Nytt håp for PTSD: når traumer møter ketaminbehandling

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig psykisk tilstand som kan oppstå etter å ha opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Tilstanden kjennetegnes av gjenopplevelser, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperaktivering  (”alarmberedskap”) og negative endringer i tanker og følelser. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil rundt 3,9 % av befolkningen globalt oppleve PTSD i løpet av livet. I kjølvannet av traumer som krig, ulykker eller overgrep kan PTSD medføre betydelig funksjonssvikt, lidelse og økt risiko for andre problemer som depresjon, angst og rusmisbruk.

Standardbehandlingen for PTSD består i dag hovedsakelig av samtaleterapi (for eksempel traumefokusert kognitiv atferdsterapi eller EMDR) og tradisjonelle medikamenter som antidepressiva (SSRI). Disse tilnærmingene hjelper mange, men langt fra alle: En stor andel pasienter oppnår ikke tilstrekkelig bedring med dagens metoder, og medikamentene kan ta mange uker før effekt inntrer. Det er med andre ord et betydelig behandlingsbehov som ikke dekkes fullt ut av nåværende tilbud.

I denne artikkelen ser vi nærmere på en ny og lovende behandlingsmetode: ketaminassistert behandling. Vi undersøker hvordan ketamin – et legemiddel opprinnelig utviklet som bedøvelsesmiddel – de senere år har gitt nytt håp for pasienter med PTSD. Artikkelen baserer seg på et bredt utvalg av anerkjente kilder, både norske og internasjonale (blant annet WHO, NIH, FDA, NIMH, NEJM, The Lancet, NICE, Nature m.fl.). Vi vil se på hvorfor ketamin vekker oppsikt, hvilken vitenskapelig dokumentasjon som foreligger, hvordan behandlingen foregår i praksis, samt vurdere sikkerhet, juridiske rammer og pasienterfaringer.

Ketamin – fra anestesi til nytt håp ved traumer

Ketamin er et legemiddel som har vært kjent siden 1960-tallet, primært brukt som anestesimidler i kirurgi. Det unike med ketamin er at det i lave doser har en raskt innsettende effekt på humør og nevrologiske prosesser. Rundt 2014 kom de første studiene som antydet at ketamin gitt intravenøst kunne gi umiddelbar reduksjon i PTSD-symptomer . Denne oppdagelsen bygde på tidligere funn om ketamins antidepressive virkning: Et enkelt intravenøst “drypp” med ketamin kan redusere depressive symptomer i løpet av timer, selv hos pasienter der andre medisiner har feilet.

Ketamin skiller seg fra tradisjonelle psykofarmaka både i virkningsmekanisme og tidsperspektiv. Mens klassiske antidepressiva virker ved å gradvis modulere serotonin- og andre signalsystemer, påvirker ketamin primært glutamatsystemet i hjernen. Ketamin er en NMDA-reseptorantagonist, noe som utløser en kaskade av biokjemiske endringer – blant annet økning av BDNF (en vekstfaktor for nerveceller) – og dermed økt synaptisk plastisitet, altså hjernens evne til å danne nye forbindelser. Forenklet sagt “omstarter” ketamin visse nevrale nettverk, noe som ser ut til å kunne bryte fastlåste, negative mønstre i hjernen ved depresjon og angstlidelser.

For PTSD-pasienter kan dette bety at hjernen blir mer mottakelig for å bearbeide traumeminner på en ny måte. Mange pasienter beskriver en følelse av at de “kommer ut av tåken” etter ketaminbehandling – at de intense følelsene knyttet til traumet dempes, slik at de klarer å tenke klarere rundt det som har hendt. Dette understøttes av rapporter om at pasientene i tiden rett etter en ketamininfusjon opplever mindre angst og unngåelse, og et nytt perspektiv på traumet.

Virkningsmekanismer og effekter på hjernen

Ketamin induserer et endret bevissthetsnivå i høye doser (derav bruken som anestesi). I lavere, sub-anestetiske doser brukt terapeutisk kan pasienten oppleve en dissosiativ tilstand – en drømmelignende følelse av avstand fra kropp og omgivelser . Dette kan høres urovekkende ut, men i kontrollerte kliniske rammer anses moderat dissosiasjon som ufarlig og ofte forbigående. Interessant nok spekuleres det på om denne effekten faktisk kan være terapeutisk: Ved å midlertidig “koble fra” de vante fryktreaksjonene kan pasienten konfrontere traumatiske minner uten den vanlige overveldende angstresponsen.

Nevrobiologisk ser man at ketamin øker aktiviteten i hjernens glutamatsystem, som igjen fremmer dannelsen av nye synapser mellom hjerneceller. Dette antas å “smøre” hjernens plastisitet, altså gjøre det lettere å etablere nye tanke- og reaksjonsmønstre. En annen studie viste økt funksjonell konnektivitet mellom amygdala og prefrontal korteks parallelt med symptomforbedring. Amygdala er hjernens “fryktsenter”, mens frontallappen hjelper å kontrollere følelsesreaksjoner – sterkere kobling demper trolig den overveldende fryktresponsen.

Summen av dette er at ketamin kan fungere som en katalysator for emosjonell bearbeiding. Det betyr ikke at ketamin i seg selv “sletter” traumeminner eller kurerer PTSD permanent. Snarere kan det gi et vindu der pasienten opplever symptomlette og økt nyansering av traumeminnene, slik at videre terapeutisk arbeid blir mer effektivt. Som en behandler beskrev det: Medisinen kan åpne døren, men det er terapien som hjelper pasienten å gå gjennom den. 

Forskning: hva viser studiene om ketamin ved PTSD?

De siste årene har det kommet flere viktige studier som undersøker ketamin mot PTSD. De første lovende funnene kom i 2014, da Feder et al. (2014) publiserte en studie i JAMA Psychiatry. Denne randomiserte, dobbeltblinde studien inkluderte PTSD-pasienter som fikk én enkelt intravenøs dose ketamin (0,5 mg/kg) eller aktiv placebo (midazolam). Resultatet var oppsiktsvekkende: Allerede 24 timer etter infusjonen viste ketamingruppen en klar reduksjon i PTSD-symptomnivå sammenlignet med placebogruppen (Feder et al., 2014). Effekten var imidlertid kortvarig; symptomene nærmet seg utgangsnivå igjen etter omtrent en uke. Dette la grunnlaget for spørsmålet om gjentatte doser kunne gi mer vedvarende bedring.

I 2021 publiserte Feder et al. (2021) resultatene av den første studien på gjentatte  ketamindoser ved PTSD (American Journal of Psychiatry). Her fikk 30 pasienter med kronisk, alvorlig PTSD enten seks ketamin-infusjoner (0,5 mg/kg) eller seks infusjoner med midazolam (placebo-kontroll) over to uker. Resultatene var overbevisende: Omtrent 67 % av pasientene i ketamingruppen responderte klinisk (≥30 % symptomreduksjon) mot bare 20 % i placebogruppen. Symptomene ble altså betydelig redusert, og for de som responderte var effekten til stede i median ~4 uker før symptomene vendte tilbake. Feder et al. konkluderte med at studien ga det første solide beviset for at gjentatte ketamin-infusjoner kan redusere PTSD-symptomer hos denne pasientgruppen. Samtidig påpekte de at effekten avtok etter noen uker, og at videre forskning bør fokusere på hvordan man kan oppnå mer langvarig forbedring (for eksempel gjennom vedlikeholdsbehandling eller kombinasjon med terapi).

Flere nyere undersøkelser underbygger ketamins potensial ved PTSD. En åpen studie ved Mount Sinai (New York) indikerte dessuten at å kombinere ketaminbehandling med traumefokusert psykoterapi kan gi ekstra sterk og varig symptomforbedring (Feder et al., 2025). Kontrollerte studier på dette er underveis. Oppsummert viser forskningen så langt at ketamin kan gi rask og klinisk meningsfull symptomreduksjon ved PTSD – selv hos pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av andre behandlinger. Effekten inntrer i løpet av timer til få dager. Ulempen er at enkeltbehandlinger ofte har forbigående effekt, men serier av behandlinger kan forlenge varigheten, og kombinasjon med samtaleterapi fremstår lovende for mer varig bedring.

Slik foregår ketaminbehandling i praksis

Hvordan gjennomføres en ketaminbehandling rent praktisk? Det vanligste er å gi ketamin som en intravenøs infusjon i en dose langt lavere enn det som brukes i narkose. Typisk dosering for psykiske lidelser er 0,5 mg per kg kroppsvekt, administrert over ca. 40 minutter. Pasienten sitter/ligger i en behagelig stol eller seng i et skjermet, rolig rom mens infusjonen pågår. Ved Synapseklinikken i Oslo, en ledende privatklinikk som tilbyr ketaminassistert terapi, skjer dette nettopp slik: infusjon over ~40 minutter i trygge, komfortable omgivelser under kontinuerlig overvåking av kvalifisert helsepersonell. Før oppstart blir pasienten nøye vurdert av lege og psykolog for å sikre at behandlingen er egnet og trygg.

Under infusjonen merker pasienten ofte en lett, drømmelignende dissosiasjon. Sanseinntrykk kan forandres (farger, lyder, tidsfølelse), men dette er forbigående. Personalet overvåker kontinuerlig puls, blodtrykk og oksygen, og sørger for at alt foregår trygt. Når infusjonen er ferdig (etter ~40 min), kommer pasienten til klar bevissthet i løpet av få minutter. Deretter hviler man til observasjon i ca. 30–60 minutter, inntil akutte effekter har gitt seg. Pasienten bør unngå å kjøre bil samme dag.

Antall behandlinger varierer: Mange gjennomgår en serie på ca. 4–6 infusjoner over et par uker før effekt evalueres. Noen får deretter vedlikeholds-“boostere” med lengre mellomrom ved behov. Behandlingen kombineres alltid med samtaler og terapi underveis og i etterkant, for å forlenge effekten og hjelpe pasienten å omsette forbedringen i varig bedring .

Sikkerhet og bivirkninger

Gitt i kontrollerte doser av helsepersonell er ketamin et trygt medikament. I PTSD-studier er det ikke sett alvorlige komplikasjoner. Blodtrykk og puls kan øke noe under infusjonen, men dette tolereres vanligvis godt med nøye monitorering. Vanlige bivirkninger inkluderer kortvarig svimmelhet, desorientering, kvalme, økt blodtrykk/puls og mild dissosiasjon under infusjonen. Noen blir trøtte eller får hodepine senere samme dag, men alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Når det gjelder avhengighetspotensial, skiller man rekreasjonsmisbruk fra kontrollert medisinsk bruk. Under medisinsk tilsyn og i terapeutiske doser anses ikke ketamin å være vanedannende. Medikamentet gis kun i klinikken med pauser mellom doser, så risiko for misbruk eller toleranseutvikling er svært lav. Likevel unngår man unødig hyppig/langvarig bruk inntil mer kunnskap om langtidsvirkninger foreligger.

Juridisk rammeverk og tilgjengelighet i Norge

Ketamin er per i dag kun formelt godkjent som anestesimiddel i Norge, så bruk ved PTSD er off-label  (utenfor godkjent indikasjon, med informert samtykke). I EU/USA er en nesespray med esketamin (S-ketamin) godkjent for behandlingsresistent depresjon, men ingen medikamenter er ennå godkjent spesifikt for PTSD.

I Norge foregikk ketaminbehandling frem til nylig kun som forskningsprosjekter og i privatklinikker (f.eks. Synapseklinikken, Axonklinikken). Et gjennombrudd kom i august 2025, da Beslutningsforum for Nye Metoder vedtok å innføre ketamininfusjoner i offentlig sykehusbehandling for terapiresistent depresjon. Norge ble dermed først i verden til å implementere ketamin nasjonalt i psykisk helsevern. Vedtaket gjelder depresjon, men åpner for muligheten til bruk ved PTSD i fremtiden hvis forskning støtter det. Pasientene skal følges nøye i registre/studier og informeres om at behandlingen er off-label.

Foreløpig må PTSD-pasienter oppsøke private tilbud eller delta i studier for å få ketaminbehandling, men utviklingen er lovende. Etter hvert som dokumentasjonen øker, vil retningslinjer nasjonalt og internasjonalt kunne oppdateres. Fagmiljøene er i økende grad åpne for slike nye tilnærminger, gitt det store udekkede behovet blant PTSD-pasienter.

Pasientenes erfaringer og resultater

Erfaringene fra pasienter som har forsøkt ketamin gir et innblikk i hvilken forskjell behandlingen kan gjøre. I studien til Feder et al. (2021) rapporterte ketaminpasientene om færre og mindre intense mareritt og flashbacks, redusert unngåelse av traumepåminnere, og økt evne til å føle glede og nærhet til andre. Flere pasienter opplevde at de klarte ting de tidligere aktivt unngikk (for eksempel å besøke steder knyttet til traumet), og de beskrev en indre ro og et pusterom fra konstant alarmberedskap.

Samtidig responderer ikke alle på ketamin. I studier ser man at 20–30 % av pasientene ikke oppnår tilfredsstillende bedring (Feder et al., 2021), uten at man fullt ut forstår hvorfor. Forskning pågår for å identifisere prediktorer for hvem som har best nytte. Uansett rapporterer mange pasienter en opplevelse av “livet tilbake” i uker etter ketamin – de får kanskje sove ordentlig igjen, marerittene slipper taket, og de orker gradvis å engasjere seg i hverdagsaktiviteter. En norsk klinikk rapporterer at om lag 75 % av pasientene får forbedret livskvalitet etter ketaminbehandling .

Både behandlere og pasienter understreker at ketamin ikke er en alene-”kur”, men en døråpner: Varig bedring krever at pasienten selv går gjennom døren med videre terapi og egeninnsats. Derfor kombineres ketamin alltid med psykoterapi og oppfølging for å konsolidere effekten.

Konklusjon: et nytt kapittel i traumebehandling

Ketamin representerer et av de mest spennende fremskrittene innen PTSD-behandling på lang tid. Fra å være et nisjepreget anestesimiddel har det blitt en “rapid-acting” psykiatrisk behandling som utfordrer tradisjonelle dogmer i feltet. Forskningen så langt – inkludert solide randomiserte studier – viser at ketamin kan gi rask og ofte betydelig symptomlindring, selv hos pasienter der lite annet har hjulpet. For mange gir dette nytt håp: håp om å slippe konstante mareritt og gjenopplevelser, håp om igjen å kunne fungere i hverdagen, og håp om at traumet ikke lenger behøver å dominere livet.

Samtidig må ketamin tas i bruk med klokskap. Som vi har diskutert, ser ketamin ut til å fungere best som en del av en helhetlig tilnærming – det magiske skjer i samspillet mellom medikamentet og den psykologiske behandlingen rundt. Klinikker som Synapseklinikken har forstått dette og legger til rette for at infusjonsbehandlingen alltid kombineres med trygg oppfølging og terapi. Helsemyndighetenes nylige åpning for ketamin ved depresjon i Norge er også et skritt i riktig retning. Denne beslutningen har blitt omtalt som et “historisk gjennombrudd”, og for den enkelte pasient kan det utgjøre nettopp et gjennombrudd – fra håpløshet til nytt livsmot.

Vi står nå ved begynnelsen av et nytt kapittel innen traumebehandling. Nytt håp for PTSD er ikke lenger bare en visjon – det er i ferd med å bli virkelighet for mange pasienter, i møtet mellom traumer og ketaminassistert behandling. Med videre forskning og erfaring vil ketamin forhåpentligvis befeste sin plass som et verdifullt verktøy i behandlingen av PTSD, til stor gagn for dem som tidligere sto uten noe håp.

Kilder

1. WHO (2024) – Post-traumatic stress disorder: Fact Sheet. World Health Organization, 27. mai 2024. WHO faktaark om PTSD.

2. Krystal JH et al. (2017) – It is time to address the crisis in the pharmacotherapy of PTSD: A consensus statement of the PTSD Psychopharmacology Working Group. Biological Psychiatry, 82(7): e51–e59. DOI:10.1016/j.biopsych.2017.03.007.

3. Feder A et al. (2014) – Efficacy of intravenous ketamine for treatment of chronic PTSD: a randomized clinical trial. JAMA Psychiatry, 71(6): 681–688. DOI:10.1001/jamapsychiatry.2014.62.

4. Feder A et al. (2021) – A randomized controlled trial of repeated ketamine administration for chronic PTSD. American Journal of Psychiatry, 178(2): 193–202. DOI:10.1176/appi.ajp.2020.20050596.

5. Beaglehole B et al. (2025) – Ketamine for treatment-resistant post-traumatic stress disorder: double-blind active-controlled randomized crossover study. BJPsych Open, 11(6): e230. DOI:10.1192/bjo.2025.10854.

6. Feder A et al. (2025) – Combining ketamine infusions and written exposure therapy for chronic PTSD: An open-label trial. Journal of Clinical Psychiatry, 86(2): 24m15622. DOI:10.4088/JCP.24m15622.

7. Duek O et al. (2023) – Long term structural and functional neural changes following a single infusion of ketamine in PTSD. Neuropsychopharmacology, 48: 1648–1658. DOI:10.1038/s41386-023-01606-3.

8. Mount Sinai (2021) – New Discoveries in the Use of Ketamine for PTSD. Icahn School of Medicine at Mount Sinai, publisert 2021. (Nyhetsartikkel med sammendrag av ketaminforskning, pasienterfaringer og mekanismer.)

9. Synapseklinikken (u.å.) – Informasjonsside: “Ketamin behandling i Oslo hos Synapseklinikken” (beskrivelse av behandling, effekt og bivirkninger). Synapseklinikken.no.

10. Axonklinikken (2025) – Blogginnlegg: “Historisk gjennombrudd: Offentlig godkjenning av ketaminbehandling”. Axonklinikken, publisert 25. aug 2025. (Les artikkelen).

11. Autran I. mfl. (2025) – Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon – fremtidsutsikter. Tidsskrift for Den norske legeforening, 26.03.2025 (kronikk). (Diskuterer ketaminbehandling ved depresjon, inkludert norske erfaringer og referanser til PTSD-behandling.)

12. Albott CS et al. (2022) – Effects of intranasal (S)-ketamine on Veterans with co-morbid treatment-resistant depression and PTSD: a retrospective case series. EClinicalMedicine, 48: 101426 (juni 2022). DOI:10.1016/j.eclinm.2022.101439.