nedsatt funksjonsevne og økt dødelighet (selvmordsrisiko); tilstanden medfører også store samfunnskostnader. I 2022 ble de totale kostnadene knyttet til depresjon i Norge estimert til 77 milliarder kroner, hvorav over halvparten ble tilskrevet behandlingsresistent depresjon (Autran et al., 2025).

Tradisjonelle behandlingsmetoder for depresjon – primært antidepressiva (f.eks. SSRI) og psykoterapi – har klare begrensninger. Antidepressiva kan ha forsinket virkningsdebut på flere uker og gir ofte bare moderat effekt; dessuten opplever mange pasienter plagsomme bivirkninger og følelsesmessig nummenhet (Autran et al., 2025). Psykoterapi kan være virksomt, men det finnes ingen tydelige evidens for at én type terapi er signifikant bedre enn medikamentell behandling generelt, og det er ofte lang ventetid på terapeutiske tilbud. For de aller sykeste pasientene finnes elektrokonvulsiv terapi (ECT), som har høy akutt responsrate (~60–70%) og er en etablert behandlingsmetode ved alvorlig depresjon. ECT er imidlertid ressurskrevende, kan gi kognitive bivirkninger og er beheftet med betydelig stigma, noe som begrenser bruken. TMS (transkraniell magnetstimulering) er et annet alternativ med færre bivirkninger, men effekten er svakere enn ECT og tilbudet er begrenset.

Det er således et stort udekket medisinsk behov for nye behandlingsmetoder ved alvorlig depresjon. Ideelt sett ønsker man terapier som virker raskere, har bedre effekt selv hos de som ikke responderer på standardbehandling, og med akseptabel bivirkningsprofil (Phillips et al., 2019). Her kommer ketamin inn i bildet som en av de mest lovende nyvinningene det siste tiåret.

Ketamin som rasktvirkende antidepressiv: internasjonal forskningsfront

Ketamin (racemisk ketamin) er et legemiddel som opprinnelig ble utviklet som anestesimiddel på 1960-tallet og godkjent til medisinsk bruk i 1970. Det står på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle legemidler grunnet sin betydning i anestesi globalt. At ketamin også kunne ha en antidepressiv effekt ble først antydet på 1970-tallet, da anestesileger merket seg at pasienter ofte virket løftet i humør etter å ha fått ketamin under operasjon. Systematiske, kontrollerte studier av ketamin mot depresjon kom likevel først på begynnelsen av 2000-tallet. Pionerarbeid utført ved blant annet Yale og ved NIMH (USAs Nasjonale institutt for psykisk helse) viste at én enkel intravenøs dose ketamin kunne gi dramatiske symptombedringer i løpet av timer hos pasienter med behandlingsresistent depresjon (Berman et al., 2000; Zarate et al., 2006). Disse tidlige funnene ble et “proof-of-concept” som utløste en bølge av interesse for glutamatsystemet som mål for nye antidepressiva.

Siden den gang har internasjonal forskning bekreftet ketamins effekt i en lang rekke studier. Per 2023 var det gjennomført nærmere 50 randomiserte kontrollerte studier på ketamin mot depresjon. Disse viser gjennomgående at ketamin (typisk gitt som lavdose infusjon) kan fremkalle rask og signifikant reduksjon i depressive symptomer, ofte innen 24 timer, hos en andel av pasienter som ellers ikke responderer på noe annet. Effekten etter én dose er forbigående (oftest dager til uker), men gjentatte doser kan forlenge symptomlette over flere uker (aan het Rot et al., 2010). Flere studier har også dokumentert at ketamin kan redusere akutte suicidalitets-tanker raskt hos deprimerte pasienter (Wilkinson et al., 2018). Dette “akuttvirkende” potensialet er grunnen til at ketamin og lignende midler har fått betegnelsen RAADs (Rapid-Acting Antidepressants) i litteraturen.

En milepæl i den internasjonale anerkjennelsen kom i 2019, da det amerikanske legemiddelverket FDA godkjente esketamin (Spravato©) nesespray – et preparat basert på S-enantiomeren av ketamin – for behandlingsresistent depresjon (FDA, 2019). Esketamin ble også godkjent av det europeiske legemiddelbyrået (EMA) samme år for bruk i kombinasjon med et oralt antidepressiv ved behandlingsresistent depresjon. Dette var den første nye antidepressiva-mekanismen på mange tiår og ble omtalt som “første antidepressiv i en ny klasse” (Perlis, 2019). Godkjenningen var basert på randomiserte studier som viste at esketamin gitt 1–2 ganger ukentlig som nesespray, sammen med et antidepressivum, ga bedre respons enn placebo + antidepressiv hos pasienter med TRD (Daly et al., 2019). Det skal nevnes at effekten av esketamin i studiene var moderat – for eksempel en ~4 poengs ekstra reduksjon på en depresjonsskala sammenlignet med kontroll  – og at legemiddelet krever tett oppfølging pga. mulig dissosiasjon og blodtrykksstigning akutt. Like fullt ble FDA-godkjenningen et bevis på konseptet og ga behandlingen et kvalitetsstempel.

Samtidig vokste en klinisk praksis frem verden over, parallelt med forskningen. Hundrevis av private klinikker, spesielt i USA, begynte å tilby ketamin-injeksjoner eller infusjoner “off label” til pasienter med depresjon, angst eller PTSD. I USA estimeres det i dag å finnes over 500–750 slike for-profit ketaminklinikker (Women’s Mental Health, 2023). Også i Europa og andre deler av verden har lignende tilbud dukket opp i privat regi, med variabel regulering. Denne utviklingen har foregått før den brede offentlig helsetjenesten rakk å omfavne behandlingen, noe som har skapt et visst sprik mellom innovativ praksis og konservativ politikk. For eksempel konkluderte britiske helsemyndigheter (NICE) i 2020 opprinnelig med at esketamin ikke skulle tas i bruk i NHS grunnet usikker kostnadseffektivitet (McShane, 2020), men senere åpnet NICE i 2022 for en begrenset bruk av esketamin ved strenge kriterier (NICE TA854, 2022). Flere land har foreløpig avventet data om langtidseffekt og sikkerhet før full implementering i offentlige retningslinjer.

Virkningsmekanismer: Hva gjør ketamin i hjernen?

Ketamin representerer en ny farmakologisk mekanisme i depresjonsbehandling. I motsetning til tradisjonelle antidepressiva, som påvirker monoaminer (serotonin, noradrenalin, dopamin), virker ketamin primært på hjernens glutamatsystem. Ketamin er en ikke-kompetitiv NMDA-reseptorantagonist: ved sub-anestetiske doser blokkerer det NMDA-reseptorer på GABA-internevroner, noe som fører til økt glutamat-frigjøring i kortikale områder. Denne glutamatbølgen antas å utløse en kaskade av intracellulære signalveier som fremmer synaptisk plastisitet, blant annet via økt BDNF-frigjøring og mTOR-aktivering (Zarate & Duman, 2018). I klartekst betyr dette at ketamin ser ut til å stimulere dannelsen av nye dendritter og synapser (forbindelser) mellom hjerneceller, særlig i områder involvert i stemningsregulering. Dette kan gjenopprette nevrale nettverk som har vært “svunnet hen” under langvarig depresjon, og slik forklare hvorfor effekten varer lenger enn selve medikamentets halveringstid.

I tillegg har ketamin antiinflammatoriske egenskaper og påvirker stress-reaksjonssystemer i hjernen. Kronisk depresjon er hos mange assosiert med inflammasjon og høy kortisol. Ketamin kan dempe visse inflammatoriske signalstoffer og modulere HPA-aksen (Yüksel et al., 2019), hvilket kan bidra til behandlingseffekten. Et interessant klinisk funn er at ketamin-induserte dissosiative opplevelser (endret bevissthet, “utel av seg selv”-følelse) ser ut til å korrelere med antidepressiv respons hos noen pasienter. Det er imidlertid usikkert om dissosiasjonen i seg selv er terapeutisk nødvendig, eller bare en bivirkning som ledsager mekanismen. Studier er sprikende på dette punktet; noen peker på at positive psykologiske elementer under rusen (følelse av innsikt, tilknytning, åpenhet) henger sammen med bedre utfall , mens andre studier ikke finner noen klar sammenheng (Ballard & Zarate, 2020). Uansett er ketamin i klinisk dose en mild psykedelisk opplevelse for pasienten, og det diskuteres hvorvidt denne opplevelsen kan utnyttes terapeutisk (for eksempel gjennom veiledet introspeksjon under/etter rusens topp).

Oppsummert skiller ketamin seg fra vanlige antidepressiva ved å rette seg mot andre hjerneprosesser: økt glutamat-mediert plastisitet, rask reversering av patologiske nettverksmønstre, og umiddelbar symptomlette snarere enn gradvis symptomdemping. Dette danner grunnlaget for interessen rundt ketaminbehandling.

Utprøvende bruk i Norge: Private klinikker og ildsjeler

Til tross for lovende internasjonale data var Norge lenge tilbakeholden med å ta ketamin i bruk mot depresjon. Ketamin var kun formelt godkjent som anestesilegmiddel, så all bruk mot psykiske lidelser måtte skje off label (utenfor godkjent indikasjon). Ifølge retningslinjene for utprøvende behandling fra Helsedirektoratet (2019) kan slik bruk vurderes unntaksvis for enkeltpasienter der etablert behandling ikke strekker til, forutsatt at pasienten informeres og samtykker (Helsedirektoratet, 2019). Ingen offentlige tilbud eksisterte før 2020, men det fantes enkelte ildsjeler.

Blant de mest kjente er Synapseklinikken i Oslo, som tilbyr intravenøs ketaminbehandling for depresjon, PTSD, angst og kroniske smertetilstander. Synapseklinikken har markert seg som en av de første norske klinikkene som spesialiserer seg på medikamentassistert behandling med ketamin. De beskriver behandlingen som et tilbud for personer som ikke har hatt tilfredsstillende effekt av tradisjonelle terapier, der ketamin kan gi “rask og ofte umiddelbar antidepressiv effekt” i trygge omgivelser (Synapseklinikken, 2023). Ketamin administreres som regel som en 40-minutters IV-infusjon, overvåket av kvalifisert helsepersonell i rolige omgivelser, med for- og etter-samtaler som en integrert del av forløpet (Synapseklinikken, 2023). Mange pasienter har ifølge klinikken opplevd betydelig bedring – ofte rapporteres det at “tåken letter” eller at man “løftes ut av fastlåste tankebaner” allerede etter få behandlinger. Samtidig vektlegges det at ketamin ikke er noen mirakelkur eller permanent løsning i seg selv; pasienten må jobbe videre med underliggende problemer i terapi, men ketamin kan gi et vindu av bedring som gjør dette mulig.

Det finnes i dag flere private tilbud i Norge (Oslo, Bergen m.fl.), og de har tiltrukket seg betydelig medieoppmerksomhet. Aftenposten (A-magasinet) har blant annet fulgt pasienter som har gjennomgått ketaminbehandling ved private klinikker, med varierende opplevelser – noen beskriver første behandling som “det verste jeg har opplevd” før det senere ga effekt (Eliassen i A-magasinet, 2023). Generelt ser pasienterfaringene ut til å sprike:

Mange opplever en rask lindring av tunge depressive tanker, økt energi og redusert suicidalitet; andre merker lite effekt, eller effekten er kortvarig. For enkelte kan selve ketaminrusen være ubehagelig (f.eks. angstfylte hallusinasjoner), men med god forberedelse og støtte rapporterer flertallet at opplevelsen enten er nøytral eller positiv. Synapseklinikken og lignende steder betoner viktigheten av screening og seleksjon: Ikke alle egner seg for ketaminbehandling. Pasienter med psykoselidelser, ubehandlet bipolarlidelse (maniske symptomer), aktiv rusavhengighet eller alvorlig hjerte-karsykdom skal ikke ha ketamin (disse kontraindikasjonene er i tråd med internasjonale retningslinjer (CANMAT, 2021)).

At private klinikker har gått foran, har gitt verdifull erfaring, men har også skapt et todelt tilbud basert på betalingsevne. Derfor har mange fagpersoner ment at det er ønskelig å få ketaminbehandling inn i offentlig regi så raskt som mulig (Lien, 2025). Veien dit gikk gjennom forskning og byråkratiske prosesser som vi nå skal beskrive.

Offentlig gjennombrudd: Fra forskning til godkjenning i spesialisthelsetjenesten

I 2020 skjedde det et vendepunkt: Sykehuset Østfold (DPS Nordre Østfold i Moss) tok initiativ til et offentlig utprøvingsprosjekt for intravenøs ketamin mot depresjon. Dette var det første i sitt slag innenfor spesialisthelsetjenesten. Prosjektet ble ledet av psykiater Mark Berthold-Losleben og dr. Ingrid Autran ved PsykForsk-gruppen i Østfold, i samarbeid med Lowan Stewart (som konsulent). Pasienter med terapiresistent depresjon, både polikliniske og innlagte, fikk tilbud om ketamininfusjoner som utprøvende behandling under nøye protokoll. Etter hvert sluttet også Sykehuset Innlandet (alderspsykiatrisk avd. på Hamar) og Stavanger Universitetssykehus seg til, med egne pilotprosjekter for ketamin. Disse prosjektene fulgte et standardisert opplegg basert på både internasjonale erfaringer og et egenutviklet nasjonalt protokollutkast.

Protokollen i Østfold-prosjektet innebar: To ketamin-infusjoner per uke i tre uker (totalt 6 infusjoner) som oppstartsfase, deretter evaluering av effekt med kliniske skåringsverktøy (MADRS, PHQ-9 m.m.). Ved dokumentert respons (≥50% symptomreduksjon) gikk pasienten over i vedlikeholdsfasen med cirka én infusjon i måneden i inntil et halvt år. Alle pasienter mottok samtidig strukturerte samtaler/psykoterapi under behandlingsperioden, i tråd med prinsippet om ketamin-assistert terapi (Autran et al., 2025). Sikkerheten ble ivaretatt ved at infusjonene foregikk under kontinuerlig tilsyn; blodtrykk, puls og oksygenmetning ble monitorert nøye og anestesilege/psykiater var tilgjengelig ved behov. Selvmordsrisiko ble vurdert før oppstart, gjennom hele forløpet og etter endt behandling . Pasientene satt gjerne i en behagelig stol, med sovemaske og beroligende musikk under infusjonen, for å minimere angst og ytre stimuli.

Erfaringene fra disse offentlige utprøvingsprosjektene var oppløftende. I en nylig oppsummering rapporterer Østfold-teamet at over 300 pasienter er behandlet ved DPS Nordre Østfold siden oppstart, og mer enn halvparten har oppnådd betydelig symptomreduksjon (Autran et al., 2025). De fleste tåler behandlingen godt; bivirkninger som oppstår (forbigående blodtrykksstigning, svimmelhet, kvalme, forvirring under rusen) har vist seg milde og selvbegrensende. Ingen pasienter i Norge er til nå rapportert å ha utviklet misbruk av ketamin i etterkant av slik behandling, ifølge Autran et al. (2025): “Vi er ikke kjent med at noen pasienter behandlet i Norge har misbrukt ketamin etter avsluttet behandling”. Det har heller ikke forekommet noen suicider under aktiv ketaminbehandling i disse prosjektene, skjønt tragisk nok opplevde man at to pasienter tok livet sitt mens de stod på venteliste eller hadde fått avslag på ketamin – noe som illustrerer alvoret i pasientgruppen.

På bakgrunn av de lovende resultatene gikk Østfold-miljøet videre for å utvide kunnskapsgrunnlaget. I 2023 tok de initiativ til å danne NORAAD – Norwegian Rapid-Acting Antidepressant Network – et nasjonalt nettverk for fagfolk innen RAAD-behandling (ketamin og kommende midler). Nettverket har som mål å standardisere protokoller, dele erfaringer og koordinere forskning. En stor milepæl kom i desember 2024, da Sykehuset Østfold fikk bevilget 24,9 millioner kroner fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) til en nasjonal multisenterstudie på ketamin (PRE-KET studien). Denne studien involverer ti sykehus fra alle de regionale helseforetakene i Norge, og skal gi mer kunnskap om langtidseffekter og hvilke pasienter som har størst nytte. Som prosjektleder Stewart uttalte til media: “Dette prosjektet vil i praksis implementere behandlingen over hele landet”. Den økende mengden data og det etablerte fagnettverket la grunnlaget for neste steg: formell metodevurdering og godkjenning.

Beslutningsforum sier ja (2025) – et historisk gjennombrudd

I tråd med det norske systemet for Nye Metoder ble det i 2022 fremmet forslag om å vurdere ketamin som behandling ved depresjon. Bestillerforum (for Nye Metoder) initierte da en fullstendig metodevurdering med helseøkonomisk analyse, utført av Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp HF. Denne ble ferdigstilt sommeren 2025. Metodevurderingen konkluderte med at ketaminbehandling viste lovende resultater ved behandlingsresistent depresjon, men påpekte behovet for mer kunnskap om varighet av effekt og langtidsikkerhet. Helseøkonomisk ble ketamin (et rimelig generisk legemiddel) vurdert som et kostnadseffektivt alternativ, særlig sammenlignet med esketamin nesespray som har høy pris og usikker merverdi.

Den 25. august 2025 kom den endelige avgjørelsen: Beslutningsforum for nye metoder sa enstemmig JA til innføring av ketamin i spesialisthelsetjenesten for behandlingsresistent depresjon. Vedtaket innebar at offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre (DPS) kan tilby intravenøs ketamin som behandling til pasienter som oppfyller kriteriene, med umiddelbar virkning fra vedtaksdato. Dette ble beskrevet som en “milepæl i depresjonsbehandling” av Norsk psykiatrisk forening. Endelig får en hardt rammet pasientgruppe et offentlig tilbud de tidligere har måttet kjempe for privat.

Beslutningsforum stilte samtidig vilkår for behandlingen: Den skal utføres innenfor rammer av forskningsprotokoll eller kvalitetsregister, slik at man samler data om alle pasienter (for å lære mer om langtidsvirkninger). Pasientene må informeres om at bruken er utenfor medikamentets formelle indikasjon (off label) og hva dette innebærer. Videre presiseres det at tilbudet inntil videre bør foregå på sykehus/DPS – altså under spesialistoppfølging – og ikke hos fastleger eller utenfor spesialisthelsetjenesten. Vedtaket skal dessuten revurderes innen utgangen av 2028, når man forventer å ha mer data tilgjengelig. Sagt på en annen måte: myndighetene åpner døren for ketamin nå, men forbeholder seg retten til å stenge den om fem år dersom langtidsdata skulle vise at fordelene ikke veier opp for eventuelle ulemper.

Samtidig som Beslutningsforum ga grønt lys til ketamin, besluttet de å fortsatt nei-behandle esketamin (Spravato). Dette var tredje gang siden 2020 at det patentbeskyttede esketamin-preparatet ble vurdert og avslått for offentlig finansiering i Norge. Årsaken som ble gitt i siste rundene (2021/2022) var at dokumentasjonskvaliteten ble vurdert som lav, langtidseffekten usikker og prisen altfor høy i forhold til den beskjedne dokumenterte nytten. Produsenten (Johnson & Johnson) har blitt oppfordret til å levere bedre data og/eller redusere prisen for at en ny vurdering skal være aktuell. Etter Beslutningsforums ja til ketamin i 2025 kom det kritikk fra industrien: J&J omtalte det som at “Norge verdsetter ikke innovasjon” når man velger et billig off-label alternativ fremfor et EMA-godkjent legemiddel som brukes i 30 andre land (Suseg uttalt i Andersen, 2025). Beslutningsforum svarte at off-label medisiner kun brukes unntaksvis og når det finnes gode grunner – i dette tilfellet at Norge allerede har betydelig erfaring med ketamin og at virkestoffet i praksis er det samme som i Spravato. Leder for Beslutningsforum, Terje Rootwelt, understreket at vedtaket ble fattet etter en nøye avveiing av evidens, sikkerhet og kostnader: “Vi vet at effekten på kort sikt er god, men vi trenger mer kunnskap om langtidseffektene. Derfor er det viktig at behandlingen følges tett opp” (Rootwelt sitert i Andersen, 2025). Han påpeker også at Norge gjennom det nasjonale studien og erfaringsoppbyggingen er i førersetet globalt: få andre land har samlet så mye klinisk erfaring med racemisk ketamin i psykiatrien som Norge nå vil få.

Vedtaket fra 25. august 2025 markerte altså at ketaminbehandling offisielt er en del av verktøykassen i norsk psykiatri. Lars Lien, lederen for Norsk psykiatrisk forening, uttalte til NRK at dette endelig gir psykiatere et nytt verktøy for de hardest rammede pasientene: “Innføring av ketaminbehandling vil kunne spare mange menneskeliv og sykmeldinger”, og at pasientgruppen har lidd lenge i påvente av noe slikt (Lien sitert i NRK/Aftenposten). Ketamin tilbys nå i første omgang ved de sykehusene som deltok i forskningsprosjektene (Moss, Hamar, Stavanger, OUS m.fl.), men man kan forvente at flere DPS og avdelinger bygger opp tilbudet, støttet av kompetansenettverket NORAAD. For pasientene betyr dette at det ikke lenger er økonomien alene som avgjør om man kan prøve ketamin – et viktig prinsipp om likeverdig tilgang i helsevesenet.

Klinisk praksis: Hvordan foregår ketaminbehandling?

Selv om detaljene kan variere noe fra sted til sted, er det nå utformet en nasjonal behandlingsprotokoll som skal sikre enhetlig praksis (Kvam et al., 2024). Denne protokollen legger opp til mange av de momentene beskrevet over fra pilotstudiene: grundig utredning og seleksjon av pasienter, samtykke til off-label bruk, faste doseringsregimer, monitorering og parallelle psykologiske intervensjoner (Autran et al., 2025).

Kandidatvurdering: Pasienter som vurderes for ketamin må ha terapiresistent moderat til alvorlig depresjon, typisk definert som manglende effekt av minst to adekvate forsøk med antidepressive medikamenter i tillegg til psykoterapi. Henvisning kan komme fra fastlege, privatpraktiserende psykiater eller fra annen del av spesialisthelsetjenesten.

En tverrfaglig inntaksvurdering gjøres så, gjerne bestående av psykiater, psykolog og somatisk lege. Hensikten er å bekrefte depresjonsdiagnosen og vurdere eventuell komorbiditet som kan kontraindikere ketamin (psykose, bipolar mani, aktiv rus, alvorlig somatisk sykdom osv.) . Pasienter med betydelig risiko for å ikke tåle behandlingen eller forverres av den, blir filtrert ut. Typisk vil ikke pasienter med schizofreni eller ubehandlet bipolar lidelse bli akseptert, da ketamin kan forverre psykotiske symptomer og utløse mani. Ketamin har også relativt kontraindikasjoner hos pasienter med ukontrollert hypertensjon, alvorlige hjerteproblemer eller gravide/ammende , grunnet risiko for blodtrykksstigning og ukjent påvirkning på foster.

Behandlingsforløp: Dersom pasienten anses egnet og gir informert samtykke, planlegges behandlingsstart. I oppstartsfasen får pasienten som regel 6 ketamin-infusjoner over 3 uker (2 per uke). Doseringen er lav (ofte ca. 0,5 mg/kg over 40 min IV), altså langt under narkosedosene. Infusjonen settes i rolige omgivelser. Pasienten er våken under hele seansen, men kan oppleve en drømmeaktig tilstand med endret persepsjon. Mange beskriver det som om de “flyter” eller ser seg selv utenfra, noen ser fargerike mønstre eller har en følelse av å være i en annen dimensjon. Dette varer som regel bare mens infusjonen pågår (ca. 40 min) og kort tid etterpå. Hele tiden er helsepersonell tilstede – ofte sitter en sykepleier eller lege ved siden av, prater beroligende ved behov eller bare passer på. Noen steder benyttes øye-masker og musikk for å fremme en introspektiv og trygg opplevelse. Etter infusjonen hviler pasienten til overvåkningen viser at puls og blodtrykk er tilbake til utgangsnivå, og at mental tilstand er klar. Pasienten bør ha følge hjem (ikke kjøre bil samme dag).

Terapeutisk integrasjon: Et særtrekk ved norsk praksis er at ketamin kombineres med samtaleterapi. Ofte vil pasienten samme dag eller dagen etter ha en psykologtime for å bearbeide det vedkommende opplevde under rusen og forsterke nye inntrykk og motivasjon (Kaggel et al., 2023). Stewart beskriver ketaminopplevelsen som en mulig katalysator: Pasientene kan plutselig føle seg lettere, få et glimt av glede eller selvinnsikt de ikke har kjent på lenge – dette tar de med seg inn i terapisamtalene og kan dermed jobbe med problemene sine fra et nytt perspektiv. Han sammenligner det med at en person som har ligget helt nede endelig klarer å reise seg litt: “Bare det å bli minnet på følelser som glede, undring, letthet – hjelper hjernen til å finne tilbake til dem når du er ferdig med behandlingen”, sier Stewart. På denne måten integreres den biokjemiske effekten av ketamin med psykologisk behandling for et optimalt resultat.

Evaluering: Etter 6 infusjoner gjøres en grundig vurdering. Hvis pasienten har oppnådd respons (for eksempel halvering av depresjonsskåre) og tolererer behandlingen, går man videre til vedlikeholdsfasen. Denne kan bestå av én infusjon hver fjerde uke i inntil 6 måneder, eller mer individuelt tilpasset intervall ut fra hvordan symptomene utvikler seg. Noen pasienter opplever at effekten avtar etter hvert til tross for vedlikehold; andre kan holde seg relativt stabile med månedlige “boostere” over tid. Ved manglende effekt etter oppstartsfasen vil behandlingen avbrytes – man ønsker å unngå unødig eksponering hvis det ikke virker.

Bivirkninger og sikkerhet: Under selve behandlingen er de vanligste bivirkningene relatert til ketamins akutte dissosiative og fysiologiske effekter. Pasienten kan føle seg svimmel, kvalm eller engstelig; noen få opplever ubehagelige hallusinasjoner eller “bad trip”-følelser. Blodtrykk og puls stiger ofte moderat under infusjonen (ketamin har sympatomimetisk effekt), men i en klinisk setting er dette forbigående og håndterbart. Alvorlige kardiovaskulære hendelser er svært sjeldne – i Østfold-prosjektet ble kun ett tilfelle av hjerterytmeforstyrrelse oppdaget, og det var dagen etter en infusjon (og da uten kliniske konsekvenser) (Autran et al., 2025).

Etter infusjonen kan noen føle seg trøtte eller “groggy” resten av dagen. Hodepine kan forekomme. Langsiktige bivirkninger ved sporadisk ketaminbruk i terapeutisk dose er ikke godt dokumentert, men man er oppmerksom på muligheten for påvirkning av hukommelse og kognisjon ved gjentatt bruk. Ved rekreasjonelt misbruk av ketamin (høye doser hyppig) er det kjent at det kan oppstå blæreproblemer (såkalt ketamine bladder syndrome) og kognitiv svikt. I terapeutisk kontekst med kontrollert dosering ser dette ut til å være mindre relevant, men mangelen på langtidsdata gjør at feltet forholder seg føre-var. Derfor samler man som nevnt data, og pasienter som får mange behandlinger over tid vil gjerne få kontroll på urinprøver og kognitive tester underveis i forskningsprotokoller.

Avhengighetspotensial: Et spørsmål som ofte dukker opp, er om man kan bli avhengig av ketamin. Ketamin er klassifisert som et kontrollert stoff (i Norge regulert som A-/B-preparat på lik linje med andre potensielt misbrukbare legemidler). I gatebruk kan ketamin gi rusopplevelse og har absolutt et misbrukspotensial. I klinisk bruk er likevel dose og frekvens nøye begrenset, og pasienten er under tilsyn – dette ser ut til å minimere risikoen for psykisk avhengighet. Som nevnt er det ikke rapportert tilfeller av at norske pasienter har begynt å misbruke ketamin i etterkant av behandlingsforløpet i studiene. Dette er i tråd med internasjonale observasjoner; en stor oppfølgningsstudie fra NIH fant ingen tegn til vedvarende misbruk hos depresjonspasienter som hadde fått ketamin i kliniske studier (Murrough et al., 2018). Likevel advarer man at årvåkenhet er nødvendig – pasienter med tidligere ruslidelse må vurderes nøye, og man bør unngå å gi hyppige “vedlikeholdsinfusjoner” utover det som er nødvendig, for å ikke skape en vane eller toleranseutvikling. Så langt tyder erfaringene på at terapeutisk ketamin kan brukes sikkert uten å utløse avhengighet hos pasienter med depresjon (Autran et al., 2025).

Pasientopplevelser: For mange pasienter som opplever respons, beskrives ketamin som en “game changer”. En pasient uttalte at det føltes som om hun “ble løftet ut av gjørma hun hadde sittet fast i” etter år med dyp depresjon (sitert i Baldersheim, 2025). En annen fortalte at de suicidale tankene forsvant som ved et trylleslag og ga henne håp om at livet kunne bli bedre. Slike anekdoter må balanseres med at ikke alle får så dramatisk effekt – men de illustrerer det potensialet som ligger i behandlingen når den virker. Pasientene som får ketamin må også forholde seg til at effekten kan være midlertidig. Derfor er det viktig at de parallelle tiltakene (terapi, medikamentjustering, sosial støtte) intensiveres i den perioden pasienten føler seg bedre, slik at en varig bedringsprosess kommer i gang. Ketamin kan gi et “pusterom” fra depresjonen, men livsproblemene og grunnlidelsen må fortsatt adresseres – noe både klinikere og pasienter er tydelige på (Stewart i Mentalt Perspektiv, 2025).

Juridiske og etiske rammer

Ketaminbehandling mot depresjon i Norge har frem til nå foregått som off-label bruk av et registrert legemiddel. Dette er i seg selv lovlig, forutsatt at forskrivende lege gjør en medisinsk vurdering av at det er nødvendig og forsvarlig, og at pasienten informeres om at indikasjonen ikke er formelt godkjent. Helsedirektoratet utarbeidet i 2019 nasjonale prinsipper for utprøvende behandling nettopp for å gi rammer rundt slik praksis (Helsedirektoratet, 2019). I disse prinsippene fremheves det at behandling utenfor godkjent indikasjon kun bør skje når det ikke finnes tilfredsstillende alternativ innenfor etablert praksis, og helst innenfor et forsknings - eller registreringsprosjekt (for å samle data). Ketamin-tilbudet i Norge har hele veien forholdt seg til disse føringene. Pasientene signerer samtykkeskjema der det går frem at ketamin brukes utprøvende, og hvorfor man likevel ønsker å prøve det. Dokumentasjon av effekt og bivirkninger for hver pasient har blitt nøye journalført og ofte rapportert til registre, nettopp for å bygge kunnskap.

Et annet juridisk aspekt er knyttet til forskrivningsrett og kontroll. Ketamin er et kontrollert legemiddel i gruppe B (i likhet med f.eks. sterke opioider og benzodiazepiner). Det betyr at kun leger med rekvireringsrett for slike legemidler kan ordinere det, og det må rapporteres til reseptregisteret. I praksis har det kun vært spesialistleger (psykiatere og anestesileger) i sykehus eller autoriserte klinikker som fysisk håndterer og administrerer ketamin ved depresjonsbehandling. Det er ikke aktuelt at pasientene får ketamin reseptbelagt for bruk hjemme; all behandling skjer under oppmøte. Dermed reduseres risiko for spredning eller lekkasje av medikamentet til misbruk.

Når ketamin nå er innført i offentlig tjeneste, er det også et spørsmål om kostnadsdekning: Behandlingen finansieres av sykehusenes budsjetter (de regionale helseforetakene) på linje med andre spesialisthelsetjenester. Pasientene betaler kun vanlig egenandel for poliklinisk oppmøte. Tidligere kostet ketaminbehandling i privat regi betydelige beløp (på Synapseklinikken er prisen oppgitt til 4 500 kr per infusjon), noe som gjorde at kun de mest motiverte eller velstående pasientene kunne gjennomføre et fullt behandlingsopplegg. Med offentlig dekning sikrer man bedre lik tilgang uavhengig av økonomi.

Etisk sett reiser ketaminbehandling flere interessante spørsmål. Et hovedspørsmål har vært om det er riktig å tilby en behandling der langtidseffekten ikke er dokumentert. Kritikere har pekt på at vi vet at ketamin ofte må gis gjentatte ganger og at vedlikeholdsbehovet er uavklart – risikerer vi å sette pasienter på en “evig” behandling med et potensielt vanedannende stoff? Supportere svarer at for TRD-pasienter er status quo ofte svært dårlig (kronisk lidelse, høy selvmordsfare), og at det dermed er et større etisk problem å ikke tilby noe som kan gi bedring på kort sikt. Beslutningsforum balanserte disse hensynene ved å kreve strukturert oppfølging frem til 2028 og at nye data skal vurderes nøye da.

En annen problemstilling er prioritering: Bør ressurser brukes på ketaminbehandling som kan være kostbart i form av personell og tid (hver infusjon krever 1:1 overvåking i en time, pluss oppfølging), når disse midlene kunne gått til for eksempel mer utbygging av samtaleterapi-tilbud? Helseøkonomisk analyse (DMP, 2025) har heldigvis indikert at ketamin er relativt billig. Hvis behandlingen faktisk fører til færre sykehusinnleggelser og reduserer selvmord, vil den kunne spare samfunnet for store summer, slik Lars Lien påpekte i media.

Når det gjelder informert samtykke, er praksis streng. Pasientene må forstå både de kjente og ukjente aspektene ved ketaminbehandling. De skal vite at det er off-label (enn så lenge), at man ikke kan garantere varig effekt, og at man under rusen kan oppleve ubehagelige psykiske fenomener. De må også være innforstått med at man parallelt fortsetter øvrig behandling (de fleste står på antidepressiva samtidig, med mindre det er vurdert som nytteløst). Enkelte pasienter lurer på om de “må slutte med annen medisin” når de starter ketamin; svaret er som regel nei – man fortsetter som før, da ketamin kommer i tillegg som et augmentation-tiltak. Unntaket er hvis pasienten står på benzodiazepiner; disse demper ketamins effekt og man forsøker å redusere dem i forkant (Fava et al., 2020).

Som ved all psykiatrisk behandling er også etikken rundt pasientens sårbarhet viktig. TRD-pasienter kan være desperate etter lindring og dermed utsatt for å få urealistisk høye forventninger. Terapeutene må balansere håp med realisme og unngå å “overselge” ketamin som vidundermiddel. I den private sektoren internasjonalt har det vært enkelte useriøse aktører som markedsfører ketamin infusjoner som kur for alt fra depresjon til alkoholisme uten tilstrekkelig grunnlag. I Norge har heldigvis de fleste aktørene, som Synapseklinikken, profilert tilbudet sitt relativt nøkternt og faglig, selv om markedsføringsspråk naturlig nok anvendes. Som fagpersoner må vi sørge for at pasientene får korrekt og balansert informasjon uansett hvor de behandles.

Fremtidsperspektiver

Ketaminbehandling for depresjon er nå et offisielt tilbud i Norge, men utviklingen stopper ikke her. De kommende årene vil by på flere viktige avklaringer og muligheter:

• Langtidsdata: Den nasjonale PRE-KET studien (2024–2028) vil gi verdifull kunnskap om hvor lenge effekten av ketamin kan vedvare, og hvorvidt gjentatte vedlikeholdsbehandlinger kan holde depresjonen i sjakk hos et flertall av pasientene. Man vil også forsøke å identifisere prediktorer – altså kjennetegn ved pasienter som responderer ekstra godt eller dårlig. Kanskje vil man finne at bestemte biomarkører, genetiske profiler eller sykdomstyper (f.eks. unipolar vs bipolar depresjon) predikerer effekt. Slik kunnskap kan forbedre seleksjonen og skreddersy behandlingen bedre i fremtiden.

• Sammenligning med esketamin: Et punkt som gjenstår er å sammenligne effekten av racemisk ketamin (blandingen av R- og S-enantiomerer som nå brukes) med esketamin (kun S-enantiomeren). Interessant nok tyder en meta-analyse på at racemisk ketamin kan gi bedre antidepressiv effekt og færre bivirknings-relaterte drop-outs enn esketamin nasal spray (Bahji et al., 2021). Norske helsemyndigheter har oppfordret til en studie som direkte sammenligner de to (Interregionalt fagdirektørmøte, 2022). Dersom slik forskning gjennomføres internasjonalt, vil det kunne informere fremtidige beslutninger: Kanskje viser det seg at esketamin har noen fordeler (f.eks. enklere administrasjon hjemme) som gjør at det likevel får en plass, eller kanskje racemisk ketamin er objektivt bedre. Uansett bør Norge følge med på den globale forskningen på alternative formuleringer og administrasjonsveier. Det jobbes med å utvikle f.eks. ketamin i tablett- eller sugetab-form (sublingual administrering), og også R-ketamin (arketamin) testes ut som et potensielt legemiddel med muligens færre psykotomimetiske effekter. Per i dag er IV-infusjon gullstandard, men i fremtiden kan vi få flere valgmuligheter.

• Nye RAADs: Ketamins suksess banevei for andre rasktvirkende antidepressiva under utprøving. Psykedelika som psilocybin (virkestoff i “magic mushrooms”) er i kliniske studier for depresjon med lovende resultater (Carhart-Harris et al., 2021). Også MDMA (ecstasy) er i utprøving for PTSD med stor suksess (Mithoefer et al., 2021). Disse er foreløpig kun i kontrollerte studier og ikke lovlig tilgjengelig i Norge, men psykiatrien kan stå ovenfor en bredere “toolbox” av nye midler det neste tiåret. Ketamin har på et vis brutt en barrière ved å introdusere en psykedelisk-lignende behandling i klinikken; dette kan gjøre helsevesenet mer åpent for andre novel therapies når evidensen kommer.

• Integrering i behandlingskjeden: Nå som ketamin er del av spesialisthelsetjenesten, må man finne ut hvordan det best integreres med øvrige tilbud. Ketaminbehandling vil trolig bli forbeholdt tredjelinjes behandling (etter flere andre forsøk). Det kan tenkes at dersom resultater er svært gode, vil man forsøke å gi det tidligere i forløp hos noen – men man vil være konservativ i starten. Et praktisk spørsmål er om DPS-ene skal drive tilbudet mest (poliklinisk), eller om det skal ligge til sykehusavdelinger. Beslutningsforum åpnet for DPS-bruk, så lenge kompetansen er på plass. Over tid kan man se for seg ambulante team som reiser ut og gir ketamin i distriktene, eller samarbeid der pasienter får infusjoner ved somatiske sykehus nær sin hjemplass. Teknisk er det ikke veldig komplisert (det trengs kun et infusjonsrom og monitoreringsutstyr), så det er mulig å spre dette hvis helseforetakene prioriterer det.

• Juridisk oppdatering: Hvis dataene for ketamin fortsetter å være positive, kan man i teorien søke om å få indikasjonen inn i det formelle preparatomtalet. Produsenten av ketamin som legemiddel (det finnes mange generiske) har ikke noe stort incentiv til det siden ketamin er gammelt og billig. Men kanskje kan norske myndigheter selv utarbeide retningslinjer som gir ketamin en de facto godkjenning for depresjon innenlands. Allerede har Helse Sør-Øst utgitt et rammeverk for slik off-label bruk i spesialisthelsetjenesten (Helse Sør-Øst, 2022) som legitimerer praksisen. I fremtiden kan esketamin også komme tilbake til vurdering dersom produsenten tilbyr en betydelig prisreduksjon eller fremlegger langtidsdata som viser klare fordeler. Norge kan da ende opp med to ketamin-baserte behandlinger: én off-label intravenøs og én on-label nasal. Da vil nok økonomi fortsatt spille en rolle i hva som foretrekkes, men pasientpreferanser (noen kan foretrekke nesespray fremfor nålestikk) kan bli et tema.

Til syvende og sist representerer ketaminbehandling et nytt kapittel i behandlingen av psykiske lidelser i Norge. Reisen fra utprøving til klinisk tilbud har tatt omtrent fem år, relativt raskt til byråkratiet å være – mye takket være entusiastiske klinikere, pasienthistorier, og et system som lot seg overbevise av data og pasientbehov. Fremover gjelder det å utnytte denne muligheten på best mulig vis: tilby behandlingen til dem som trenger den, fortsette å samle kunnskap, og ikke minst sørge for at behandlingen kombineres med helhetlig omsorg. For pasienter og pårørende gir ketamin et nytt håp der håpet var i ferd med å svinne. For helsepersonell gir det et etterlengtet verktøy mot en av de mest utfordrende tilstandene vi behandler. Og for forskningen åpner det døren for en ny forståelse av hjernen – at selv en “fastlåst” deprimert hjerne kan gjenopplives og få nye sjanser.

Kilder

1. Autran et al., 2025 – Autran I., Berthold-Losleben M., Stewart L.H. et al. (2025). “Ketamine in treatment-resistant depression.” Tidsskrift for Den norske legeforening, 145(4), 24. april 2025. Denne perspektivartikkelen av det norske ketamin-miljøet oppsummerer effekt og erfaring med ketamin i Norge, og inkluderer referanser til både nasjonale og internasjonale studier.

2. Bahji et al., 2021 – Bahji A., Vazquez G.H., Zarate C.A. Jr. (2021). “Comparative efficacy of racemic ketamine and esketamine for depression: a systematic review and meta-analysis.” J Affect Disord, 278: 542–55. Meta-analyse som indikerer at racemisk ketamin kan ha bedre antidepressiv effekt og toleranse enn esketamin nesespray.

3. Andersen (HealthTalk), 2025 – Andersen H. (25.08.2025). “Beslutningsforum sier ja til ketamin – men kritikken hagler: ‘Norge verdsetter ikke innovasjon’.” HealthTalk.no. Nyhetsartikkel som dekker Beslutningsforums vedtak om ketamin og reaksjoner fra bl.a. J&J, inkludert sitater fra Terje Rootwelt.

4. Baldersheim (Mentalt Perspektiv), 2025 – Baldersheim N. (13.06.2025). “Ketamin mot depresjon: – Som om du blir løftet ut av det du satt fast i.” Mentalt Perspektiv. Populærvitenskapelig magasinartikkel med intervju av Lowan Stewart og pasienthistorier, oppdatert 16.06.2025.

5. Legeforeningen.no, 2025 – Bergem A.K. (27.08.2025). “Milepæl i depresjonsbehandling.” Norsk Psykiatrisk Forening, Legeforeningen.no. Artikkel om ketamin-vedtaket, med intervjuer av Lowan Stewart og Lars Lien (NPF-leder), som gir faglige og personlige betraktninger rundt betydningen av godkjenningen.

6. Nye Metoder (Ketamin), 2025 – Beslutningsforum for nye metoder (25.08.2025). Vedtak ID2022_018: “Ketamin kan tas i bruk til behandling av behandlingsresistent depresjon.” NyeMetoder.no. Offisiell protokoll som beskriver vedtakets punkter og premisser, inkl. krav om oppfølging i register/studie og revurdering innen 2028.

7. Nye Metoder (Esketamin), 2022 – Beslutningsforum for nye metoder (18.10.2022). Vedtak: “Esketamin (Spravato) innføres ikke til bruk ved behandlingsresistent depresjon.” NyeMetoder.no. Offisiell begrunnelse for avslaget på esketamin, med vekt på lav dokumentasjonskvalitet og høy pris. (Også referert tilsvarende vedtak 2021 og 2023).

8. Helsedirektoratet, 2019 – Helsedirektoratet. “Utprøvende behandling – nasjonale prinsipper.” Veileder publisert 2019 (lastet ned fra Helsedirektoratet.no). Angir regelverk og kriterier for forsvarlig off-label utprøving av behandling utenfor ordinære indikasjoner.

9. CANMAT Guidelines, 2021 – Swainson J., McGirr A., Blier P. et al. (2021). “The Canadian Network for Mood and Anxiety Treatments (CANMAT) Task Force Recommendations for the Use of Racemic Ketamine in Adults with Major Depressive Disorder.” Can J Psychiatry, 66(2): 113–125. Anbefalte retningslinjer fra canadisk ekspertpanel, som bl.a. dekker pasientselek­sjon, dosering, kontraindikasjoner og sikkerhetsrutiner for ketaminbehandling.

10. Ballard & Zarate, 2020 – Ballard E.D., Zarate C.A. (2020). “The role of dissociation in ketamine’s antidepressant effects.” Nature Communications, 11: 6431. Studier som diskuterer sammenhengen mellom ketamins dissosiative virkning og dets terapeutiske effekt, konkluderer at mekanismen trolig er uavhengig av dissosiasjon.

11. Alnefeesi et al., 2022 – Alnefeesi Y., Chen-Li D., Krane E. et al. (2022). “Real-world effectiveness of ketamine in treatment-resistant depression: A systematic review & meta-analysis.” J Psychiatr Res, 151: 693–709. Oppsummering av klinisk effekt og utholdenhet av ketaminbehandling basert på “real-world” data utenfor strengt kontrollerte rammer.

12. Murrough et al., 2018 – Murrough J.W. et al. (2018). “Long-term follow-up of patients who received ketamine in clinical trials.” American Journal of Psychiatry, 175(2): 196–7. Brev/artikkel som rapporterer at pasienter behandlet med ketamin i studier ikke utviklet tegn til misbruk eller kognitive senskader ved oppfølging i ettertid.

13. FDA (Press release), 2019 – U.S. Food & Drug Administration (05.03.2019). “FDA approves new nasal spray medication for treatment-resistant depression; available only at a certified doctor’s office or clinic.” FDA News Release. (Om Spravato godkjenningen og betingelser rundt den).

14. Perlis, 2019 (NEJM) – Perlis R.H. (2019). “Esketamine for Treatment-Resistant Depression — First FDA-Approved Antidepressant in a New Class.” New Engl J Med, 381(1): 1–4. Editorial som kontekstualiserer FDA-godkjenningen av esketamin og diskuterer implikasjoner og bekymringer.

15. Daly et al., 2019 – Daly E.J. et al. (2019). “Efficacy and Safety of Intranasal Esketamine Adjunctive to Oral Antidepressant Therapy in Treatment-Resistant Depression.” JAMA Psychiatry, 76(1): 70–81. En av de pivotal-studiene som førte til godkjenning av esketamin; viste moderat positiv effekt av esketamin + oral antidepressiv vs placebo + oral AD.

16. Carhart-Harris et al., 2021 – Carhart-Harris R. et al. (2021). “Trial of Psilocybin versus Escitalopram for Depression.” New Engl J Med, 384(15): 1402–1411. (Tatt med for fremtidsperspektiv sammenligning; viser at psilocybin i terapeutisk setting har tilsvarende effekt som trad. SSRI i liten studie).

17. Mithoefer et al., 2021 – Mithoefer M.C. et al. (2021). “MDMA-assisted therapy for severe PTSD: a randomized, double-blind, placebo-controlled phase 3 study.” Nature Medicine, 27(6): 1025–1033. (Relevans: illustrerer at andre psykoaktive stoffer er på vei inn i behandlingsrommet).