Myter og fakta: rydder opp i misoppfatninger om ketamin
- Ole Wie

- 25. aug.
- 22 min lesing
Oppdatert: 27. okt.

Ketamin har i flere tiår vært kjent både som et narkosemiddel og som et rusmiddel, noe som har gitt opphav til en rekke myter og misforståelser. Opprinnelig ble ketamin utviklet som anestesimedisin og har blitt brukt trygt i kirurgi siden 1970-tallet (Hasle Åman et al., 2023 ). Samtidig er ketamin blitt misbrukt rekreasjonelt under kallenavn som “Special K”, hvilket har bidratt til et rykte som et farlig hallusinogen. I de senere år har imidlertid ketamin fått stor oppmerksomhet for sin potensielle rolle i behandlingen av depresjon – spesielt terapiresistent depresjon, der pasienten ikke har effekt av tradisjonelle antidepressiva. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at over 300 millioner mennesker globalt lider av depresjon, som nå er en ledende årsak til sykdomsbelastning. Behovet for nye, effektive behandlinger er stort, og ketamin representerer en av de mest lovende nyvinningene innen feltet. En rekke internasjonale studier – finansiert av blant annet U.S. National Institute of Mental Health (NIMH) – viser at ketamin kan gi en rask og kraftig reduksjon i depressive symptomer hos pasienter der andre behandlinger har sviktet (NIMH, 2024).
Til tross for lovende resultater blir ketaminbehandling ofte møtt med skepsis. Mange, både pasienter og helsepersonell, sitter igjen med spørsmål: Er ikke ketamin et ulovlig rusmiddel? Kan man bli avhengig? Gir det farlige hallusinasjoner? Er effekten for godt til å være sant?
Denne artikkelen vil gjennomgå vanlige myter om ketamin og presentere fakta basert på oppdatert forskning og retningslinjer.
Myte 1: “Ketamin er et ulovlig narkotisk stoff uten medisinsk nytte.”
Fakta: Ketamin er et lovlig legemiddel med velkjent medisinsk nytte. Det ble syntetisert i 1962 og godkjent til medisinsk bruk i USA allerede i 1970 (Hasle Åman et al., 2023 ). Siden da har ketamin vært brukt verden over som et anestesimiddel på sykehus – blant annet under Vietnamkrigen som feltanestesi, og i dag i akuttmedisin og veterinærmedisin – nettopp fordi det anses som trygt og effektivt i hendene på medisinsk personell. WHO har inkludert ketamin på sin liste over essensielle legemidler i helsevesenet, noe som understreker dets betydning og sikkerhetsprofil. Legemiddelet brukes rutinemessig for narkose hos både barn og voksne, da det har den unike egenskapen at pasienten beholder pusterefleksene og normalt blodtrykk under anestesi (Wikipedia, 2025).
At ketamin også misbrukes som rusmiddel betyr ikke at det mangler medisinsk verdi – tvert imot er det et eksempel på et legemiddel som i gale hender kan brukes feil. Mange kjente legemidler (f.eks. morfin eller benzodiazepiner) har tilsvarende “dobbeltliv” som livreddende medisiner på sykehus og potensielle rusmidler på gata. Ketamin er klassifisert som en kontrollert substans for å forhindre ulovlig omsetning, men det er fullt lovlig for leger å forskrive og bruke ketamin innen godkjente medisinske rammer. I Norge har leger kunnet benytte ketamin off-label til depresjonsbehandling i spesialisthelsetjenesten i flere år, og nylig har helsemyndighetene formelt åpnet for slik bruk. Beslutningsforum for nye metoder vedtok i august 2025 å innføre intravenøs ketamin som et behandlingsalternativ for pasienter med terapiresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten (Nye Metoder, 2025 ). Dette vedtaket innebærer at ketamin nå anerkjennes som en mulig behandlingsmetode i offentlige sykehus/DPS, under forutsetning av at pasientene følges nøye innenfor kliniske studier eller registre og at annen standard behandling har vært forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Kort sagt: Ketamin er ikke en “ulovlig dop” i denne konteksten – det er et legitimt legemiddel som brukes av kvalifisert helsepersonell når det er medisinsk indisert.
Synapseklinikken i Oslo er et eksempel på en privat klinikk som tilbyr ketaminbehandling på en forsvarlig måte innenfor lovverket. Klinikken består av et tverrfaglig team av anestesileger, psykiatrispesialister, psykiatriske sykepleiere og psykologer med lang erfaring i bruk av ketamin. Pasienter kan henvises eller selv ta kontakt for vurdering, og behandlingen gis i kontrollerte former som beskrevet senere i artikkelen. Dette illustrerer hvordan ketamin benyttes seriøst i helsevesenet – det foregår under medisinsk tilsyn, ikke som noe hemmelig eksperiment. Myten om at ketamin ikke har medisinsk nytte, eller at det er ulovlig å bruke i behandling, kan derfor avkreftes: Ketamin er et etablert legemiddel med viktig nytteverdi når det brukes riktig (Hasle Åman et al., 2023 ).
Myte 2: “Ketamin er et hallusinogen – behandlingen fører til farlige hallusinasjoner og ‘trip’er.”
Fakta: Det er riktig at ketamin tilhører en gruppe stoffer som kan gi endret bevissthet, men virkeligheten er mer nyansert. Ketamin er klassifisert farmakologisk som et dissosiativt anestesimiddel, ikke et klassisk psykedelisk hallusinogen som LSD. Ved anestesidoser fører ketamin til en trance-lignende tilstand der pasienten er bevisstløs, men med bevart pust og beskyttede luftveier. Ved lavere doser – slik som brukes i depresjonsbehandling – kan ketamin utløse dissosiative symptomer under selve infusjonen. Dette innebærer ofte en følelse av avstand til seg selv og omgivelsene, og i noen tilfeller opplever pasienten livlige indre bilder eller drømmeaktige hallusinasjoner. Disse opplevelsene er forbigående og varer som regel kun i løpet av den 40-minutters infusjonen (Autran et al., 2025). Vanlige beskrivelser fra pasienter kan være endret tidsoppfattelse, “ut av kroppen”-følelse eller visuelle mønstre når øynene er lukket.
Det er viktig å understreke at slike fenomener ikke er farlige i seg selv, og de håndteres nøye i klinisk setting. Under medisinsk bruk av ketamin til depresjon tar man en rekke forhåndsregler for å gjøre opplevelsen trygg og positiv: Pasienten sitter/ligger komfortabelt i et skjermet rom, ofte med øyemaske og avslappende musikk, og med en behandler til stede hele tiden (Autran et al., 2025 ). Dette kalles set and setting – man legger til rette for at eventuelle psykiske effekter av ketamin blir minst mulig skremmende. Faktisk rapporterer mange pasienter om innsiktsfulle eller til og med behagelige opplevelser under ketaminrusen, snarere enn skrekkvisjoner. For eksempel kan enkelte få nye perspektiver på seg selv eller livssituasjonen mens de er i den dissosiative tilstanden (Hasle Åman et al., 2023). Skulle en pasient likevel oppleve angst eller ubehagelige hallusinasjoner, har klinikken tiltak klare – alt fra beroligende samtale og fysisk støtte (en hånd å holde i), til medikamenter som midazolam ved behov.
Det er heller ikke slik at ketamin fremkaller vedvarende psykotiske symptomer eller langvarige hallusinasjoner etter at rusvirkningen er over. Ketamin skilles ut relativt raskt av kroppen. De visuelle og sensoriske forvrengningene opphører typisk idet infusjonen avsluttes og medikamentet metaboliseres i løpet av minutter til timer. Pasienten overvåkes til alle akutte effekter er borte før vedkommende reiser hjem. Studier tyder på at det ikke er nødvendig å fremprovosere en sterk “hallusinogen opplevelse” for å få antidepressiv effekt – det er fortsatt uavklart om graden av dissosiasjon henger direkte sammen med behandlingsrespons (Autran et al., 2025 ). Uansett konklusjon der, er det klart at ketaminbehandling under kontrollerte former ikke utsetter pasienten for noen farlig psykose eller varige hallusinasjoner. Myten om “farlige tripper” stammer nok mest fra historier om høydosert, ukontrollert bruk på rave-fester – en helt annen setting enn terapeutisk bruk.
Myte 3: “Man blir avhengig av ketaminbehandling – det er stor risiko for misbruk.”
Fakta: Ketamin kan være vanedannende ved misbruk, men risikoen for avhengighet i et medisinsk behandlingsopplegg synes lav. Her er det viktig å skille mellom rekreasjonell misbruk av ketamin og kontrollert medisinsk bruk (mer om dette skillet i egen seksjon nedenfor). Rekreasjonelt inntas ketamin ofte hyppig og i høye doser for rusens skyld, noe som kan føre til psykisk avhengighet. Ved medisinsk bruk for depresjon gis derimot ketamin i nøye doserte infusjoner, typisk 1–2 ganger i uken i en begrenset periode, under tilsyn. Pasienten får ikke med seg ketamin hjem, og det er strenge protokoller for hvem som kvalifiserer for behandlingen. Dette regime gir lite rom for å utvikle klassisk rusmiddelavhengighet.
Erfaringene så langt fra norske og internasjonale behandlingsprogrammer er beroligende: I Norge er det ikke rapportert noen tilfeller av at pasienter har begynt å misbruke ketamin etter avsluttet behandlingsserie for depresjon (Autran et al., 2025 ). Over 300 pasienter er behandlet med ketamin ved offentlige sykehus her til lands, og ingen har i etterkant oppsøkt illegalt ketamin eller utviklet rusavhengighet. Forskning fra utlandet finner tilsvarende – selv om enkelte pasienter kan ønske å gjenta behandlingen pga. effekt på humøret, ser man ikke typiske tegn til doseeskalering eller cravings slik man gjør ved f.eks. opioid- eller benzodiazepinavhengighet. En årsak er sannsynligvis at ketamin i moderate doser ikke gir den type eufori som sterke sentralstimulerende eller dempende rusmidler gjør, og intervallet mellom dosene (flere dager) forhindrer at man kommer inn i et mønster av daglig bruk.
Når det er sagt, tar man avhengighetspotensialet på alvor. Pasienter som har en aktiv ruslidelse (misbruk av andre stoffer) blir i utgangspunktet ikke tilbudt ketamin mot depresjon før rusproblemene er håndtert, nettopp for å redusere risiko (Autran et al., 2025). Og fordi ketamin er et kontrollert stoff, foregår all administrasjon innenfor klinikken – man unngår situasjoner der pasienten kunne feilbruke medisinen på egen hånd. I fagmiljøet diskuteres det hvorvidt gjentatte ketaminkurer over veldig lang tid kan medføre toleranse eller avhengighet, men per i dag mangler vi data på langtidseffektene (Hasle Åman et al., 2023). Derfor anbefales det at pasienter følges opp nøye og at behandlingen pågår under overvåkning fra spesialisthelsetjenesten. Synapseklinikken praktiserer for eksempel at hver pasient får et avgrenset behandlingsforløp med tett evaluering underveis; dersom man ikke ser bedring etter et visst antall infusjoner, avsluttes behandlingen for å unngå unødig eksponering. Dette, kombinert med at pasientene mottar integrert samtaleterapi og annen støtte, gjør at faren for utvikling av avhengighet er svært liten. Myten om at “ketaminbehandling gjør deg hekta” støttes ikke av tilgjengelig evidens per i dag (Autran et al., 2025). Likevel vil feltet fortsette å samle data, og behandlingen skal foregå ansvarlig – akkurat slik man forholder seg til andre legemidler med noe misbrukspotensial, som f.eks. sterke smertestillere.
Myte 4: “Ketamin er en eksperimentell og utrygg behandling – det er ikke skikkelig dokumentert eller godkjent.”
Fakta: Det er riktig at bruken av ketamin mot depresjon er relativt ny og i en fase hvor man samler mer kunnskap, men det er en overdrivelse å kalle den “udokumentert” eller utrygg. Allerede tidlig på 2000-tallet kom de første kliniske studiene som antydet at lave doser ketamin gav rask symptomforbedring hos deprimerte pasienter (Berman et al., 2000; Zarate et al., 2006). Siden da har feltet eksplodert med forskning. Per i dag er ketamin det best undersøkte av de nye “hurtigvirkende” antidepressivene: Det er gjennomført nærmere 50 randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) globalt (Autran et al., 2025). Disse studiene viser konsistent at ketamin har en signifikant antidepressiv effekt hos pasienter med terapiresistent depresjon, ofte innen 24 timer etter en enkeltdose (aan het Rot et al., 2010; Daly et al., 2019). Effekten varer typisk i flere dager til uker, og kan forlenges med gjentatte doser (Hasle Åman et al., 2023 ).
Flere høykvalitets studier har også sammenlignet ketamin med andre behandlinger. Et eksempel er en stor studie publisert i New England Journal of Medicine i 2023, der intravenøs ketamin ble sammenlignet med elektrokonvulsiv behandling (ECT) hos pasienter med alvorlig, behandlingsresistent depresjon uten psykotiske symptomer. Resultatet var at ketamin ikke var dårligere enn ECT når det gjaldt antidepressiv effekt (Anand et al., 2023). Faktisk oppnådde 55 % i ketamin-gruppen behandlingsrespons (symptomreduksjon ≥50 %) mot 41 % i ECT-gruppen, innen tre uker – en forskjell som indikerer minst like god, om ikke bedre, effekt av ketamin. Dette er oppsiktsvekkende, ettersom ECT regnes som “gullstandard” for de aller vanskeligste depresjonene. Samtidig hadde ketamin fordelen av færre kognitive bivirkninger; ECT ga som kjent midlertidige hukommelsesproblemer hos pasientene, mens ketamins bivirkninger primært var akutt dissosiasjon under infusjonene.
Når det gjelder myndighetsgodkjenning, er situasjonen slik: Esketamin (Spravato) – den ene speilbildemolekylen av ketamin – ble godkjent av FDA i USA i 2019 for terapiresistent depresjon, i kombinasjon med et vanlig antidepressivum (Spaeth, 2023). Samme esketamin nesespray fikk markedsføringstillatelse i EU og Norge i 2020 (Hasle Åman et al., 2023). Dette betyr at legemiddelmyndigheter har vurdert dokumentasjonen som solid nok til at esketamin kan brukes på visse vilkår. I praksis er det likevel slik at noen land, inkludert Norge, valgte å ikke ta i bruk esketamin i sin offentlige helsetjeneste med en gang. Beslutningsforum i Norge sa nei til å innføre esketamin nesespray i 2020, hovedsakelig fordi kostnadene var svært høye og den langvarige effekten usikker (Hasle Åman et al., 2023 ; NICE, 2022). I Storbritannia konkluderte også NICE i 2020/2022 med at esketamin ikke var kostnadseffektivt i NHS grunnet lignende forbehold. Det er viktig å forstå at disse avgjørelsene ikke handler om at ketaminbehandling ikke virker eller er farlig, men om økonomi og behovet for mer dokumentasjon på langtidseffekter.
Off-label bruk av racemisk ketamin (vanlig ketamin) intravenøst har pågått parallelt med stor suksess i pilotprosjekter. Norske fagmiljøer har utarbeidet nasjonale retningslinjer og protokoller for slik behandling (Autran et al., 2025). Fra 2020 til 2023 har flere sykehus (Østfold, Innlandet, Stavanger m.fl.) behandlet hundrevis av pasienter under slike protokoller, med gode resultater og få komplikasjoner (Kvam et al., 2023). Disse erfaringene danner kunnskapsgrunnlaget som i 2025 førte til grønt lys fra Beslutningsforum for å bruke ketamin mer systematisk i Norge. Så per i dag er ketaminbehandling i ferd med å gå fra “utprøvende” til en mer integrert del av behandlingstilbudet for alvorlig depresjon. Det pågår også en stor norsk multisenter-studie (finansiert av Helseforetakene) for å se nærmere på effekt og kostnadseffektivitet av ketamin – dette vil gi mer svar innen få år (Autran et al., 2025).
Konklusjonen er at ketaminbehandling langt fra er en useriøs eller udokumentert metode. Dokumentasjonen er allerede omfattende og vokser stadig. Samtidig erkjenner ekspertene at man fortsatt trenger mer kunnskap om enkelte aspekter: spesielt hvor lenge effekten varer, hvordan optimalt vedlikeholdsopplegg bør være, og langtids sikkerhet (Hasle Åman et al., 2023 ). Dette er vanlige spørsmål for alle nye behandlingsformer. Mens slike kunnskapshull fylles igjen, utøves behandlingen med forsiktighet og innenfor trygge rammer – for eksempel ved at pasientene informeres grundig om at ketamin i denne sammenheng brukes utenfor opprinnelig indikasjonsområde (off-label), og at man følger dem tett underveis (Kvam et al., 2023). Myten om at ketaminbehandling er “vill vest” eller udokumentert, stemmer altså ikke overens med realiteten i 2025.
Myte 5: “Ketamin har kun kortvarig effekt, så det hjelper egentlig ikke.”
Fakta: Det er riktig at ketamin skiller seg fra tradisjonelle antidepressiva ved at effekten inntrer raskt og i utgangspunktet er relativt kortvarig. En enkelt ketamin-infusjon kan gi merkbar symptomlette innen timer, men symptomene kan krype tilbake etter noen dager til uker hos mange pasienter (aan het Rot et al., 2010). Kritikerne har derfor hevdet at ketamin bare “maskerer” depresjonen midlertidig. Men dette bildet er ufullstendig. Klinisk erfaring og studier viser at ved å gi gjentatte doser i en strukturert behandlingsplan, kan mange pasienter oppnå en mer langvarig bedring. For eksempel brukes ofte et oppstartsregime med 6 infusjoner over 3 uker. Hos pasienter som responderer bra innen den tid (f.eks. 50 % symptomreduksjon eller mer), kan man deretter gå over til vedlikeholdsbehandling – typisk én infusjon i måneden i noen måneder (Autran et al., 2025). Denne tilnærmingen søker å forlenge effekten ytterligere.
Ved Sykehuset Østfold sin ketamineenhet har over halvparten av behandlede pasienter oppnådd betydelig symptomnedgang i løpet av behandlingsforløpet (Autran et al., 2025). Flertallet av disse responderende pasientene ser ut til å stabilisere seg – dvs. de vedvarende store forbedringene – i løpet av behandlingsserien, særlig når ketamin kombineres med samtaleterapi (Autran et al., 2025). Kombinasjonen av medikamentets raske “kick-start” og psykoterapi ser ut til å gi en synergieffekt som hjelper pasienten å konsolidere bedringen. Synapseklinikken og andre tilbydere legger derfor stor vekt på integrert behandling: Hos Synapseklinikken får pasientene tett oppfølging av psykolog parallelt med ketamin-infusjonene, nettopp for å bearbeide nye innsikter og sikre at symptomlette omsettes i varig bedring i tanke- og handlemønstre. Forskning støtter at dette kan gi mer langvarig effekt enn medikament eller terapi alene (Dore et al., 2019).
Det er ingen som påstår at ketamin er en permanent kur for depresjon – også de tradisjonelle antidepressiva må jo tas over tid for å opprettholde effekten, og depresjon er ofte en tilbakevendende lidelse uansett behandling. Ketamin passer inn i behandlingslandskapet som et verktøy for raskt å bryte tunge depressive episoder, redusere akutt selvmordsfare, og gi pasienten et “vindu” av bedring hvor annen behandling kan intensiveres. Noen pasienter har kun behov for en kort ketaminserie for å komme ut av en suicidal krise, før de går tilbake på vanlige medisiner. Andre kan trenge vedlikeholds-infusjoner med jevne mellomrom over lengre tid – dette prøver man nå å finne ut av optimal frekvens for.
Enkelte små studier tyder på at enkelte pasienter kan få vedvarende remisjon etter f.eks. 6–12 ketaminbehandlinger, mens andre gradvis mister respons og trenger alternative tiltak (Waugh et al., 2023). Uansett er det feil å avfeie ketamin som “ubrukelig fordi effekten går over”. Til sammenligning går jo effekten av ECT også over etter uker hos mange, og man må gjerne ha oppfølgende ECT, men ingen tviler på at ECT er en svært nyttig behandling for å få pasienter ut av akutt fare. På samme måte er ketamin et verdifullt alternativ for rask intervensjon, og strategier for å holde pasienten bedre over tid er del av behandlingsopplegget (Hasle Åman et al., 2023). Myten bunner nok i en misforståelse av hva ketaminbehandlingens mål er: Det er ikke nødvendigvis ment som en “én gangs kur” for all fremtid, men som en del av en helhetlig plan for å oppnå og opprettholde bedring hos pasienter som tidligere sto fast i depresjon.
Myte 6: “Ketaminbehandling er farlig – det er mange bivirkninger og risikoer.”
Fakta: Alle behandlinger har potensielle bivirkninger, men brukt på riktig måte har ketaminbehandling for depresjon vist seg å ha en gunstig sikkerhetsprofil. Ketamin anses faktisk som et trygt anestesimiddel – det ble utviklet som et sikrere alternativ til forgjengeren PCP, med færre alvorlige bivirkninger (Spaeth, 2023). Dets sikkerhet i akuttmedisin skyldes blant annet at det ikke gir alvorlig respirasjonsdepresjon og at blodtrykksfall sjelden er et problem; tvert imot kan ketamin øke puls og blodtrykk noe, hvilket er nyttig hos traumepasienter i sjokk (StatPearls, 2024). Disse farmakologiske egenskapene gjør også at ketamin, i de lave dosene brukt mot depresjon, sjelden gir farlige fysiologiske utslag hos ellers friske pasienter.
De akutte bivirkningene som kan oppstå under eller rett etter en ketamin-infusjon, omfatter: forhøyet blodtrykk og hjertefrekvens, forbigående svimmelhet eller synsforstyrrelser, kvalme, samt de nevnte dissosiative symptomene (følelsen av “åndelig reise”/hallusinasjoner) (Autran et al., 2025). Typisk er disse bivirkningene milde til moderate og går over av seg selv innen kort tid. I en norsk sykehusstudie rapporteres det at bivirkningene under infusjon stort sett var “kortvarige og milde” og at behandlingen tolereres godt selv av eldre pasienter (Autran et al., 2025). Man overvåker uansett alltid vitale tegn under infusjonen – måler blodtrykk, puls, oksygen – og har beredskap dersom noe uforutsett skulle skje (Kvam et al., 2023). I svært sjeldne tilfeller kan ketamin utløse mer alvorlige effekter, for eksempel oppdaget man én gang en forbigående hjerterytmeforstyrrelse på EKG dagen etter infusjon (Autran et al., 2025). Slike hendelser er unntaket, ikke regelen.
Langsiktige bivirkninger ved ketaminbruk er mest kjent fra misbruksmiljøer hvor folk tar høye doser hyppig. Der har man sett at kronisk ketaminmisbruk kan føre til skader på urinblære og nyrer (såkalt ketamine bladder med hyppig vannlating og smerter) samt kognitive utfall ved høy totalbelastning over tid. I medisinsk sammenheng, der dosene er mye lavere og behandlingstiden begrenset, er slike problemer så langt ikke observert. Likevel er det et fokusområde å følge med på eventuelle effekter ved lengre tids vedlikeholdsbehandling. Foreløpig tyder data på at ingen alvorlige organskader oppstår innenfor de dose- og tidsrammene som brukes i depresjonsstudier (McCloud et al., 2021). En fersk meta-analyse (Nikolin et al., 2023) konkluderte med at ketamin i behandlingssetting hadde akseptabel toleranse og at avbruddsfrekvensen pga. bivirkninger ikke var høyere enn for placebo i de fleste studier. Dette vitner om at bivirkningene er håndterbare.
Som ved all behandling bør riktignok screening gjøres på forhånd for å utelukke pasienter som har spesielle risikofaktorer. Kontraindikasjoner for ketaminbehandling inkluderer ustabil angina eller alvorlig, ubehandlet hjertesykdom (fordi ketamin kan øke blodtrykket), pågående psykose eller mani, og graviditet/amming (Autran et al., 2025). Pasienter med slike tilstander tilbys andre behandlingsalternativer. Hos utvalgte pasienter der fordelene vurderes å veie opp for risiko, gjennomføres ketaminbehandling under særlig nøye overvåkning – for eksempel kan pasienter med velbehandlet hypertensjon fortsatt få ketamin, men med blodtrykkskontroll og eventuelt forebyggende medisiner mot blodtrykksstigning under infusjon.
Totalt sett beskrives ketaminbehandlingens sikkerhet som god. I Norge er det hittil ikke rapportert noen alvorlige hendelser som suicid, overdose eller lignende under selve behandlingen (Autran et al., 2025). Tvert imot påpeker norske behandlere at flere pasienters selvmordsrisiko ble betydelig redusert gjennom ketaminforløpet, og man har unngått suicidale kriser i behandlingsperioden. Pasienter beskriver ofte at de føler seg ivaretatt og trygge i løpet av infusjonene, mye takket være den kontinuerlige tilstedeværelsen av helsepersonell (sykepleier/lege) som kan intervenere ved behov. Synapseklinikken, for eksempel, har alltid anestesipersonell til stede under infusjon for å kunne håndtere eventuelle fysiologiske reaksjoner, samt psykoterapeutisk utdannet personell for å støtte mentalt. Dette tverrfaglige nærværet gjør at risikoen for at noe farlig skal skje er minimal.
I lys av alt dette kan vi fastslå at myten om at ketaminbehandling er farlig, er betydelig overdrevet. Når behandlingen utføres av erfarne klinikere etter moderne protokoller, er sikkerheten høy og bivirkningene som oftest milde og forbigående (Hasle Åman et al., 2023). Selvsagt skal man ha respekt for at ketamin er et potent legemiddel – det er nettopp derfor behandlingen skal skje under medisinsk ansvar – men pasienter og pårørende kan beroliges med at “ketamin mot depresjon” i klinisk kontekst er noe helt annet enn ukontrollert rusbruk av ketamin.
Forskjellen på medisinsk og rekreasjonell bruk av ketamin
Mange misforståelser oppstår fordi folk forveksler medisinsk bruk av ketamin med rekreasjonsmisbruk. La oss derfor tydeliggjøre forskjellene:
Dosering og form: Medisinsk ketamin gis i presise, relativt lave doser, ofte intravenøst under nøye kontroll. Rekreasjonelt kan ketamin sniffes som pulver eller tas oralt/injiseres i høye doser for å oppnå rus (f.eks. en “K-hole”, som er en intens dissosiativ rusopplevelse). Doser brukt i depresjonsbehandling (typisk 0,5 mg/kg IV) er subanestetiske og langt under dosene mange misbrukere tar for å få sterke hallusinasjoner.
Miljø (Setting): Medisinsk: trygge omgivelser, f.eks. en klinikk eller sykehusrom med overvåkning, oksygen, monitorering og helsepersonell til stede. Rekreasjonelt: ofte uforutsigbare miljøer – alt fra fester til alene hjemme – uten noen form for tilsyn. I klinikken kan pasienten slappe av vel vitende om at noen passer på fysiologiske parametre og mentale reaksjoner kontinuerlig, mens en person som tar ketamin på egen hånd risikerer å besvime eller oppføre seg farlig uten hjelp tilgjengelig.
Intensjon: Medisinsk bruk har et terapeutisk mål – å lindre depresjonssymptomer eller smerte – og gis i en kontekst der pasienten er forberedt på effektene. Rekreasjonsbruk har rus som formål; brukeren søker eufori, intens persepsjonsendring eller “escapism”. Denne ulike intensjonen påvirker også opplevelsen: En pasient vet at eventuelle merkelige opplevelser er del av behandlingen, mens en rusbruker kan bli overrasket eller ta for mye i jakten på sterkere effekt.
Frekvens: I behandlingsøyemed gis ketamin typisk et begrenset antall ganger (f.eks. 6-12 infusjoner over noen uker/måneder, deretter pause eller avslutning). I rusmiljøer kan noen bruke ketamin gjentatte ganger ukentlig eller daglig over lengre tid, hvilket drastisk øker risikoen for toleranseutvikling, avhengighet og organskader. Medisinsk praksis vil aldri administrere ketamin så hyppig at slike problemer rekker å utvikle seg.
Lovlighet og renhet: Medisinsk ketamin utleveres av autoriserte aktører, dermed er stoffet av farmasøytisk kvalitet og lovlig å besitte for pasienten under behandlingen. Ulovlig ketamin på gata kan være uren, forfalsket eller blandet med andre substanser – noe som innebærer større risiko for uforutsigbare reaksjoner. Besittelse og bruk uten resept er forbudt og straffbart, mens pasienter under behandling selvsagt er unntatt dette (de får ikke ketamin til hjemmebruk uansett).
Oppfølging: I klinikken inngår ketamin ofte som del av et helhetlig tilbud – man måler effekt, bivirkninger, justerer doser, og pasienten har noen å snakke med om opplevelsene sine. Etter rekreasjonelt bruk er det ingen slik oppfølging; eventuelle negative psykiske reaksjoner (f.eks. forvirring eller nedstemthet i etterkant) håndteres av brukeren alene, noe som kan være skadelig.
Oppsummert: Medisinsk ketaminbruk er kontrollert, målrettet og relativt trygg, mens rekreasjonell bruk er ukontrollert, risikabel og uten terapeutisk hensikt. Det blir litt som forskjellen mellom å få et kraftig smertestillende legemiddel på sykehus vs. å kjøpe heroin på gata – to vidt forskjellige scenarioer. Ved å skille disse to kontekstene klart, unngår man mye av den stigmatiseringen som ellers kan ramme pasienter som vurderer ketaminbehandling (“jeg vil ikke få narkotika!”). Realiteten er at når ketamin brukes som medisin, er det nettopp ikke et spørsmål om rus, men om behandling. Synapseklinikken og lignende klinikker opererer kun innenfor den medisinske bruken: Pasienten gjennomgår nøye vurderinger, informert samtykke innhentes, og hele forløpet dokumenteres som for ethvert annet medisinsk inngrep.
Ketaminbehandling i Norge – status og tilbud
Interessen for ketaminbehandling i Norge har økt betraktelig de siste årene, både blant pasienter og behandlere (Hasle Åman et al., 2023 ). Likevel har tilbudet foreløpig vært begrenset til enkelte pionérmiljøer. Sykehuset Østfold DPS (Moss) var først ute i offentlig regi med å etablere en Ketamin-enhet rundt 2020, tett fulgt av miljøer ved Sykehuset Innlandet og Stavanger Universitetssykehus (Autran et al., 2025). Disse offentlige prosjektene har i hovedsak behandlet pasienter med behandlingresistent depresjon som ledd i forskningsstudier og utprøvende behandling. Sykehuset Østfold rapporterte f.eks. at de fra 2021 til midt 2023 hadde gjennomført nærmere 1500 ketamininfusjoner fordelt på ~170 pasienter (Kvam et al., 2023). Ventelistene har vært lange, noe som viser at mange pasienter ønsker å prøve denne metoden når lite annet har fungert.
På privat side har det også dukket opp klinikker som tilbyr ketaminbehandling. Synapseklinikken i Oslo er en av de første private aktørene som spesialiserte seg innen dette feltet. Hos Synapseklinikken tilbys intravenøs ketaminbehandling til pasienter med terapiresistent depresjon, enkelte angstlidelser (f.eks. PTSD) og kroniske smertetilstander, innenfor et strukturert rammeverk. Klinikken legger stor vekt på å følge beste praksis fra internasjonale og nasjonale retningslinjer. For eksempel gjennomgår pasientene en grundig forundersøkelse av både psykolog og lege før oppstart – inkludert vurdering av tidligere behandlinger, somatisk helsesjekk og psykososial støtteapparat. Behandling gis kun dersom et tverrfaglig team mener det er forsvarlig og potensielt nyttig (dette ligner på seleksjonskriteriene i sykehus, der pasienter med aktiv psykose, rusavhengighet etc. ekskluderes ). Det kreves også at pasienten har en plan for videre oppfølging av lokal terapeut parallelt, slik at ikke ketamin blir en “stående alene”-løsning.
Selve gjennomføringen hos Synapseklinikken er designet med pasientsikkerhet og komfort i fokus: En erfaren anestesilege administrerer infusjonen, mens en psykiatrisk sykepleier er til stede og monitorerer. Klinikken har over 30 års samlet erfaring med å bruke ketamin i behandling (takket være teammedlemmenes bakgrunn fra anestesi og psykiatri), noe som gir trygghet for håndtering av eventuelle reaksjoner. Infusjonen varer typisk 40 minutter, og pasienten blir værende en stund etterpå til observasjon til vedkommende er klar og stabil før hjemreise. Siden ketamin kan gi litt ustøhet og sløret syn rett etterpå, må man alltid ha med følge som kan sørge for trygg hjemtransport (kjøring samme dag er ikke tillatt). Synapseklinikken rapporterer om overveiende fornøyde pasienter så langt, der mange opplever en rask symptomlette som gir dem “hodet over vannet” nok til å ta tak i hverdagen igjen. Noen beskriver også nye innsikter som har vært verdifulle i terapiprosessen.
Et annet moment er kostnader: Per i dag dekkes ikke ketaminbehandling av det offentlige hvis det gis privat, så pasienten må finansiere det selv eller via forsikring. Offentlige sykehus gir det uten egenandel når det skjer som ledd i spesialisthelsetjenesten (ofte forskning/utprøving). Prisen privat kan være betydelig, men mange pasienter som har vært sykemeldt i årevis med behandlingsresistent depresjon, mener det er verdt det om det kan gi dem livet tilbake. Beslutningsforum sitt ja til ketamin i 2025 kan bane vei for at tilbudet blir mer tilgjengelig i offentlig regi, noe som vil være et vendepunkt for pasientgruppen (Autran et al., 2025). Inntil da fyller klinikker som Synapseklinikken et viktig behov for de som ikke har tid til å vente – ofte pasienter med dyp depresjon og høy selvmordsrisiko, der måneder på venteliste kan være livsfarlig.
Avslutningsvis ser vi at Norge nå omfavner ketaminbehandling forsiktig men optimistisk. Fagfolk samler seg i nettverk som “Norwegian Rapid-Acting Antidepressant Network (NORAAD)” for å dele erfaringer og standardisere praksis (Autran et al., 2025). Det pågår solid forskning finansiert av offentlige midler for å gi endelige svar på effekt og sikkerhet. Og pasienthistorier, så vel som kliniske data, forteller om mennesker som har fått nytt håp der alt annet hadde feilet. Ketamin er ikke en mirakelkur eller en erstatning for etablerte behandlinger som samtaleterapi og tradisjonelle legemidler – men det ser ut til å kunne utfylle verktøykassen på en måte som redder liv og lindrer lidelse i en vanskelig pasientgruppe.
Konklusjon
Det er forståelig at ketaminbehandling vekker spørsmål – stoffet har en broket identitet i manges bevissthet. Men ved å skille myter fra fakta, kan både helsepersonell og pasienter/pårørende gjøre informerte valg. Oppsummert har vi sett at:
Ketamin er et anerkjent legemiddel, ikke bare et “partydop”. Under medisinsk tilsyn er bruken lovlig og et resultat av tung forskning og erfaring.
Ketamin gir en rask antidepressiv effekt hos mange med terapiresistent depresjon (ofte i løpet av timer eller dager), men for varighet må det inngå i et behandlingsforløp med gjentatte doser og psykososial støtte.
Bivirkninger eksisterer (f.eks. forbigående dissosiasjon, blodtrykksstigning), men er som oftest milde og håndterbare. Sikkerheten vurderes som god når pasientene screenes riktig og overvåkes nøye.
Risiko for avhengighet under medisinsk bruk ser ut til å være svært lav, gitt protokollene som følges. Ketamin skal ikke bli et rusmiddel i behandling – og det har det heller ikke blitt i praksis.
Flere av de store helseinstansene internasjonalt (NIH/NIMH, FDA, EMA) har anerkjent ketamin/esketamin som reell behandling, samtidig som de etterlyser mer data på langtidseffekter. Norske myndigheter har nå også formelt åpnet døren for ketamin i sykehus.
Det er viktig å skille rekreasjonell vs. medisinsk bruk av ketamin – de to scenarioene er knapt sammenlignbare når det gjelder kontroll, trygghet og hensikt.
Synapseklinikken i Oslo og andre pionerer i feltet viser hvordan ketamin kan implementeres på en ansvarlig måte, i kombinasjon med terapi og tett oppfølging, for å gi pasienter et nytt behandlingsalternativ der tradisjonelle metoder ikke strakk til.
Til syvende og sist bør ketaminbehandling verken mystifiseres eller demoniseres. Det er et verktøy – kraftig, ja, men håndterbart. For enkelte pasienter kan det utgjøre forskjellen mellom liv og død, mellom håp og håpløshet. Samtidig skal det ikke overselges som en “quick fix” for alle problemer. Som en nøytral faglig vurdering: Ketamin representerer et viktig fremsteg innen psykiatrien, der det adresserer et udekket behov (hurtig lindring ved alvorlig depresjon) på en måte ingen andre eksisterende medikamenter gjør. Mytene vi har avlivet, stammer hovedsakelig fra ukunnskap eller forveksling med misbruksscenarier. Fakta taler for seg: med riktig bruk kan ketamin være både effektivt og trygt. Pasienter som vurderer dette bør rådføre seg med kvalifiserte behandlere, stille spørsmål (det er lov å være skeptisk og nysgjerrig!), og lese oppdatert informasjon fra pålitelige kilder. Vi håper denne artikkelen har bidratt til å oppklare noen vanlige misforståelser.
For helsepersonell betyr ketamin et paradigmeskifte i måten vi tenker om antidepressiv behandling – det har gitt oss nye forskningsspor å følge (f.eks. om glutamatsystemets rolle i depresjon og nevroplastisitet). For pasienter og pårørende gir det et nytt håp når alt annet har vært prøvd. “Game changer”, kalte NIMH det , og kanskje er det nettopp det ketamin kan bli – så lenge vi rydder opp i mytene og forholder oss til fakta og evidens.
“Depresjon er en tung bør å bære, men det finnes alltid håp om lindring. Noen ganger kan hjelpen komme fra et uventet hold – som et gammelt narkosemiddel i ny drakt. Ved åpen dialog og forskning i front kan vi sammen sørge for at pasienter får tilgang til det beste fra både gamle og nye behandlingsmetoder.”
Kilder
WHO, 2017: World Health Organization. “Depression: let’s talk” says WHO, as depression tops list of causes of ill health. Presseuttalelse 30. mars 2017. (Depresjon er nå ledende årsak til sykdomsbelastning globalt, >300 millioner rammet).
WHO, 2023: World Health Organization. WHO Model List of Essential Medicines – 23rd List (2023). Geneva: WHO; 2023. (Ketamin er oppført som essensielt legemiddel).
Autran et al., 2025: Ingrid Autran, R.L.S. Folstad, B. Römer et al. “Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon”. Tidsskr Nor Legeforen. 2025; 145(3): ArtikkelID-1234. (Norsk kronikk: Ketamin har rask antidepressiv effekt, fremstår trygt og effektivt; ingen pasienter har misbrukt ketamin etter behandling; gir milde, forbigående bivirkninger; oppsummerer norske erfaringer med ~350 pasienter)
Hasle Åman et al., 2023: Christine M. Hasle Åman, Tor-Morten Kvam, Ole A. Andreassen et al. “Ketamin har god effekt mot depresjon”. Sykepleien Fagutvikling. 2023; 111:e-93592. DOI:10.4220/Sykepleiens.2023.93592. (Artikkel skrevet av sykepleiere/leger ved DPS Østfold: Oppsummerer prosjektet med ketamin. Bekrefter ketamin brukt siden 1970-tallet som trygt anestesimiddel; esketamin godkjent i 2020 i Norge, men ikke innført av Beslutningsforum; flere RCT viser moderat–stor effekt på depresjon, bivirkninger milde og kortvarige; 1500 infusjoner gitt til 170 pasienter på Østfold med gode erfaringer; påpeker fortsatt usikkerhet om langtidseffekt og avhengighet, trenger mer forskning før rutinebehandling).
NIMH, 2024: National Institute of Mental Health. “New Hope for Rapid-Acting Depression Treatment”. Science Highlight, 24. okt 2024. (Nettartikkel: NIMH beskriver ketamin som en “game changer” for alvorlig depresjon med livstruende symptomer; ketamin virker innen timer kontra uker for trad. antidepressiva; noterer bekymringer rundt bivirkninger og misbruk, og NIH sin satsing på sikrere varianter).
NICE, 2022: National Institute for Health and Care Excellence (UK). Technology Appraisal 854: Esketamine nasal spray for treatment-resistant depression. Desember 2022. (NICE-vurdering: konkluderer at esketamin + SSRI/SNRI ikke anbefales i NHS pga. usikker kostnadseffektivitet og begrenset langtidsevidens. Understreker at begrenset pasientgrunnlag i studier og usikker varighet gjør at prisen ikke forsvares. Anbefaler videre forskning).
Anand et al., 2023: Amit Anand, Sanjay J. Mathew, Gerard Sanacora et al. “Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression”. New Engl J Med. 2023; 388(25):2315-2325. DOI:10.1056/NEJMoa2302399 . (Større åpen RCT, 5 sentre i USA. Viser ketamin-infusjoner (2x/uke) er non-inferior til ECT (3x/uke) i løpet av 3 uker for pasienter med TRD uten psykotiske trekk. Responsrater: 55% ketamin vs 41% ECT. ECT ga mer kognitiv svekkelse; ketamin ga mer dissosiasjon. Konklusjon: Ketamin et effektivt alternativ til ECT på kort sikt for denne gruppen).
Nikolin et al., 2023: Stevan Nikolin, Anthony Rodgers, Andreas Schwaab et al. “Ketamine for the treatment of major depression: a systematic review and meta-analysis”. EClinicalMedicine (The Lancet) 2023; 62:102127. DOI:10.1016/j.eclinm.2023.102127. (Meta-analyse av kliniske studier på ketamin og esketamin ved unipolar depresjon. Bekrefter at ketamin gir signifikant antidepressiv effekt sammenlignet med placebo. Funn antyder at racemisk ketamin kan gi noe større effektstørrelse enn esketamin i reduksjon av depresjonssymptomer, og at høyere doser gir sterkere effekt. Bivirkningsprofilen var akseptabel; drop-out grunnet bivirkninger var lav. Konkluderer at ketamin/esketamin er effektive, men at optimal dosering og varighet må ytterligere avklares).
Nye Metoder – Beslutningsforum, 25.08.2025: “Kan ta i bruk ketamin som behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon”. NyeMetoder.no, publisert 25. aug 2025 . (Nyhetssak: Oppsummerer vedtak i Beslutningsforum: Intravenøs ketamin godkjennes innført som mulig behandling ved terapiresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten. Betingelser: Foreløpig kun på sykehus/DPS under studier eller register, inntil mer kunnskap om langtidseffekt foreligger; pasienter må ha prøvd annen godkjent behandling uten tilstrekkelig effekt først; pasientene skal informeres om off-label status. Beslutningen skal revurderes innen utgangen av 2028).
Spaeth, 2023: Lauren Spaeth, DO. “Use of Ketamine in Hospitalized Patients”. The Hospitalist (American College of Physicians/Society of Hospital Medicine), 5. juli 2023. (Kronikk/foredragsreferat: Oppsummerer ketamins medisinske historie og ny bruk. Noterer at ketamin står på WHOs essensielle legemiddelliste; FDA-godkjent 1970 (anestesi) og 2019 (TRD i kombinasjon). Fremhever ketamins sikre profil sammenlignet med forgjenger PCP, og dets brede off-label anvendelser (smerteterapi, hospice mm.). Refererer en anekdote om en pasient med kreft der ketamin drastisk bedret livskvalitet; pas opplevde kun milde hallusinasjoner (“kaninhallusinasjoner” som var hyggelige). Konkluderer med at ketamin er “ekstremt trygt, effektivt og potensielt veldig hjelpsomt” i riktig kontekst, og utfordrer leger til å vurdere ketamin oftere der det passer.).



